Redigerer Klimapådriv (avsnitt)

==== Dynamiske tilbakekoplingsmekanismer og meridional energitransport ====
Datamodeller har vist at endringer i [[Temperaturgradient|temperaturgradienten]] mellom ekvator og polområdene påvirker varmetransporten fra [[ekvator]] til polene ved at det oppstår en kraftigere [[baroklinitet]], det vil si større lagdeling i havdypet, på midlere breddegrader. Dette gjør seg gjeldende i kraftigere [[Ekstratropisk syklon|lavttykksystem]] som øker varmetransporten mot polene og på den måten minker temperaturgradienten. Paleoklimatiske data har derimot vist at temperaturen i den siste istiden var tilnærmet uendrede i [[tropene]], mens han falt med {{nowrap|10 °C}} på høyere breddegrader.{{sfn|Hartmann|1994|p=229-253}} 

Dette kan forklares ved at langbølget stråling (varmestråling) og fordampingen sin tilbakekopling i tropene. For temperaturer mindre enn rundt {{nowrap|10 °C}}, så øker netto varmetap fra jordoverflaten når temperaturen stiger, fordi [[Svart legeme|stråling fra svart legeme]] øker med temperaturen. Når temperaturen kommer over {{nowrap|10 °C}} minker netto varmetap fra overflaten når temperaturen øker, dette fordi varmestrålingen fra atmosfæren ([[atmosfærisk tilbakestråling]]) da øker raskere enn utstråling fra jordoverflaten ([[terrestrisk stråling]]). Årsaken til dette er at vanndampinnholdet i atmosfæren øker ved temperaturstiginger over {{nowrap|10 °C}}. Som følge av dette minker netto varmetap fra overflaten raskest ved temperaturer omkring {{nowrap|0 °C}}, som er temperaturene en normalt har i tropene.{{sfn|Hartmann|1994|p=229-253}} Dette gir en positiv tilbakekopling for strålingsbalansen ved overflaten som er størst for tropiske temperaturer, og en temperaturøkning oppstår som vil bevirke at varmetapet ved overflaten minker.