Redigerer Kunstig intelligens (avsnitt)

== Autonome kjøretøy ==
{{main|Autonome kjøretøy}}
Autonome kjøretøy bruker KI teknologi for å hjelpe eller erstatte føreren av et kjøretøy som en [[bil]], [[Jernbanetog|tog]], [[båt]], [[fly]], [[rakett]] og [[Militære kjøretøy|militærkjøretøy]]. Autonomi innebærer at kjøretøyet er ansvarlig for alle oppfatnings-, overvåkings- og kontrollfunksjoner. I tillegg til KI inkluderer teknologien bruker man spesialbygde [[kjøretøy]], [[kart]] og overvåkingssystemer. Autonomi byr på forskjellige problemer for land, luft eller sjø. De største utfordringene er andre kjøretøyer, mennesker og dyr som beveger seg.

=== Militære kjøretøy ===
[[Fil:Gladiator 240G.jpg|miniatyr|Gladiator TUGV]]
Utviklingen av KI styrte kjøretøy startet på 1980-tallet innen den [[Militærvesen|militære]] sektoren, men etter hvert som kontrollteknologiene ble forbedret og kostnadene falt, utvidet bruken seg til mange ikke-militære formål.

I militær sammenheng brukes kjøretøy på land, i luften, på og under vann. Disse blir ofte omtalt som [[Drone|droner]]. Nå bruker over 100 land droner i militære sammenhenger. Militære ubemannede kjøretøyer brukes til [[Overvåkning|overvåking]], [[rekognosering]], [[minerydding]], [[logistikk]] og noen autonome fartøyer er også utstyrt med [[Våpen|våpensystemer]] for forsvar og angrep. [[USA]], [[Israel]], [[Iran]], [[Tyrkia]] og [[Kina]] har vært betydelige militære-drone produsenter. Etter 2020-tallet har Kinas fremskritt innen droneteknologi og produksjon økt betraktelig, forsterket av markedsetterspørselen fra [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|den russiske invasjonen av Ukraina]] og [[Krigen i Gaza 2023–2025|Israel-Gaza-konflikten]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.techtarget.com/iotagenda/definition/drone|tittel=What is a Drone? {{!}} Definition from TechTarget|besøksdato=2025-03-29|språk=en|verk=Search IoT}}</ref>

'''Biler'''
[[Fil:Ruter Oda.jpg|miniatyr|Oda, en selvkjørende buss i regi av [[Ruter]] i [[Oslo]]]]
KI blir stadig mer benyttet i [[Bil|biler]] til å hjelpe og overvåke føreren, av enkelte omtalt som [[Autonom bil|førerløse biler]]. Det finnes også selvkjørende skyttelkjøretøy som brukes til å transportere [[Passasjer|passasjerer]] eller gods mellom faste steder. De opererer gjerne på korte distanser og brukes i ulike sammenhenger, som på [[Flyplass|flyplasser]] hvor de transporterer passasjerer mellom terminaler, parkeringsplasser og fly. Det finnes også en rekke byer som har små autonome skyttelbusser som kjører faste ruter som en del av [[Kollektivtrafikk|kollektivsystemer]]. Det første pilotprosjektet med førerløse skyttelbusser i Norge ble lansert på [[Kongsberg]] i 2018. Etter dette har en rekke norske byer som [[Oslo]], [[Gjøvik]] og [[Drammen]] skyttelbusser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theverge.com/2015/9/15/9332755/google-self-driving-car-lights-patent|tittel=Google self-driving car patent reveals how you’ll let AI take the wheel|besøksdato=2025-03-29|dato=2015-09-15|fornavn=Chris|etternavn=Ziegler|språk=en-US|verk=The Verge}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://bussmagasinet.no/fremtiden-forerlos-ogsa-bussene/|tittel=Fremtiden kan bli førerløs - også for bussene|besøksdato=2025-03-29|dato=2016-04-27|fornavn=Tom|etternavn=T|språk=nb-NO|verk=Bussmagasinet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.laagendalsposten.no/nyheter/kongsberg/trafikk/skal-teste-forerlos-buss-med-sjafor/s/5-64-231964|tittel=(+) Skal teste førerløs buss - med sjåfør|besøksdato=2025-03-29|dato=2016-08-25|fornavn=Tonhild S.|etternavn=Strand|språk=no|verk=Laagendalsposten}}</ref>

Autonome lastebiler er det også forsket og testet mye på. De benyttes ennå kun på lukkede områder. Bedrifter som satser på førerløse lastebiler kan redusere kostnadene massivt, menneskelige sjåfører ville ikke lenger være nødvendig og produktiviteten ville øke, ettersom den førerløse lastebilen ikke trenger å hvile. I Norge har selskapet [[Brønnøy Kalk]] inngått en avtale med [[Volvo Lastvagnar|Volvo]] og seks selvkjørende lastebiler har siden 2019, etter en vellykket testperiode, transporterer og losse kalkstein helt automatisk.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Exploring the Role of Autonomous Trucks in Addressing Challenges within the Trucking Industry: A Comprehensive Review|publikasjon=Systems|doi=|url=https://www.mdpi.com/2079-8954/12/9/320|dato=|fornavn=Hasiri,|etternavn=Ali|etternavn2=Amirhassan|fornavn2=Kermanshah,|serie=9|språk=en|bind=12|issn=2079-8954|besøksdato=2025-03-29}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://techcrunch.com/2023/05/25/applied-intuition-to-buy-autonomous-trucking-spac-embark-for-71m/|tittel=Applied Intuition to buy autonomous trucking SPAC Embark for $71M|besøksdato=2025-03-29|dato=2023-05-25|fornavn=Rebecca|etternavn=Bellan|språk=en-US|verk=TechCrunch}}</ref>

=== Fly ===
[[Fil:EuroHawk Landing ETSI 2011.jpg|miniatyr|EuroHawk-drone]]
Et [[Autonomt luftfartøy|ubemannet luftfartøy]] (''Unmanned aerial vehicle'', UAV), vanligvis kjent som en [[drone]], er et fly uten menneskelig pilot eller mannskap om bord, men er fjernstyrt eller autonomt.

Disse inkluderer dronefotografering, [[miljøovervåking]], [[Skogbrann|skogbrannovervåking]], [[Elv|elveovervåking]], [[Politi|politiovervåking]], etc. Ulike bransjer prøver ut leveringsdroner til å frakte pakker, medisinske prøver og mat. I Norge har en rekke firmaer drevet prøveprosjekt med leveringsdroner. For eksempel har Volocopter i 2021 drevet transport fra [[Filipstad (Oslo)|Filipstad]] i [[Oslo]] til [[Fornebu]] med sine VoloDroner. Den kan frakte en standard [[europall]] med en last på inntil 200 kg, rekkevidde på 40 km og en marsjfart på 80 km/t. [[Griff Aviation]] har spesialisert seg på utvikling av tungløftdroner med stor kapasitet. Flere har også testet bruk av drone til å frakt av medisinske prøver, som til [[St. Olavs hospital]] i [[Trondheim]] fra underavdelingen [[St. Olav - Røros|Røros]]. [[Posten Bring|Posten]] har også testet droner for levering av medisinske prøver og pakker. De har gjennomførte de et forsøk med å frakte vannprøver fra [[Snåsa]] til [[Namsos]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/sendte-koronaprove-med-drone-fra-roros-til-trondheim-1.15768328|tittel=Her sendes koronaprøven på en 120 kilometers dronereise|besøksdato=2025-03-29|dato=2021-12-12|fornavn=Kirsti|etternavn=Kringstad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mtlogistikk.no/db-schenker-drone-peter-stangeland/schenker-ser-etter-norske-dronekunder/539136|tittel=Schenker ser etter norske dronekunder|besøksdato=2025-03-29|dato=2020-12-10|fornavn=Øyvind|etternavn=Ludt|språk=nb-NO|verk=www.mtlogistikk.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bring.no/magasinet/innovasjon-og-barekraft/posten-og-bring-tester-droneleveranser|tittel=Posten og Bring tester droneleveranser|besøksdato=2025-03-29|dato=2022-10-26|etternavn=Bringnorge|språk=nb|verk=bring.no}}</ref>

=== Fartøy ===
[[Fil:Arabian Fox MAST-13 USV attached to Task Force 59 conducts surveillance in the Arabian Gulf.jpg|miniatyr|Arabian Fox, U.S. Naval Forces]]
Det finnes er rekke [[Autonom overflatefartøy|ubemannet overflatefartøy]] (''Unmanned Surface Vehicle'', USV) med forskjellige formål. Det er også [[Autonom undervannsfarkost|autonome undervannsfartøy]] (''Autonomous underwater vehicle'', [[AUV]]) som [[Hugin AUV|Hugin]] en farkost utviklet og produsert av [[Kongsberg Maritime]]. Et annet norsk firma er [[Blueye Robotics]] har utviklet og produsert [[Undervannsdrone|undervannsdroner]] til bruk for hobbymarkedet og det profesjonelle marked.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/selvgaende-undervannsubater/259368|tittel=Selvgående undervannsubåter|besøksdato=2025-03-29|dato=2006-12-08|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.kongsberg.com/discovery/autonomous-and-uncrewed-solutions/auv/hugin/|tittel=HUGIN (AUV)|besøksdato=2025-03-29|språk=en|verk=www.kongsberg.com}}</ref>

Området utvikler seg raskt og det kommer stadig nye bruksområder og intelligensen utvikler seg også. I Norge brukes de mest til [[miljøovervåking]], [[Kart|kartlegging]] av sjøbunnen ([[hydrografi]]) og innen [[forskning]]. [[Amsterdam]] har fått verdens første flåte av autonome båter som skal frakt gods på [[Kanal (vannvei)|kanalene]] i [[Nederland]]. Norske [[Clean Sea Solutions]] har utviklet «Aquadrone» som samle sammen søppelet på overflaten og frakter det til en annen drone, «Aquapod», som tar imot søppelet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/drona-fra-trondheim-skal-rydde-opp-soppel-fra-havet-_-solgt-til-singapore-1.17151989|tittel=Drona fra Trondheim skal rydde opp søppel fra havet – solgt til Singapore|besøksdato=2025-03-29|dato=2024-12-07|fornavn=Trond Odin Myhre|etternavn=Johansen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
[[Fil:2023-05 MF Estelle 01.jpg|miniatyr|MF «Estelle», passasjerferje i [[Stockholm]], [[Sverige]]]]
Det eksistere autonome [[Lastebåt|frakteskip]] og [[Ferje|ferjer]]. Autonome lasteskip er fartøyer som transporterer enten [[Container (transport)|containere]] eller [[bulklast]] over navigerbart farvann med liten eller ingen menneskelig interaksjon. [[MV «Yara Birkeland»]] er verdens første helelektriske og autonome containerskip og la ut på sin første tur i november 2021. Fartøyet som er 79,5 meter langt og har en lastekapasitet på 120 [[TEU]]. Det har kunstige intelligensen og autonome teknologien utviklingen av [[Kongsberg Maritime]]. I de første årene av kommersiell drift har det imidlertid vært krav om at mannskap er om bord for å overvåke og sikre trygg drift. Målet er at skipet gradvis skal overgå til full autonom drift etter hvert som teknologien og regelverket utvikler seg. [[Asko (norsk selskap)|Asko]] har utviklet batterielektriske autonome [[roroskip]] som brukes til transport av konteinere over [[Oslofjorden]], fra [[Moss]] til [[Horten]]. De to fartøyene er fortsatt bemannet etter som ikke regelverket ennå tillater at det ikke er mennesker tilstede.<ref>{{Kilde www|url=https://www.yara.com/corporate-releases/yara-selects-norwegian-shipbuilder-vard-for-zero-emission-vessel-yara-birkeland/|tittel=YARA selects Norwegian shipbuilder VARD for zero-emission vessel Yara Birkeland {{!}} Yara International|besøksdato=2025-03-29|dato=2021-11-22|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2021-11-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211122123745/https://www.yara.com/corporate-releases/yara-selects-norwegian-shipbuilder-vard-for-zero-emission-vessel-yara-birkeland/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://asko.no/kontakt-oss/vare-asko-selskap/asko-maritime-as/|tittel=ASKO MARITIME AS|besøksdato=2025-03-29|språk=no|verk=ASKO}}</ref>

Det er flere prosjekter på gang med ferjer, som i Trondheim hvor «MilliAmpere 2» har krysset kanalen mellom Ravnkloa og Vestre Kanalkai siden 2024. [[Fjord1]] har et prosjekt med fire store autonome bilferjer som skal operere på strekningen [[Ferjesambandet Lavik–Oppedal|Lavik–Oppedal]] i [[Sognefjorden]] fra 2028. Detter vil bli verdens første autonome bilferger. [[Hurtigruten]] skal utvikle nye utslippsfritt skip, ''Sea Zero'', som også skal ha muligheter for autogen drift og er planlagt sjøsatt innen 2030.<ref>{{Kilde www|url=https://www.milliampere.no/|tittel=milliAmpere 2|besøksdato=2025-03-29|språk=nb|verk=www.milliampere.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/avtalen-klar-om-verdens-forste-autonome-ferge-den-kommer-pa-vestlandet/542201|tittel=Avtalen klar om verdens første selvkjørende ferge – kommer på Vestlandet|besøksdato=2025-03-29|dato=2024-01-10|fornavn=Jarle|etternavn=Skoglund|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hurtigruten.com/nb-no/om-oss/barekraft/sea-zero|tittel=Sea Zero {{!}} Hurtigruten NO|besøksdato=2025-03-29|verk=www.hurtigruten.com}}</ref>