Redigerer Kong David (avsnitt)

== Historisitet og arkeologiske bevis ==
=== Tel Dan-stelen ===
[[Fil:Tel dan inscription.png|thumbnail|right|[[Tel Dan-stelen]].]]
En inskripsjon fra rundt 850-835 f.Kr. på en [[stele]] som ble funnet ved [[Tel Dan]] («Dans høyde») i nordlige Israel kan inneholde frasen «Davids hus» ({{hebraisk|ביתדוד}}). «Om lesningen av {{hebraisk|בית דוד}} [«Davids hus»] på [[Tel Dan-stelen]] er korrekt, ...da har vi solid bevis på at en arameisk konge på 800-tallet f.Kr. ble betraktet som grunnleggeren av et jødiske dynasti til å være noen ved navnet {{hebraisk|דוד}} [David].»<ref>[http://www.heardworld.com/higgaion/?m=200509&paged=2 ''Picking Abraham and Choosing David''] {{Wayback|url=http://www.heardworld.com/higgaion/?m=200509&paged=2 |date=20090308002742 }}, Christopher Heard, [[amanuensis]] i religion ved Pepperdine University. Se også den israelske journalist Daniel Gavron: [https://web.archive.org/web/20040710184252/http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2003/9/King%20David%20and%20Jerusalem-%20Myth%20and%20Reality King David and Jerusalem - Myth and Reality] for å få en nyttig oversikt.</ref> [[Mesha-stelen]] fra [[Moab]], datert tilnærmet til den samme perioden, kan også inneholde navnet David, men lesningen er usikker. Arkeologen Kenneth Kitchen har foreslått at en inskripsjon fra rundt 945 f.Kr. av den egyptiske farao [[Sheshonk I]] nevner «Davids høyland», men dette synet er ikke gjennomgående akseptert av det øvrige akademia, heller ikke at Sheshonk I kan være den «Sjisjak»<ref>Nettbibelen: [https://archive.today/20120526232846/http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=1KI&chapter=14 ''Første Kongebok'' 14:25] og [https://archive.today/20120526232847/http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2CH&chapter=12 ''Andre Krønikebok'' 12:1-12]</ref> som er nevnt i Den hebraiske Bibelen.<ref>Se ''The Tel Dan Inscription: A Reappraisal and a New Interpretation'' [Sheffield: Sheffield Academic Press, 2003], ss. 193-194. Om Shoshenq-inskripsjonen, se Kitchen, K. A.: «A Possible Mention of David in the Late Tenth Century BC, and Deity *Dod as Dead as the Dodo?» ''Journal for the Study of the Old Testament'' '''76''' (1997): ss. 29–44, særlig s. 39–41.</ref>

Tolkningen av de [[arkeologi]]ske bevisene i henhold til Jerusalem og jødedommens utstrekning og vesen på 900-tallet f.Kr. har til tider skapt en heftig debatt. [[Israel Finkelstein]] og [[Ze'ev Herzog]] fra [[Universitetet i Tel Aviv]] er av den oppfatning at de arkeologiske nedtegnelsene ikke bekrefter oppfatningen at Israel i oldtiden var en betydelig statsmakt, men isteden var et lite stammekongedømme, skjønt de begge aksepterer at David og Salomo var virkelig konger av Judea i tiden rundt 900-tallet f.Kr.<ref>Finkelstein, Israel; Silberman, Neil Asher (16. oktober 2006): ''David and Solomon: In Search of the Bible's Sacred Kings and the Roots of the Western Tradition'', Simon & Schuster Ltd, ISBN 978-0743243629, s. 20.</ref> De hevder at undersøkelser av overflatefunn med den målsetting å spore bosetningsmønstre og befolkningsendringer har vist at mellom 1500-tallet og 700-tallet f.Kr., en periode som også omfatter de bibelske kongedømmene til David og Salomo, besto hele befolkningen på høylandet i Judea av ikke flere enn rundt 5 000 mennesker, de fleste av dem omvandrende gjetere, og hvor hele det urbane området besto av rundt tyve små landsbyer.<ref>Om bosetningsmønstre i oldtidens Judea, se Ofer, A.: «'All the Hill Country of Judah': From a Settlement Fringe to a Prosperous Monarchy», i Finkelstein, I. & Na'aman, N. (red.): ''From Nomadism to Monarchy'' (Jerusalem: Israel Exploration Society, 1994), ss. 92-121; «The Judean Hills in the Biblical Period», Qadmoniot 115 (1998), 40-52 (Hebrew); «The Monarchic Period in the Judaean Highland», i Mazar, A. (red.): ''Studies in the Archaeology of the Iron Age in Israel and Jordan'' (Sheffield: Sheffield Academic Press, 2001), ss. 14-37.</ref>

I henhold til Ze'ev Herzog var «det forente monarkiet til David og Salomo, som i Bibelen er beskrevet som en regional statsmakt, var på det meste et lite stammekongedømme».<ref>MideastFacts.org: [http://mideastfacts.org/facts/index.php?option=com_content&task=view&id=32&Itemid=34 Deconstructing the walls of Jericho]   {{Wayback|url=http://mideastfacts.org/facts/index.php?option=com_content&task=view&id=32&Itemid=34 |date=20081221231334 }}</ref> Omvendt har eksempelvis [[William G. Dever]], i sin bok ''What Did the Biblical Writers Know and When Did They Know It?'', holdt fast ved at arkeologiske og [[antropologi]]ske bevis har støttet i hovedsak den bibelske redegjørelse for en jødisk stat på 900-tallet f.Kr.<ref>Dever, William G. (2001): [http://books.google.com/books?id=6-VxwC5rQtwC&pg=PA127&lpg=PA127&dq=dever+archaeologist&source=web&ots=hTb69Ntpq9&sig=6boKenG3GOaky3YTJDx5LKr851k#v=onepage&q=dever%20archaeologist&f=false What Did the Biblical Writers Know...?]</ref>

=== Davidsbyen ===
[[Bronsealderen]] og [[jernalderen]]s levninger av Davids by, den opprinnelige urbane kjerne i Jerusalem, identifisert med regimene til David og Salomo, har i omfattende grad blitt utgravd og undersøkt på 1970- og 1980-tallet under ledelse av Yigael Shiloh ved [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]], man klarte å avdekke betydelige funn av bosetning fra 900-tallet f.Kr.<ref>Se Ussishkin, David: «Solomon's Jerusalem: The Text and the Facts on the Ground», i: Vaughn, A.G. & Killebrew, A.E. (red.), ''Jerusalem in Bible and Archaeology: The First Temple Period'', (Society of Biblical Literature, Symposium Series, No. 18), Atlanta, 2003, ss. 103-115. Se også Cahill, J.: «David's Jerusalem, Fiction or Reality? The Archaeological Evidence Proves It», & Steiner, M.: «David's Jerusalem, Fiction or Reality? It's Not There: Archaeology Proves a Negative», begge i ''Biblical Archaeology Review'' 24/4, 1998 (de to forskerne argumenterer motsatt sider av saken for et Jerusalem som opprettholder portrettet av byen i ''Bibelen'').</ref> I [[2005]] fant arkeologen [[Eilat Mazar]] en større steinstruktur som hun hevdet kunne være kong Davids palass. Denne steinstrukturen refereres til som «Large Stone Structure».<ref>Rossner, Rena (26. januar 2006): [http://www.jpost.com/Local-Israel/In-Jerusalem/The-once-and-future-city «The once and future city»], ''The Jerusalem Post''. «I august 2005, hvor hun styrket sine konklusjoner med bibelvers, annonserte Mazar at hun hadde funn kong Davids palass.»</ref><ref>Se Mazar, Eilat (Januar/februar 2006: «Did I find David's Temple?» i ''Biblical Archeology Review''</ref>

=== Spørsmålet om den historiske David ===
[[Fil:Ingeborg Psalter f27 Samuel anointing David.jpg|thumb|[[Samuel (bibelsk person)|Samuel]] salver David til konge. Fra [[Ingeborg-psalteret]], ca. 1200]]
Den bibelske redegjørelse av David er å finne i ''[[Samuelsbøkene]]'', og ''[[Krønikebøkene]]''. Selv om bortimot halvpartene av salmene i ''[[Salmenes bok]]'' har titlene «En bønn av David» er disse titlene vanligvis betraktet som senere tillegg, og ingen av salmene kan tilskrives David absolutt sikkerhet.<ref name="McKenzie_on_David">[http://www.bibleinterp.com/commentary/McKensie_020301.htm Steven McKenzie] {{Wayback|url=http://www.bibleinterp.com/commentary/McKensie_020301.htm |date=20110518180311 }}, førsteamanuensis Rhodes College, Memphis, Tennessee.</ref> ''Krønikebøkene'' gjenforteller hovedsakelig stoff fra ''Samuelsbøkene'' fra en annen teologisk synsvinkel, og inneholder lite unik informasjon. Så de bibelske tekstene fra ''Første Samuelbok 16'' til ''Første Kongebok 2'' er eneste historiske kilder som beskriver David.

[[File:KDP IMG 4885.JPG|thumb|left|upright|Del av den store steinstruktueren i Jerusalem som har blitt fremmet som en levning av kong Davids palass.]]
Spørsmålet om den historiske David er derfor et spørsmål om datering, tekstmessig integritet og helhet, forfatterskap og hvor pålitelige ''Første'' og ''Andre Samuelbok'' kan sies å være. Siden den tyske forskeren [[Martin Noth]] fremmet sin analyse av historien fra ''Femte Mosebok'' til ''Første Kongebok ''(«Det deuteronomistiske historieverk») har bibelforskere i hovedsak akseptert at disse bøkene fremmer en del av en fortløpende og uavbrutt Israels historie, satt sammen ikke tidligere enn slutten av 600-tallet f.Kr. Men i dette verket har det blitt inkorporert bruddstykker av tidligere verker. Samuelsbøkenes beretninger om David «synes å ha gjennomgått to adskilte redaksjonelle omskrivninger. De opprinnelige skribentene viser en sterk uvilje mot Saul, og favoriserer David og Salomo». Mange år senere har en gruppe som kalles deuteronomistene og som relateres til språk og teologi i Femte Mosebok, redigert materialet på en måte som har fremmet deres religiøse budskap og satt inn tekster og anekdoter som har styrket deres monoteistiske lære. En del av materialet som er funnet i ''Første'' og ''Andre Samuelsbok'', særlig listene av offiserer, embetsmenn og distrikter er antatt å være svært gammelt, muligens fra David og Salomos tid. Disse dokumentene var sannsynligvis i hendene på deuteronomistene da de begynte å sette sammen materialet tre århundrer senere.<ref>[https://web.archive.org/web/20040710184252/http://www.mfa.gov.il/MFA/MFAArchive/2000_2009/2003/9/King%20David%20and%20Jerusalem-%20Myth%20and%20Reality «King David and Jerusalem: Myth and Reality»], ''Israel Review of Arts and Letters'', 2003, Israeli Ministry of Foreign Affairs.</ref>

Innen denne hovedfortolkningsmønsteret, er en rekke posisjoner kjent blant forskere. De karakteriseres gjerne ved sine ytterligheter som regnes å være den «maksimalistiske» posisjon til eksempelvis bibelforskeren [[John Bright (bibelforsker)|John Bright]] på den ene siden og de «minimalistiske» forskerne, eksempelvis [[Thomas L. Thompson]] på den andre siden. Der John Bright tilskriver materialet stor historisk troverdighet, som måler Thompson Samuelsbøkene opp mot arkeologiske bevis og konkluderer at dette er «en uavhengig historie av tidsepokene jernalder I og jernalder II (det vil si perioden som dekker Davids liv og regime) har lite spillerom for historiseriende lesninger av fortellingene i ''Første'' og ''Andre Samuelsbok'' og ''Første Kongebok''.»<ref>[http://www.bibleinterp.com/articles/copenhagen.htm «A View from Copenhagen»] {{Wayback|url=http://www.bibleinterp.com/articles/copenhagen.htm |date=20110129022711 }}, Thomas L. Thompson, professor i Det gamle testamente, Københavns universitet.</ref> Innenfor denne skalaen har flere interessante studier av David blitt skrevet. Baruch Halpern har beskrevet David som en livslang [[vasall]] av den filistiske kongen Akisj i Gat;<ref>Halpern, Baruch (2001): «David's Secret Demons».</ref> [[Israel Finkelstein]] og [[Neil Asher Silberman]] har identifisert de kapitlene som beskriver David som den karismatiske lederen av en gruppe fredløse som erobrer Jerusalem og gjør den til sin hovedstad som de eldste og mest pålitelige seksjonene av ''[[Samuelsbøkene]]''.<ref>Finkelstein & Silberman (2006): «David and Solomon». [http://www.archaeology.org/0601/reviews/kings.html Se gjennomgang i magasinet ''Archaeology''.]</ref> Steven McKenzie, førsteamanuensis i ''[[Den hebraiske Bibelen]]'' ved Rhodes College og forfatter av boken ''King David: A Biography'', beskriver David som en «ambisiøs og hensynsløs» opportunist fra en rik familie og en tyrann som myrdet sine motstandere, inkludert sine egne sønner.<ref name="McKenzie_on_David"/>