Redigerer Katamaran (avsnitt)

== Militær bruk ==
De polynesiske og melanesiske doble kanoer hadde en viktig funksjon som krigsfartøy ettersom de var beregnet på transport av et stort antall menn om bord til sjøs. I den moderne verden har ikke flerskrogsfartøyet en like viktig militær betydning som enkeltskrogsfartøyet. Som med USS «Demologos» sjøsatt i 1814 var de enten eksperimentelle fartøyer av kort varighet eller assistansefartøyer som ubåtbergingsfartøy.

Et av de eldste sjøfartøyene som fremdeles er i operativ virksomhet er det russiske ubåtbergingsfartøyet «Kommuna» med katamaranskrog, som ble sjøsatt i [[Tsar-Russland]] den 17. november 1913 under navnet «Volkhov». Skipet har siden vært i den sovjetiske marinen og senere i den russiske marinen etter å ha vært ombygd flere ganger. Siden 2012 er «Kommuna» stasjonert i [[Sevastopol]]. Valget av katamaranskrog hadde sin logiske forklaring ved at man ville gi assistanse til ubåten på overflaten eller bruke fartøyet til bergingsarbeid, som da den britiske ubåten HMS L55 ble hevet fra en dybde på 62 meter i juni 1919. «Kommuna» er basert på det tyske ubåtbergingsfartøyet «Vulkan», som ble sjøsatt for den østerriksk-ungarske marinen i 28. september 1907, som det første av flere samtidige fartøyer i flere land.

I nyere tid har missilteknologien ført til satsing på sterkt kystnært forsvar med mindre krigsfartøyer, som skulle ha stor hastighet og manøverevne i møte med fiendtlige krefter. Kunnskapen om katamaranens gode egenskaper innenfor hastighetskjøring til sjøs førte til stor interesse fra forskjellige mariner verden rundt, inkludert [[Sjøforsvaret]] i Norge. Enkeltskrogsbåten vil forbli dominerende grunnet dens store manøverevne i forhold til flerskrogsbåten, men alternative løsninger som lufteputekatamaran ble hentet fram. Konseptet som forbandt luftputefartøyet og katamaranen var av eldre dato da Sjøforsvaret innledet et samarbeid med [[Umoe Mandal]], men hurtigbåtutviklingen hadde ført til store fremskritt. Den første lufteputekatamaranen som ble sjøsatt i Mandal var ''prototypen'' på 12 meter den 20. januar 1993. Prototypen beviste konseptets verdi for sjøoffiserene som deretter anbefalte anskaffelse av [[Skjold-klassen]] på 6 skip fra 1998 til 2012.

Til forskjell fra Sjøforsvaret i Norge valgte [[Svenska marinen]] i Sverige enkeltskrog, til tross for byggingen og utprøvningen av den uarmerte luftputekatamaranen HMS «Smyge» i 1991. Andre foretrakk den australske designen med bølgekuttingsegenskaper bygd inn i skroget, som den kinesiske [[Folkets frigjøringshærs marine]] som siden 2004 har bygd og sjøsatt opptil 83 katamaraner i ''Type 22-klassen''. [[Taiwan]] svarte på dette med ''Tuo Chiang-klassen'' med samme design, bare ett eksemplar av 12 planlagte båter er bygd siden 2014. Russland har i likhet med Norge satset på luftputekatamaran, og utviklet ''Bora-klassen'' allerede i 1980-tallet, men det var først på slutten av 1990-tallet at 2 skip ble levert til den russiske marinen. «Bora» er en stor missilkorvett på {{nowrap|1 050}} tonn og 66 meters lengde.

<gallery mode="packed" heights="150px">
File:SMS Vulkan, U-Boat salvage tug during WWI, artwork by R. Schmidt (27443636454).jpg|Ubåtbergingsfartøyet SMS «Vulkan» under første verdenskrig
File:Volkhov launched at Putilovskaya Verf in Saint Petersburg 17 November 1913.jpg |Sjøsettingen av «Kommuna» på Putilovskaja-verftet i [[St. Petersburg]]
File:P965 KNM Gnist.jpg |KNM «Gnist» i Skjold-klassen 
File:Houbei (Type 022) Class Fast Attack Craft.JPG |Den kinesiske Type 22 katamaran, desember 2010
File:Bora Class Missile Corvette Samum.jpg |«Samum» i den russiske Bora-klassen 
</gallery>