Redigerer Joseon (avsnitt)

== Styresmakt ==
Joseon-Korea var et sterkt sentralisert monarki og neokonfuciansk byråkrati som beskrevet i [[Gyeongguk daejeon]], en slags koreansk konstitusjon.

=== Kongen ===
[[Fil:Seoul Gyeongbokgung Throne.jpg|right|thumb|220px|[[Phoenixtrona]] til Joseon-kongen i kongepalasset [[Gyeongbokgung]].]]
Kongen hadde absolutt autoritet, men kongens faktiske makt varierte avhengig av de rådende politiske forholdene. Han var bundet av tradisjoner, tidligere kongers beslutninger, [[Gyeongguk daejeon]] og konfuciansk lære. Kongen forlangte absolutt lijalitet fra sine embedsmenn og undersåtter, men embedsmennene var forventet å rettlede kongen mot den rette vei i fall en mente at han var i ferd med å gjøre noe dumt eller galt. Naturkatastrofer ble ansett å kunne på grunn av kongens feil, og Joseon-kongene var derfor ekstra oppmerksomme når disse skjedde. Ved tørke eller andre katastrofer som ofte gjentok seg, aksepterte kongen ofte kritikk fra både embedsmenn og fra innbyggerne, og uansett hva de måtte si eller skrive ville de være beskyttet mot straffeforfølgelse etter loven, men også her fantes det noen få unntak.

=== Embedsmenn ===
Embedsmennene ble rangert i ni nivåer, hvert nivå delt i et senior og ett juniornivå. Rangeringen gikk derfor fra  første nivå senior (정1품, 正一品) ned til niende nivå junior (종9품, 從九品). Nivåplassering ble oppnådd gjennom alder og forfremmelse eller gjennom kongelig dekret basert på en statseksamen eller anbefaling. Embedsmennene bar i henhold til [[Gyeongguk daejeon]] på første, andre og tredje nivå røde kapper, til og med sjette nivå blå, og de laveste grønne kapper. En embedsmanns stilling gav ofte en [[yangban]]status, adelig tittel som kunne arves i tre generasjoner. For å få en slik tittel, måtte en gjennomgå en rekke [[gwageo]]eksamener. Disse fantes i tre varianter, litterær, militær og diverse, der den litterære eksamenen var den mest prestisjefylte. Mange av nøkkelpostene, inkludert alle i de tre [[Joseons tre kontorer|Samsa]]-kontorene, var bare åpen for kandidater med litterær eksamen.

Den litterære eksamen var firedelt, og en måtte bestå alle for å bli en embedsmann. Et kull på 33 kandidater måtte ta den siste eksamen foran kongen. Kandidaten med best resultat ble plassert som junior i sjette nivå. De to med nest beste resultat ble plassert som junior i sjuende nivå. De neste sju kandidatene ble plassert som junior i åttende nivå, mens de siste 23 ble plassert i niende nivå som juniorer, den laveste av de 18 rangeringene.

Embedsmenn på første senior og juniornivå, samt andre seniornivå ble tittullert med «dae-gam» (대감, 大監), mens andre junior og tredje senior ble tittulert «yeong-gam» (영감, 令監).<ref>Kyujanggak Institute for Korean Studies, «About Rank of Joseon Officials»</ref> De rød-kledde ble ofte kalt for «dangsanggwan» (당상관, 堂上官), og tok del i beslutningsprosessen ved å delta på møter å kongens råd. De øvrige ble kalt for «danghagwan» (당하관, 堂下官).

=== Sentral regjering ===
==== Statsråd ====
[[Fil:Chae Jegong.jpg|right|thumb|140px|Portrett av lederen ([[Yeonguijeong]]) i statsrådet ([[Uijeongbu]]), [[Chae Jegong]] (1720~1799).]]
[[Joseons statsråd]] (Uijeongbu, 의정부, 議政府) var landets øverste forsamling, men dets makt og myndighet sank etter hvert. Forsamlingens leder ([[Yeonguijeong]], 영의정, 領議政), venstre statsrådleder ([[Jwauijeong]], 좌의정, 左議政), og høyre statsrådleder (Uuijeong, 우의정, 右議政) var de øverste embedsmenn i Joseon-Korea. De tre ble assistert av en venstre minister (Jwachanseong, 좌찬성, 左贊成) og en høyre minister (Uichangseong, 우찬성, 右贊成), og deretter funghte sju lavere embedsmenn. Statsrådets makt var omvendt proporsjonal med kongens. Det var perioder der det hadde i direkte kontroll over [[Joseons seks departement]], det øverste utøvende organet i kongedømmets maktapparat, men hadde i det alminnelige bare en rådgivende rolle overfor en sterkere konge. Embedsmennene kunne besette flere stillinger samtidig.

==== Seks ministre ====
[[Joseons seks departement]] (Yukjo, 육조, 六曹) var den øverste utøvende makt i kongedømmet, bortsett fra kongen. Hver minister (Panseo, 판서, 判書) var i rang nummer tre etter statsrådets ledere og assistenter, og hadde alle en viseminister (Champan, 참판, 參判), på samme nivå. Av de seks ministrene var det en med høyere rang ennde andre; ministeren med ansvar for personell. Ettersom statsrådets makt falt over årene, ble personellministeren ofte ''de facto'' leder av de øvrige ministrene. De seks ministerposisjonene, rangert etter viktigtet:

:* Personelldepartementet (Ijo, 이조, 吏曹), arbeidet med å utnevne embedsmenn.
:* Skattedepartementet (Hojo, 호조, 戶曹) arbeidet med skatter, finanser, folketellinger, landbruk og arealpolitikk.
:* Ritedepartementet (Yejo, 예조, 禮曺), arbeidet med riter, kultur, diplomati og gwageoeksamner.
:* Forsvarsdepartementet (Byeongjo, 병조, 兵曺), arbeidet med militærvesenet.
:* Justisdepartementet (Hyeongjo, 형조, 刑曺), arbeidet med administrasjon av lovverket, slaveriet og straff.
:* Arbeidsdepartementet (Gongjo, 공조, 工曹), arbeidet med industri, offentlige arbeider, produksjon, gruvedrift.

==== Tre kontorer ====
[[Joseons tre kontorer]], eller ''Samsa'' (삼사), er et fellesnavn for de tre organisasjonene som funksjonerte som de viktigste organene for trykking, samt for kongens og embedsmennenes finanser og balanse. Systemet ble laget etter det tilsvarende kinesiske systemets mal, men hadde en mer framtredende rolle i Joseon-Korea, sammenlignet med Kina. I rollen som ansvarlig for trykking, hadde en ikke som oppgave å bestemme eller implementere politikk, men hadde en innflytelsesrik rolle i den løpende debatten.

Embedsmennene som tjenestegjorde i de tre organisasjonene var ofte yngere og med lavere status enn andre embedsmenn, men hadde til gjengjeld et sterkt akademisk rykte, og nøt godt av privilegier og prestisje (for eksempel kunne de som drev med sensur drikke alkohol i arbeidstiden, fordi de også skulle kritisere kongen). For å bli utnevnt, gikk en grundigere gjennom kandidatens karakter og familiebakgrunn. Den raskeste veien til høyere posisjoner i systemet, var via Samsa-organene, og det var stort sett alltid herfra en rekrutterte medlemmer til statsrådet.

De tre organene var:
:* Kontoret til generalinspektøren (Saheonbu, 사헌부), overvåket statsmaktens administrasjon og embedsmennene både i de sentrale organene, og lokalt rundt om, med vekt på korrupsjon, feilbeslutninger og inneffektivitet. Det var også ansvarlig for offentlig moral og konfucianske skikker, og å møte kritikk fra befolkningen. Det ble ledet av en generalinspektør (Daesaheon, 대사헌), en embedsmann fra andre nivå i juniorposisjon, og hadde ansatt 30 uavhengige embedsmenn.
:* Kontoret for sensur (Saganwon, 사간원), hovedfunksjonen var å protestere overfor kongen hvis det ble utført feilaktige beslutninger eller annen uhøvelig adferd eller politikk. Viktige dekreter fra kongen ble sett over av senruren, som bad om at de ble trukket tilbake om de ble ansett som feilaktige. Det skrev også generelle ytringer om statens tilstand. Det bestod av fem embedsmenn, ledet av en sjefssensor (Daesagan, 대사간), på tredje senior nivå.

Mens hovedfokus for kontoret til generalinspektøren er embedsmenn og kontoret for sensur er kongen, utførte de to kontorene ofte hverandres oppgaver. Sammen ble de kalt for [[Yangsa]] (양사) som direkte oversatt betyr «begge kontorene», og samarbeidet ofte, særlig i tilfeller hvor en forsøkte å reversere kongens beslutninger.

:* Kontoret for spesialrådgivere (Hongmungwan, 홍문관 弘文館, så etter det kongelige biblioteket, og fungerte som researchere for studier i konfuciansk filosofi og svarte på kongens spørsmål. Tjenestemennene deltok i daglige forelesninger kalt for ''gyeongyeon'' (경연), der det ble diskutert historie og konfuciansk filosofi med kongen. Disse diskusjonene førte ofte til at aktuelle politiske hendelser ble diskutert, og dermed gav dette forsamlingen også innflytelse som rådgivere. Det ble ledet av en ledende lærd (Daejehak, 대제학), en deltidsstilling på andre seniornivå som også ble kombinert med en stilling for eksempel i statsrådet, samt en nestleder (Bujehak, 부제학), som var en fulltids seniorstilling på nivå tre, som i realiteten sørget for den daglige drift. Å være ledende lærd var en svært prestisjefylt posisjon i det dypt konfucianske koreanske samfunnet. Kontoret ble etablert for å erstatte [[Jiphyeonjeon]], som ble avviklet av [[Sejo av Joseon|kong Sejo]] i etterkant av [[Sayuksin|drapet på seks ministre]].

==== Andre embedsmenn ====
Blant det øvrige embedsverket var: 
:* Det kongelige sekretariat (Seungjeongwon, 승정원), var en [[liaison]] mellom kongen og departementene. Det eksisterte seks sekretariat, ett for hvert departement, alle tjenestemenn var seniorer i nivå tre. Hovedoppgaven var å sende visere kongelige dekreter til departementene og motta henvendelser fra embedsverket og innbyggerne til kongen, men var også rådgivere for kongen og tjenestegjorde dessuten i nøkkelstillinger i kongens hoff. Dette gjaldt særlig den kongelige sjefssekretær, (도승지), som var liason til personelldepartementet, og var kongens nærmeste av alle embedsmenn, og av det fikk han ofte betydelig makt. Hong Guk-yeong (under [[Jeongjo av Joseon|Jeongjo]]s styre) og Han Myeong-hwe (under [[Sejo av Joseon|Sejo]]) er eksempler på de mest innflytelsesrike sjefssekretærene.
:* Hovedstadsbyrået (Hanseungbu, 한성부), ansvar for hovedstaden, ''Hanyang'' eller dagens Seoul. Det var ledet av ''Paanyoon''(판윤), en andre grads senior embedsmann, tilsvarende dagens [[Borgermester i Seoul|borgermester]].
:* Det kongelige etterforskningsbyrået (Uigeumbu, 의금부), var et organ for etterforskning og maktutøvelse direkte underlagt kongen. Det håndterte forræderi og andre alvorlige saker som bekymret kongen og kongefamilien. I tillegg sørget byrået for å arrestere, etterforske, fengsle og gjennomføre idømt straff mot mistenkte forbrytere, som ofte var embedsmenn.
:* Byrået for arkiv (Chunchugwan, 춘추관), embedsmenn som skrev, samlet sammen og vedlikeholdt myndtghetenes arkiver og historiske data. Det ble ledet av en statsråd, og mange av posisjonene ble holdt av embedsmenn som også tjenestegjorde i andre organer. Det var åtte histografer som hadde som eneste oppgave å skrive møtereferat for de historiske arkvene.
:* [[Seonggyungwan]] eller det kongelige akademiet (성균관), et kongelig universitet som skulle utdanne kommende embedsmenn. Disse måtte først gjennom to [[gwageo]]eksamener før de ble tatt opp som studenter. Hver klasse bestod normalt av 200 elever, som bodde i et eget internat betalt av staten, og fulgte skolens strenge rutiner og regler. Universitetet fungerte også som et hellig sted for konfuciansk visdom. Studentenes meninger om regjeringens politikk, særlig gjennom samlede uttalelser og demonstrasjoner kunne ha sterk innflytelse, ettersom de representerte holdningene til unge og ukorrupte studenter. Den ansvarlige embedsmannen var Daesaseong (대사성), senior på tredje nivå, samt 36 andre embedsmenn samt også andre fra den øvrige statsadministrasjonen som var med på å drive akademiet.
[[Fil:Parkmunsu.jpg|right|thumb|170px|Portrett av den hemmelige kongelige inspektøren, [[Park Mun-su]] (1691–1756).]]

=== Lokal forvaltning ===
Embedsmenn fra høyere nivå ble sendt ut fra sentralmyndighetene til lokale myndigheter rundt om i landet. Noen ganger ble en hemmelig kongelig inspektør (Amhaeng-eosa, 암행어사) utnevnt av kongen og sendt ut [[Anonymitet|inkognito]], for å overvåke embedsverket rundt om. Disse hemmelige inspektørene var vanligvis unge embedsmenn av lavere grad, men hadde kongens autoritet til å avsløre korrupte embedsmenn.
* Provinser (Do, 도), det var åtte provinser, hver ledet av en guvernør (Gwanchalsa, 관찰사), som hadde rang som junior i nivå to.
* Bu (부), administrative kontorer med ansvar for de viktigste byene I provinsene. Hvert bu ble ledet av en Buyoon (부윤), som tilsvarte guvernør i rang.
* Mok (목), det eksisterte 20 moks, som styrte store fylker (''ju'', 주). En mok ble ledet av en Moksa (목사), med rang av senior på nivå tre.
* Fylke (Gun, 군), det eksisterte 80 fylker, hver ledet av en Gunsu (군수), med rang som junior i nivå fire.
* Hyeon (현), store hyeons ble styrt av en Hyeongryeong (현령), med rang som junior i nivå fem, mens mindre hyeoner ble ledet av Hyeonggam (현감), junior på sjette nivå.

=== Administrativ inndeling ===
{{Se også|Koreas åtte provinser}}

Gjennom det meste av Joseon-Korea ble landet inndelt i åtte provinser (do; 도; 道). Provinsgrensene forble uendret for nesten 500 år fra 1413 til 1895, og formet det geografisk paradigme som fremdeles er tydelig på Koreahalvøya i dagens administrative inndelinger, [[Koreanske dialekter|dialektene]] og de regionale skikker og særtrekk. De åtte provinsenes navn er i en eller annen form fremdeles i bruk.