Redigerer Konstantin den store (avsnitt)

=== Opprettelsen av Konstantinopel ===
[[Fil:Constantine-cameo.jpg|thumb|left|upright|Kamé av Konstantin kronet av skjebnens gudinne.]]
[[Fil:Constantinopolis coin.jpg|right|thumb|Mynt preget av Konstantin I for feire grunnleggelsen av Konstantinopel]]
Licinius' nederlag kom til å representere nederlaget til en rivaliserende ikke-kristen og gresktalende aktivitet i øst, som en motsetning til det kristne og latintalende vest, og det ble foreslått at en ny østlig hovedstad skulle representere integreringen av Østen inn i Romerriket som en helhet, som et senter for lærdom, fremgang, velstand og kulturell bevarelse av hele [[Østromerriket]].<ref>Gilbert Dagron, ''Naissance d'une Capitale'', 24</ref>

Blant de ulike stedene som ble foreslått for denne alternative hovedstaden synes det som om Konstantin har lekt med tanken om tidligere Serdica (dagens [[Sofia]]), da han ble rapportert å ha sagt at «Serdica er mitt Roma».<ref>[[Petrus Patricius]] ''excerpta Vaticana'', 190: Κωνσταντίνος εβουλεύσατο πρώτον εν Σαρδική μεταγαγείν τά δημόσια• φιλών τε τήν πόλιν εκείνην συνεχώς έλεγεν "η εμή Ρώμη Σαρδική εστι."</ref> [[Sirmium]] og [[Thessaloniki]] ble også betraktet.<ref>MacMullen, Ramsey (1987): ''Constantine'', Routledge, s. 149</ref> Til sist besluttet Konstantin å arbeide med den greske byen [[Bysants]], som hadde fordelen at den allerede var omfattende ombygd på romersk urbant mønster i det foregående århundret ved [[Septimius Severus]] og [[Caracalla]], som allerede hadde anerkjent byens strategiske betydning.<ref>Dagron, ''Naissance d'une Capitale'', 15/19</ref>

Byen ble således grunnlagt i [[324]],<ref name="Oxf">«Constantinople» i: ''The Oxford Dictionary of Byzantium'', Oxford University Press, Oxford, 1991, s. 508. ISBN 0-19-504652-8</ref> dedisert den 11. mai 330<ref name="Oxf" /> og omdøpt til ''Constantinopolis'' («Konstantins by» eller [[Konstantinopel]] på norsk). Spesielle minnemynter ble utstedt i 330 for å minnes denne hendelsen. Den nye byen ble beskyttet av relikviene av [[Det sanne kors]], [[Kobberslangen]] til Moses, og andre hellige relikvier, skjønt en [[kamé]] som i dag er i [[Eremitasjen]] i [[St. Petersburg]] framstilte Konstantin som kronet av en [[Tykhe]], skjebnen og lykkens gudinne i henhold til [[gresk mytologi]], av den nye byen.<ref>[http://www.hermitagerooms.com/exhibitions/Byzantium/sardonyx.asp Sardonyx cameo depicting constantine the great crowned by Constantinople, 4th century AD] {{Wayback|url=http://www.hermitagerooms.com/exhibitions/Byzantium/sardonyx.asp |date=20060316221103 }} hos «The Road to Byzantium: Luxury Arts of Antiquity». ''The Hermitage Rooms at Somerset House'' (30. mars 2006&nbsp;– 3. september 2006)</ref>

Figurer av gamle guder ble enten erstattet eller assimilert inn i kristent symbolsk rammeverk. Konstantin bygde den nye kirken for de hellige apostler, ''Agioi Apostoloi'', på stedet av et tempel for [[Afrodite]]. Generasjoner senere var det en fortelling om en guddommelig visjon eller drøm som ledet Konstantin til dette stedet og en [[engel]] som ingen andre kunne se, ledet ham rundt omkretsen av de nye murer. Denne nye hovedstaden ble ofte sammenlignet med det gamle Roma som ''Nova Roma Constantinopolitana'', det «nye Roma av Konstantinopel».<ref name="macmullen" /><ref>I henhold til ''Reallexikon für Antike und Christentum'', vol. 164 (Stuttgart: A. Hiersemann, 2005), spalte 442, er det ingen bevis for tradisjonen at Konstantin offisielt kalt byen for «Nye Roma» (''Nova Roma'' eller ''Nea Rhome''). Minnemynter som ble utstedt i løpet av 330-tallet refererte allerede til byen som «Konstantinopel»; jf. Grant, Michael (1968): ''The Climax of Rome'', London: Weidenfeld and Nicolson, s. 133. Det er mulig at keiseren kalte byen for «det andre Roma» (''Deutera Rhome'') ved offentlig forordning, slik som rapportert av kirkehistorikeren fra 400-tallet, Socrates av Konstantinopel (Sokrates Scholastikos).</ref>