Redigerer Koptisk (avsnitt)

===Koptisk i løpet av den første arabiske tid (600-900) ===
På midten av 600-tallet ble Egypt erobret av arabiske herskere da [[Islam]] spredte seg. På begynnelsen av 700-tallet gjorde kalif [[Abd al-Malik Ibn Marawan]] arabisk til det eneste offisielle språket i Egypt og avskaffet [[koiné|koiné-gresk]] ([[hellenistisk]]) og koptisk som administrasjonsspråk. Dette skrittet reduserte antallet koptisklesende, som inntil da hadde vært byråkrater i regjeringkontorene og deres familier med gresk utdannelse. I stedet ble de presset til å lære seg arabisk for å kunne beholde sine stillinger og sikre at også etterkommerne var kvalifisert for tilsvarende arbeid. Arabisk språklig dominans i tillegg til den innarbeidede greske utarmet den koptiske litteratur i en slik grad at det bare et par hundre år senere var nødvendig for biskop [[Severus av Al-Ashmunain]] å skrive sin bok ''Patriarkenes historie'' på arabisk for å gjøre seg forstått av sine trosfeller.

Innenfor kirken holdt koptisk stillingen. Et stort antall [[hagiografi]]ske skrifter (''studiet av helgener'') ble skrevet på koptisk i begynnelsen av perioden. Koptisk fortsatte som kirkens førstespråk, med gresk som annetspråk, noe som fremgår av de overleverte tekstene fra denne tiden. Det er imidlertid relativt få av de kjente liturgiske manuskriptene som kan si oss noe om hvordan språket ble brukt. Dette skyldes datidens slette papyrus og pergament, dårlige oppbevaringsforhold for manuskriptene, og vedvarende slitasje på grunn av hardhendt bruk. De ble rett og slett slitt ut.

I løpet av denne perioden ble flere arabiske lånord tatt opp i det koptiske språket, men det betyr ikke nødvendigvis at kirken tok arabisk språk i bruk. Det finnes ingen koptisk-arabiske manuskripter fra denne perioden. Koptisk forble også talespråket blant bønder og folk flest, og sannsynligvis også blant de geistlige.