Redigerer Landboreformene (avsnitt)

=== Kronprins Frederik imøtekom kritikken fra godseierne ===
[[Fil:Frederick arbeider.jpg|thumb|300px|«Frederick arbeider». Satirisk stikk fra 1790. Kronprins Frederik arbeider på landboreformene. Visdomsgudinnen Minerva står med et lys ved hans side. Bak ham står gudinnen Alethia som holder sannhetens fakkel. I bakgrunnen tidens vingede gud som drar fremtidens slør til side. Til høyre misunnelsens gustne furie Avind, med en samling satiriske skrifter i hånden.]]
Kronprinsens løsning på dette var en lovforordning som han offentliggjorde den [[25. mars]] [[1791]]. I Kilde 13.6 er denne nedtegnet og her fastsatte kronprins Frederik noen rammer for hoveriet som han mente skulle fortsette i en litt mindre og moderat mengde.

På side 103 – 104 i ''Danmark under forvandling'' sees en debatterende brevutveksling hvor en godseier så seg utilfreds med den foreslåtte bondefrigjøringen.
I kilde 10.1, skrev embetsmann [[Henrik Stampe]] sin oppfatning av bondefriheten.
{{Sitat|Det kan ikke nægtes, at jo det alt for stærke bånd, som er lagt på bondestanden, kan have adskillelige følger, og at det rimeligvis ville være mere fordelagtigt for folkemængden, om bondestanden blev tilstået nogen større frihed|}}
Henrik Stampe uttrykte tydelig de fordelene som ville fremkomme ved en bondefrigjøring og skrev også følgende:
{{Sitat|Det er vist at en godsejer, som begriber og indser sin egen virkelige fordel, behandler sine bønder som sine egne børn og gør sig en fornøjelse af at bidrage til deres bedste og velgående|}}

Henrik Stampe prøvde å overbevise andre om fordelene ved frie bønder og forsøkte å peke på en del retningslinjer og gode råd til godseierne. Henrik Stampe var fysiokrat og overbevist om at med større frihet ville bonden dyrke opp mer jord og dermed øke velstanden.

Henrik Stampe fikk et svar fra godseieren Hoger Rosenkrantz (Holger Rosenkrantz ?).<ref>Hoger Rosenkrantz brev er kilde 10.2 i ''Danmark under forvandling'' s. 104 øverst.</ref>
Denne godseieren mente at hvis bonden fikk frie tøyler ville det oppstå problemer med den frie vandringen de ville foreta. Det ville oppstå familie-og nabokrangler og bøndene ville vandre fra gods til gods mot sin familie og venners vilje. Rosenkrantz mente at det ville oppstå uorden og splittelse og at man med denne friheten ville miste disiplinen og arbeidsinnsatsen. Hvis bonden kunne gjøre som han ville kunne ingen godseier få ham i ordentlig arbeid, da han rett og slett ville forlate godset dersom noe gikk ham i mot. Rosenkrantz var av den overbevisning at bonden ville misbruke sin frihet. Han skrev følgende i sitt brev til embedsmannen:
{{Sitat|..derom understår jeg mig ikke at udlade mig videre end at befrygte, slig frihed blev misbrugt og godserne forladte|}}
Det var klart at godseierne var de tapende i det politiske spillet, da de ved reformene mistet autoritet og makt overfor sine undersåtter. Dette viser også at uten kronprins Frederiks reformvennlige syn ville godseierne ha stått for sterkt til at man kunne innføre reformene.

Rett etter avskaffelsen av stavnsbåndet på slutten av 1700-tallet fant det sted en omfattende avvikling av hoveriet i Danmark, delvis ved overgang til selveie og delvis ved lokale avtaler mellom festebønder og godseiere.