Redigerer Kanariøyene (avsnitt)

=== Forhistorie ===
Den eldste bosettingen på øyene er datert med C-14-metoden til ca. 500 f.Kr. Dette kan henge sammen med [[Karthago|kartageren]] Hannos sjøreise langs Afrikas kyst mellom 450 – 425 f.Kr. Hanno hadde som oppgave å etablere nye kolonier. Det finnes en datering på La Graciosa som er eldre (ca. 800 f.Kr.), men ingen funn tyder på at dette var en bosetting. Muligens kan allerede fønikerne vært innom øyene (ca. 1000 f.Kr.) og satt navnet «Purpurøyene» på Lanzarote og Fuerteventura.

Øyene ble hovedsakelig befolket av forskjellige grupper med berbere fra Nord-Afrika. [[DNA]]-analyser av skjeletter viser også innvandrere fra [[Den iberiske halvøy]]a, øyer i [[Middelhavet]], [[Midtøsten]], «det afrikanske hornet» og fra områdene sør for [[Sahara]]. 

Befolkningene som kom til øyene, hadde ulike tradisjoner, ulike religioner og var ulike av utseende. En og samme øy hadde dermed befolkninger med forskjellige kulturer. Ingen vet med sikkerhet når de ulike gruppene kom til de forskjellige øyene - eller i hvilken rekkefølge de ankom. Disse regnes i dag som Kanariøyenes urbefolkning. Urbefolkningene tok/fikk senere navn etter hvilken øy de bodde på. ''[[Guanches|Guanchene]]'' levde på Tenerife (oppr. Chenerfe), ''bimbaches'' på Hierro, ''gomerere'' på La Gomera, og ''auaritas'' på La Palma (Benahoare). Ingen kjenner de lokale navnene til urbefolkningene på Lanzarote, Fuerteventura og Gran Canaria. Europeerne ga navnet ''majos'' (eg. en som bor på stedet i det lokale språket) for innbyggerne både på Lanzarote og Fuerteventura. Senere ble majos bare brukt om urbefolkningen på Lanzarote (eg. Tyterogakaet - det som er brent). Urbefolkningen på Fuerteventura fikk betegnelsen ''majoreros''. Det opprinnelige navnet på Fuerteventura kan ha vært Erbani (muren - etter en mur som delte landområdene Jandia i sør og Maxorata i nord. Det opprinnelige navnet på Gran Canaria og de innfødte der, er ukjent. På Museo Canario i Las Palmas brukes betegnelsen Tamarán (palmelund) som de innfødtes navn på øya. 

Ordet ''canaria'' forekommer første gang hos [[Plinius den eldre]]. Han hevder at ordet stammer fra noen store hunder (lat. cane = hund) som ble gitt i gave til kong [[Juba av Mauretania]]. Denne teorien er nå forlatt av de fleste forskerne. Tilbake står tre teorier: At Plinius den eldre skrev feil av sin greske kilde og at dyrene skal være ''canis marinus'' (sel). Eller at navnet kommer etter at en folkegruppe kalt ''canarii'' ble deportert av romerne etter sitt opprør i [[Atlasfjellene]] år 42. Den tredje teorien kan være at navnet kommer fra ''ganar''folket som bodde på den afrikanske siden av stredet over mot øyene, kalt Gannaria.

Romerne hadde for øvrig egne navn på fem av øyene, de som ble kalt «de lykkelige øyene» (lat. fortunatas insulas): Hierro (Pluvalia el. Ombrion), La Gomera (Capraria), La Palma (Junonia), Tenerife (Ninguaria/Nivaria) og Gran Canaria (Canaria og Planasia). Fuerteventura og Lanzarote gikk under fellesnavnet Purpurøyene (lat. pupurariis).

[[Arnobius]] fra [[Sicca]] er den første som omtaler hele øygruppen for Kanariøyene (lat. Insulas Canarias) ca. år 300. Dagens navn på hver av øyene stammer fra tiden etter at europeerne fant tilbake til øyene på 1300-tallet. Lanzarote får navnet etter [[Lancelotto Malocello]], lederen for de genovesiske sjøfarerne som kom til øya rundt 1312. Genoveserne måtte rømme øya 1338. I 1339 finnes Lanzarote, ForteVentura og Vesci Marini (senere Los Lobos) på et kart laget av [[Angelino Dulcert]]. Gran Canaria skal ha fått tillegget ''grand'' av normannerne etter gjentatte forsøk på å erobre øya 1404 og 1405. Tenerife er en spansk skrivemåte for ''Chenerfe'', ''Tenerfe'' eller ''Achineche'' (snø på toppen/fjellet) som var guanchenes navn på øya. Derav navnet ''guanche'': ''guan-chenerfe'' (en som bor på Chenerfe). Den ulike bokstaveringen skyldes uenighet blant de første kronikørene om skrivemåten av det de hørte. La Palma fikk navnet av spanjolene for sin overflod av palmer. La Gomera skal ifølge opplysninger fra de innfødte alltid vært kalt Gomera. På kartet til Dulcert blir øya kalt ''Gommaria''. De normanniske erobrerne på 1400-tallet kalte Hierro for ''Ile de fer'' (jernøya). Øya fikk sannsynligvis dagens navn som en direkte oversettelse til spansk (hierro = jern).

Begrepet ''guanche'' er ukorrekt omtalt i mange leksika som et felles navn på alle urbefolkningene på Kanariøyene. Dette baserer seg på en misforståelse og stammer fra en fransk offiser som hevder dette i en reiseskildring 1801. Franskmennene tok til seg navnet, tross iherdige protester fra vitenskapsmenn på Kanariøyene. Begrepet etablerte seg likevel i språket – spesielt fordi ingen kjente navnet på de innfødte som levde på Gran Canaria. De siste 30 årene forsøker man å korrigere feiltagelsen. I media og i skolene skilles det i dag klart mellom guanchene på Tenerife og ''los aborigenes'' på Gran Canaria. Før 1800-tallet bruker offentlige dokumenter fellesbetegnelsen for de innfødte som ''canarios''. Det vanligste er likevel at dokumentene omtaler de innfødte som ''indigenes'' eller ''aborigenes'' på den øya de tilhørte.