Redigerer Karl Martell (avsnitt)

=== Militær arv ===
I sine visjoner om hva som ville bli nødvendig for ham for å motstå en større styrke og overlegen teknologi (de muslimske rytterne hadde stigbøyle som gjorde de første [[ridder]]ne mulig), og siden han ikke våget å sende sine få ryttere mot det islamske kavaleriet, trente han sin hær til å kjempe i en formasjon brukt av de [[Antikkens Hellas|antikke grekerne]] for å stå imot det overlegne antallet og våpnene gjennom disiplin, mot og villighet til å dø for sin sak: en [[falanks]]. Det skal merkes at han trente sine menn året rundt ved hjelp av hovedsakelig midler fra kirken. Etter at han brukte denne infanteristyrken alene ved Poitiers, studerte han fiendens styrker og tilpasset seg dem ytterligere. Til å begynne med brukte han stigbøyler og sadler fra fiendens døde hester som ble samlet sammen på slagmarken, og rustning fra de døde rytterne. Etter 732 begynte han å integrere tungt kavaleri med stigbøyler og [[ringbrynje]]r i sin hær, og han trente sitt infanteri til å kjempe sammen med kavaleriet, en taktikk som han fikk god bruk for i kampanjene i 736 og 737, særlig i slaget ved Narbonne. Martells evne til å bruke det han hadde, integrere nye idéer og teknologi, gav ham et rykte som briljant general allerede i ung alder. Den var grunnen til at han var ubeseiret fra 716 til han døde, selv mot et vidt spekter av fiender, inkludert det muslimske kavaleriet som på den tiden var verdens beste og de barbariske sakserne på hans egne grenser. Han var i tillegg nesten alltid tallmessig underlegen. Hans innføring av tungt kavaleri i vestlige styrker skapte de første «ridderne» i vesten. Prosessen med å utvikle det berømte [[ridderskap]]et i Frankrike fortsatte i [[Pistres-ediktet]] til hans tippoldebarn [[Karl II av Det tysk-romerske rike|Karl den skallede]].

Nederlagene Martell påførte muslimene var livsviktige i at splittelsen av den islamske verden etterlot [[kalif]]atet ute av stand til å gjennomføre et frontalangrep på Europa via sin befestning i Iberia etter [[750]]. Hans evne til å møte denne utfordringen før muslimene gikk i oppløsning, er av største betydning, og det er derfor [[Dante Alighieri|Dante]] skriver om ham i himmelen som en av «troens forsvarere». Etter 750 var det iberiske emiratet, Europas dør, i hendene på umayyadene, mens nesten hele det muslimske imperiet kom under [[abbasidene]]s kontroll, noe som gjorde en invasjon av Europa til en [[logistikk|logistisk]] umulighet mens de to imperiene kjempet seg i mellom. Dette utsatte den islamske invasjonen av Europa til [[Det osmanske rike|tyrkernes]] erobring av [[Balkan]] et halvt millennium senere.

Det skal merkes at akkurat som hans barnebarn Karl den store ville bli berømt for sine raske og uventede bevegelser i sine kampanjer, var Karl legendarisk for å være hvor han ikke var ventet, og han gjorde aldri det hans fiender forventet han skulle gjøre. Det var denne evnen til å gjøre det uforutsette og bevege seg mye raskere enn hans motstandere trodde han kunne som karakteriserte Karl Martells militære karriere.

Det er også interessant at [[viking]]ene for alvor ikke startet sine plyndringsraid før etter at Martells barnebarn, Karl den store, døde. De hadde trolig sjøfartskapasiteten til å begynne disse toktene flere tiår tidligere, men valgte å ikke utfordre Martell og Pipin, og i liten grad Karl den store. I nyere tid har vikingtidens utbrudd, datert til angrepet på det engelske [[Lindisfarne]]-klosteret i år 793, blitt sett i lys av Karl den stores brutale krigføring og tvangskristning av vikingenes germanske brødre, sakserne i dagens Tyskland. Dette var antagelig heldig for Martell som til tross for sine enorme begavelse, antakelig ikke ville klart å slå tilbake vikingene i tillegg til muslimene.