Redigerer Kosovokrigen (avsnitt)

===Våpenhvile===
[[Fil:Нато бомбе изазивале еколошку катастрофу у Новом Саду.jpeg|thumb|[[Novi Sad]] etter flyangrep fra NATO.]]
Slobodan Milošević undertegnet 10. juni en fredsavtale som innebar at jugoslaviske styrker ble trukket ut av Kosovo. Fredsavtalen avvek noe fra Rambouillet-avtalen, ved at den ikke forlangte adgang for utenlandske styrker til hele Jugoslavias territorium, samt at Kosovo formelt skulle stå under FNs, ikke NATOs administrasjon.<ref name="Herring" /><ref name="EideEB" /> NATO tok i praksis hatt kommandoen over det som formelt har vært FNs administrasjon i Kosovo i perioden som har fulgt.

NATOs bombing stanset etter avtalen fremforhandlet av [[Martti Ahtisaari]] og [[Viktor Tsjernomyrdin]] 2. juni (også kjent som Kosovo-avtalen av 4. juni). Prinsippene for avtalen ble lagt av G8 og utarbeidet i detalj av Ahtisaari og Tsjernomyrdin i forhandling med USAs viseutenriksminister [[Strobe Talbott]].<ref name="Webber" /> Denne avtalen ble supplert av en militær-teknisk avtale mellom Jugoslavia og NATO 9. juni, og Sikkerhetsrådets resolusjon 1244 10. juni (Kina avsto fra å stemme). Resolusjon 1244 la Jugoslavias territorielle integritet til grunn og opprettet [[FNs midlertidige administrasjon i Kosovo|UNMIK]]. De serbiske styrkene ble trukket ut og [[KFOR]] rykket inn 12. juni. Etter avtale av 21. juni skulle UCK avvæpnes og demobiliseres, og UCK ble offisielt oppløst 20. september og erstattet av det sivile [[Kosovos Beskyttelseskorps|Kosovo Protection Corps]].<ref name="Herring" /> NATO fikk vide militære fullmakter innenfor Kosovos grenser, men ikke tilgang til resten av Serbia slik Rambouillet-avtalen la opp til.<ref name="Webber" /> Kosovos status innenfor Jugoslavia forble i utgangspunktet uløst.<ref name="EideEB" />

NATO hadde helt overlegen militær styrke. Flyangrepene mot serbiske styrker førte til små skader og hadde liten virkning, skadene på sivil infrastruktur var omfattende: Serbias strømproduksjon og oljeraffinerier ble satt ut av spill, våpenindustrien fikk store skader, forsyninger av drivstoff til militært bruk ble hindret og det nasjonale kommando-/kommunikasjons-systemet fikk også store skader. Ni viktig veiforbindelser ble sperret, syv flyplasser ble satt ut av drift og 59 broer ble ødelagt.<ref name="Webber" /> Da bombingen ble avsluttet sendte Russland inn 200 soldater med pansrede kjøretøy for å besette flyplassen i Priština for å sikre en russisk okkupasjonssone. NATO nektet å gi Russland en egen sone og Russland gikk dermed med på en mer begrenset tilstedeværelse.<ref name=":3" />