Redigerer Kyros den store (avsnitt)

== Politikk og forvaltning ==
[[Fil:Bust of Cyrus from Duesternstrasse 43-51, Hamburg.jpg|thumb|right|Byste av Kyros den store fra 1600-tallet i [[Hamburg]], [[Tyskland]].]]
Kyros opprettet et rike som besto av flere stater styrt fra fire hovedsteder: [[Pasargadae]], [[Babylon]], [[Susa]] og [[Ekbatana]]. Han tillot et visst selvstyre innenfor hver stat i form av et system med [[satrap]]er. Et satrapi var en administrativ enhet, vanligvis organisert på geografisk grunnlag. En satrap var en guvernør eller vasallkonge som administrerte regionen, i tillegg eller i egen person en general som førte tilsyn med rekrutteringen av militære avdelinger, og en statssekretær som administrerte offisielle nedtegnelser. 

I løpet av sitt styre kontrollerte Kyros et enormt område av erobrede kongeriker, organisert gjennom satrapier. Ytterligere organisering av nyerobrede områder inn provinser styrt av satraper ble fortsatt av Kyros’ etterfølger Dareios I den store. Kyros’ rike var basert på tributter og [[verneplikt]]ige fra mange deler av riket.<ref>Curtis, John; Reade, Julian; Collon, Dominique (1995): [https://books.google.com/?id=BLGfAAAAMAAJ&q=Conscripts+and+tributes+in+achaemenid+empire&dq=Conscripts+and+tributes+in+achaemenid+empire ''Art and empire''], The Trustees of the British Museum by British Museum Press. ISBN 978-0-7141-1140-7.</ref>

Med sin militære dyktighet opprettet Kyros en organisert hær som omfattet elitestyrken kjent som [[Udødelige (Persia)|«de udødelige»]], bestående av rundt 10 000 veltrente soldater.<ref>Reese, M (13 november 2014): [https://www.ancient-origins.net/history/immortals-elite-army-persian-empire-never-grew-weak-002321 «The Immortals: An elite army of the Persian Empire that never grew weak»], ''Ancient Origins''</ref> Han opprettet også et velfungerende [[postvesen|postsystem]] over hele riket, basert på flere stasjoner for videre transport, kalt for ''chapar-khaneh''.<ref>[https://www.google.no/books/edition/In_the_Kingdom_of_the_Shah/DEBFAAAAYAAJ?hl=en&gbpv=1&dq=chapar+khaneh&pg=PA107&printsec=frontcover Edward Treacher Collins: «Chapar-khaneh», ''In the kingdom of the shah'' (1896)]</ref><ref>Herodotos, bind 4, bok 8, vers 98; Briant, Pierre (2006): [https://books.google.com/?id=lxQ9W6F1oSYC&pg=PA62&dq=From+Cyrus+to+Alexander%3B+a+History+of+the+Persian+Empire+postal+service#v=onepage&q&f=false ''From Cyrus to Alexander; a History of the Persian Empire''], Eisenbrauns, ISBN 9781575061207, s. 62–64.</ref>

Kyros’ erobringer innledet en ny tidsalder av imperiebygging hvor en enorm supermakt bestående av mange land, folk, religioner og språk ble styrt av en enkel administrasjon ledet av en sentralregjering. Denne systemet varte i århundrer og ble opprettholdt av senere riker, både det invaderende [[Selevkideriket]] mens de kontrollerte Perserriket, og senere iranske [[dynasti]]er som [[Partia]] og [[Sasanideriket]].<ref> Wilcox, Peter; MacBride, Angus (1986): ''Rome's Enemies: Parthians And Sassanid Persians'', Osprey Publishing, ISBN 0-85045-688-6, s. 14.</ref>

Da [[Shirin Ebadi]] mottok sin [[Nobels fredspris]] i 2003 trakk hun frem Kyros den store ved å si: «''Jeg er iransk, en etterkommer av Kyros den store. Denne keiseren proklamerte på høyden av sin makt for 2 500 år siden at han «ville ikke styre over folket om de ikke ønsket det». Han lovte å ikke tvinge noen person til å endre sin religion og tro, og garanterte frihet for alle. Kyros den stores lover burde studeres i menneskerettighetenes historie.''»<ref>Ebadi, Shirin (10. desember 2003): [https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/2003/ebadi-lecture-e.html ''In the name of the God of Creation and Wisdom''], tale ved seremonien til Nobels fredpris.</ref>

Kyros ble kjent for sin nytenkning når det gjaldt byggeprosjekter; han utviklet teknologier han fant hos erobrede kulturer, og tok dem i bruk da Pasargadaes palasser ble reist. Han var også kjent for sin kjærlighet til hage- og parkanlegg. Nyere utgravninger og arkeologiske undersøkelser fant spor etter Pasargadaes persiske hage og et nettverk av overrislingsanlegg og vannkanaler. I Pasargadae lå to storslåtte palasser omgitt av en kongelig park og vidstrakte formelle hager; deriblant Paradisia, inngjerdet av en mur med over tusen meter kanaler av utskåret [[kalkstein]], formet for å fylle små bassenger for hver 16. meter og vanne både vill flora og hageplanter. Utformingen av Paradisia var enestående og ble senere mønster for mange parkanlegg både i oldtiden og moderne tid.<ref>Rezaeian, Farzin (2004): ''Persepolis Recreated'', bok og DVD, Publisher: NEJ International Pictures; ISBN 978-964-06-4525-3</ref>

Den engelske legen og filosofen Thomas Browne skrev en [[avhandling]] kalt ''The Garden of Cyrus'' («Kyros’ hage») i 1658, hvor Kyros skildres som en [[arketype|arketypisk]] «klok hersker». Det skjedde under [[Protektoratet]] da [[Oliver Cromwell]] styrte Storbritannia.<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/The_Garden_of_Cyrus ''The Garden of Cyrus''], fullstendig tekst</ref>