Redigerer
Leiermål
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Straffeutmålinger== Kvinner som ble dømt for tredje gangs leiermål fikk piskestraffer og menn ble i slike saker enten dømt til døden eller måtte tåle en kombinasjon av fengselsstraff og inndragning av formue. For hor mellom to som var gift hver på sin kant (såkalt dobbelthor) var straffen inndragning av formue. Halve boet/formuen ble inndradd til fordel for kongens kasse. Den andre halvdelen fikk den uskyldige ektefellen beholde. For andre gangs forbrytelse ble gifte foreldre dømt til forvisning fra stiftet eller amtet. Dersom de forbrøt seg en tredje gang, kunne de forvente dødsstraff. De som ble dømt for leiermål i forbudte ledd, dvs. også mellom personer som hadde slektskap i form av å være søskenbarn, tremeninger eller var i svogerslekt, fikk formuesstraff med tillegg av straffearbeid i to til fire år. Om noen forbrøt seg en gang nummer to på tilsvarende vis, var det dødsstraff som ventet. Blodskam ble straffet med døden. Blodskam var definert ikke bare som barn som fikk barn med en forelder eller et søsken, men innbefattet også søskenbarn, tremenning og andre slektninger, også de som var inngiftet. Dødsdømte kunne anke til kongen. Om de ble benådet, ble som regel dødsstraffen omgjort til livsvarig straffearbeid.<ref>http://www.disnorge.no/ho/kb.pdf</ref> Den mest alvorlige straffen ble idømt hvis en gift kvinne og en gift mann hadde et utenomekteskapelig forhold. Ifølge loven skulle disse synderne, hvis de ikke avsluttet forholdet, dømmes hardt. Mannen skulle halshugges og kvinnen skulle legges i en sekk og druknes.<ref>http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/1740/1/thesis.pdf</ref> Hvis man hadde hatt tredje gangs leiermål, skulle kvinnen piskes offentlig, mens mannen ble halshugd. (Forordningen av 1619) I 1767 ble det offentlige skriftemålet i forbindelse med simpelt leiermål opphevet, og straffen omgjort til åtte dagers fengsel. For rikfolk var det mulig å kjøpe seg fri fra denne straffen, men det var dyrt, ti riksdaler, tilsvarende nesten 10 000 kroner i dagens pengeverdi. For unge tjenestejenter som hadde en årslønn på 1 daler, var det umulig å betale en slik bot. I prinsippet forble leiermål straffbart i norsk lov (straffeloven § 379) frem til 1972, men lovbestemmelsen var sovende de siste tiårene den eksisterte.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon