Redigerer Kongeriket Preussen (avsnitt)

===Grunnleggelsen av det tyske keiserrike i 1871===
{{utdypende|Tysklands samling}}
[[Fil:Reichsgründung1871-AW.jpg|thumb|320px|Kong [[Vilhelm I av Tyskland|Vilhelm av Preussen]] proklameres som tysk keiser i speilgalleriet i Versailles [[18. januar]] [[1871]]]]
Mens krigen ennå pågikk, trådte den modifiserte konstitusjonen til [[det nordtyske forbund]] i kraft den 1. januar 1871 også for statene [[Baden]], [[storherdugdømmet Hessen-Darmstadt|Hessen-Darmstadt]] og [[Württemberg]], og den 1. februar for [[Bayern]]. Langvarige forhandlinger hadde pågått for å få disse statene inn i forbundet. Kansleren bestrebet seg etter å vinne de sørtyske regjeringene gjennom innrømmelser, også da han standhaftig fulgte fundamentet til det nordtyske forbund.

I november 1870 var det inngått avtaler med de fire statene. Forbundet benyttet benevnelsen ''forbundspresidium'' om sin styreform. [[Otto von Bismarck]] tok imidlertid til orde for tittelen ''Keiser'', og appellerte på denne måten til de tyske, nasjonalistiske følelsene etter den raske seieren i krigen mot Frankrike. Med penger fra det såkalte [[Welfenfondet]], greide Bismarck å kjøpe [[Ludvig II av Bayern]]s vilje til å godkjenne Wilhelm I som tysk keiser. Etter at Ludwig II i et brev til Wilhelm I endelig aksepterte keisertittelen, besluttet den nordtyske riksdagen den 10. desember 1870 å endre forbundets navn til Riket (''Reich''), og erstatte benevnelsen ''forbundspresidium'' med keisertittelen. Det tyske rike ble grunnlagt som en enhetlig nasjonalstat, etter modell av forslagene til [[Frankfurtparlamentet]] i 1848.

Resultatet ble den kjente seremonien den 18. januar 1871 i speilsalen i Versailles, der Bismarck proklamerte at Vilhelm I «etter anmodning fra de forbundne tyske fyrster og byer» hadde «akseptert den tyske keiserverdigheten». En viktig symbolikk i dette, var at dette skjedde på 100-årsdagen til kroningen av Fredrik I som konge av Preussen.