Redigerer Josef Stalin (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
{{utdypende|Andre verdenskrig}}
[[Fil:MolotovRibbentropStalin.jpg|thumb|Undertegnelsen av [[Molotov-Ribbentrop-pakten]] i august 1939. Stalin i lys jakke, ved siden av den tyske utenriksministeren [[Joachim von Ribbentrop]], [[Molotov]] sittende med penn. Pakten hadde et hemmelig tillegg om deling av Øst-Europa samt Baltikum og Finland mellom de to stormaktene. Avtalen åpnet for tysk invasjon av Polen noe som innledet [[den andre verdenskrig]] i Europa.]]
Stalins utenrikspolitikk hadde hatt som mål å unngå en ny krig med de kapitalistiske stormaktene, og om mulig etablere en buffersone av kommunistiske satellittstater rundt Sovjetunionen. 
Sommeren 1939 holdt Stalin i gang sonderinger om militærallianser med både Tyskland og Storbritannia/Frankrike.<ref name="Wasberg" /> Sovjetunionen hadde på denne tiden ingen allierte.<ref name="Baalsrud" /> For Hitler var det vesentlig å hindre samtalene mellom Stalin og vestmaktene, eller enda bedre å sikre seg sovjetisk nøytralitet i tilfelle krig med Polen. [[Ribbentrop]] var en tidlig pådriver for en hestehandel med Stalin.<ref name="Koch" /><ref name="Bullock" />{{rp|394-404}} Ribbentrop fikk vide fullmakter til å fullføre hestehandelen da han reiste til Moskva 23. august. Ribbentrop, Stalin og Molotov diskuterte flere sider av verdenssituasjonen inkludert Japan, Italia, Tyrkia, Storbritannia og Frankrike samt [[antikominternpakten]]. For Ribbentrop var antikominternpakten, som han selv sto bak og med brodd mot Moskva, et vanskelig punkt.<ref name="Bullock" />{{rp|394-404}} Hitler hadde det travelt med å få til en avtale med Stalin for å kunne invadere Polen før høstregnet begynte (26. august var opprinnelig planlagt dato for angrepet), Hitler var derfor villig til å strekke seg langt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Christensen, Chr. A.R. | utgivelsesår = 1988 | tittel = De store krigene | isbn = 8252511988 | isbn = 8252511759 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052008028 | side = }} </ref><ref name="Baalsrud" /> Molotov var hovedmannen bak pakten på sovjetisk side.<ref name="Steffahn" />{{rp|238}} 

Stalin fornemmet trolig Hitlers hastverk. Den hemmelige delen av avtalen omhandlet delingen av Polen og Baltikum. Stalin ønsket å få kontroll over de gamle russiske flåtehavnene [[Liepaja]] og [[Ventspils]], og foreslo Litauens nordgrense som skillelinje mellom Tysklands og Sovjetunionens interessesfære. Ribbentrop kontaktet Hitler mens forhandlingene i Moskva pågikk og fikk straks ja til å oppgi [[Kurzeme]] og [[Zemgale]]. Den hemmelige delen omfattet videre delingen av Polen i sovjetisk og tysk del (langs elvene Pissa, [[Nemunas]], [[Wisła]] og San), samt sovjetisk kontroll over [[Bessarabia]], Estland, Latvia og [[Finland]] som sovjetisk interessesfærer. Den hemmelig delen var basert på et sovjetisk utkast av 19. august.<ref name="Baalsrud" />

Etter at forsøket på å inngå avtaler med [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] hadde mislyktes, undertegnet landet i august 1939 [[Molotov–Ribbentrop-pakten|en ikke-angrepspakt]] med [[Hitler]]. Nyheten om denne vakte stor oppsikt, fordi begge land lenge hadde utpekt hverandre til ideologiske erkefiender. Pakten inkluderte en hemmelig avtale om deling av Øst-Europa mellom de to landene. Kort tid etter Hitler's angrep og okkupasjon av [[Polen]] vestfra, okkuperte [[Den røde armé]] den østlige delen av landet, og innlemmet området i Sovjetunionen. Deretter fikk Stalin militær kontroll over de baltiske statene og Nord-Romania ([[Moldova]]), som ble innlemmet i Sovjetunionen. Et forsøk på å okkupere [[Finland]] mislyktes på grunn av sterk militær motstand under [[den finske vinterkrigen]], men viktige områder ble overvunnet i fredsavtalen der Sovjetunionen fikk en stor buffersone rundt Leningrad, i tillegg til strategiske marinebaser i Finskebukta som ville bli svært viktige bare to år etterpå.

I mars 1941 sendte [[Japan]] sin utenriksminister [[Yōsuke Matsuoka|Matsuoka]] til Moskva for å inngå en ikke-angrepspakt med Sovjetunionen. Etter å ha signert avtalen, sa Stalin: «Vi er begge asiatiske. Nå kan Japan gå mot sør.»<ref>Laurence Rees: ''I keiserens navn'', forlaget Schibsted, Oslo 2008, ISBN 978-82-516-2443-5</ref>

===Tysk invasjon===
{{utdypende|Den tyske invasjonen av Sovjetunionen}}
[[File:Katyn - decision of massacre p1.jpg|thumb|Notat fra Beria til Stalin om å [[Katyn-massakren|henrette de polske offiserene i Katyn-skogen]]. Dette originaldokumentet har Stalins signatur som bekrefter at han godkjente operasjonen.]]
Ikke-angrepspakten med Tyskland varte ikke lenger enn til [[22. juni]] [[1941]] da Tyskland invaderte Sovjetunionen under kodeordet «[[Operasjon Barbarossa]]». Stalin hadde trolig forventet en militær konflikt uansett, men var ikke forberedt på at angrepet kom så tidlig. Utrolig nok tolket han etterretningsrapporter som tydelig advarte om en nært forestående tysk invasjon, som forsøk på manipulasjon av hans person. Forsvarskommissariatet skrev en ordre om «storalarm», og kl 00:30 ringte general [[Zjukov]] og opplyste ham om at en tredje tysk desertør, [[Alfred Liskow]], en arbeider fra Berlin som også var kommunist, hadde svømt over elven [[Prut]] for å advare de sovjetiske grensevaktene om at hans enhet hadde fått ordre om å angripe. Stalin beordret tyskeren skutt på grunn av «feilinformasjon».<ref name="Davies" /> Offiserene ville imidlertid se det an til neste dag, og da kom angrepet virkelig. Da krigen var et faktum, gjorde Stalin en rekke militære feilvurderinger som kostet Sovjetunionen svært dyrt i den første fasen av krigen. Ved invasjonen fikk landet bittert erfare konsekvensene av de omfattende utrenskningene i det sovjetiske offiserskorpset i 1930-årene. Mangelen på kompetent lederskap og uklare kommandolinjer skapte villrede og kaos. [[Den røde armé]] var dårlig trent og utstyrt. Til tross for at den ved krigsutbruddet talte 4,8 millioner mann, gjorde den dårlige organiseringen at hæravdelingene raskt ble drevet på flukt og mange steder gikk helt i oppløsning. [[Wehrmacht]] tok hundretusener av fanger de første månedene og nådde utkanten av [[Moskva]] i desember 1941. Da krigslykken gradvis snudde utover i 1942, skyldtes dette hovedsakelig en omorganisering av det sovjetiske offiserskorpset, blant annet ved at arresterte offiserer ble benådet og sendt til fronten. Tvangsutskriving av sivile og fanger sikret en nærmest ubegrenset tilgang på nye rekrutter. Betydelige leveranser av militært utstyr fra de vestlige allierte spilte også en viktig rolle. Sovjetiske soldater hadde imidlertid ordre om å fortelle lokalbefolkningen at utstyr merket «Made in the USA» egentlig betød «Lagd i (Sovjet for å eksporteres til) USA». Men få lot seg lure.<ref name="Davies" />

Under krigen, som ble kjent som ''den store fedrelandskrigen'', appellerte Stalins propaganda-apparat med stort hell til sovjetisk patriotisme. Stalin modererte for en periode også mange av undertrykkelsestiltakene, blant annet ble forholdene lettere for den ortodokse kirke som han tidligere hadde prøvd å knekke. Men hånd i hånd med denne nasjonale appell gikk Stalin også hardt til verks mot folkegrupper som han fryktet var eller kunne bli tyskvennlige. Slik ble blant annet [[krimtatarene]], [[russlandstyskerne]] ([[volgatyskere]]) og [[tsjetsjenerne]] tvangsdeportert til tvangsarbeid i Sibir, også til områder der [[permafrost]]en umuliggjorde landbruk. Disse folkegruppene hadde enorme tapstall. Det gikk også hardt ut over [[armenerne]] og balterne. Blant de deporterte var også nordmenn fra [[Fiskarhalvøya]] og tilgrensende områder på [[Kolahalvøya]].

Det tyske angrepet medførte at Sovjetunionen gikk med i alliansen med [[Storbritannia]] og [[USA]] i kampen mot [[aksemaktene]] [[Tyskland]] og [[Italia]]. Selv om Stalin var Sovjetunionens øverstkommanderende i denne krigen, støttet han seg på den militærstrategiske kompetansen til dyktige generaler som blant andre Zjukov. At det tyske nederlaget i [[slaget ved Stalingrad]] ble så avgjørende, skyldtes i stor grad militære feilvurderinger fra [[Adolf Hitler]]s og [[Hermann Göring]]s side. Men også til dels Stalins disposisjoner: I tillegg til å sørge for stadige forsyninger av nye tropper, gav han i de forbitrede kampene om [[Stalingrad]] ufravikelig ordre som nektet enhver tilbaketrekning. Han påla dessuten offiserene om på stedet å skyte alle soldater som nølte med å angripe. [[Antony Beevor]] anslår at 13 500 sovjetiske soldater ble henrettet av sine egne under slaget ved Stalingrad<ref>{{Kilde www|forfatter=Antony Beevor|url=https://www.youtube.com/watch?v=THBNJKCjTXA|verk=YouTube, startpunkt 17:23|utgiver=Forelesning på Hillsdale College; 2017-2018 CCA|dato=2017|besøksdato=2022-05-21}}</ref>. Beevor mener videre at kun den [[Røde Hær]] under total kontroll av Stalin kunne vunnet. Ingen vestlig hær kunne levd med de enorme tapstallene. At han ikke selv evakuerte hovedstaden Moskva da tyskerne stod ved byens porter, betød mye for sovjetisk stridsmoral.

[[Fil:Teheran conference-1943.jpg|thumb|Bilde fra [[Teherankonferansen i 1943]]. Fra venstre: Stalin sammen med [[Franklin D. Roosevelt]] og [[Winston Churchill]]]]
[[Fil:Jalta 1945.jpg|thumb|Bilde fra [[Jaltakonferansen]] 1945. Fra høyre: Stalin sammen med [[Franklin D. Roosevelt]] og [[Winston Churchill]]]]

===Avslutning og konsekvenser===
På [[Teherankonferansen i 1943|konferansene i Teheran]] (1943) og [[Jaltakonferansen|Jalta]] (1945) lyktes Stalin i å legge et avgjørende grunnlag for flere av de territorielle erobringer som han skulle gjennomføre i etterkant av krigen. Dette skyldtes i stor grad at Stalin lyktes i å vinne [[Franklin D. Roosevelt]]s personlige sympati og velvilje for de sovjetiske argumentene. Stalins forhold til [[Winston Churchill]] var imidlertid hele tiden preget av gjensidig kulde og mistenksomhet. Dette gjaldt også forholdet til hans egen stab. Under seiersparaden i mai 1945 skulle han ri inn på Den røde plass på en hvit hingst. Imidlertid ramlet han av hesten på prøven, og trakk seg. General Zjukov trådte i hans sted, steg på hesten og galopperte over plassen som showets stjerne. Stalin tilgav ham aldri dette. Og da Roosevelt på Jalta-konferansen fortalte at vanlige amerikanere omtalte ham som «uncle Joe», tok Stalin det så ille opp at Roosevelt måtte be om unnskyldning.<ref name="Davies" />

Stalin var ansvarlig for noen av de verste krigsforbrytelsene som ble begått under annen verdenskrig. Nyere forskning bekrefter at han var godt informert om overgrepene, og til dels personlig beordret dem. Dette inkluderte massakrer av store antall sivile, «organiserte» massevoldtekter av millioner av kvinner, etnisk rensning, deportasjoner av sivile og krigsfanger til slaveleire, konfiskering av eiendom og omfattende ødeleggelser av byer, landskaper, kulturarv m.v. som ikke hadde militært formål.{{tr}}{{omstridt|Dette er altfor omtrentlig til å stå i et leksikon}}

Ved slutten av annen verdenskrig planla og utførte han den [[etnisk]]e rensningen av [[Det historiske Øst-Tyskland|de østlige delene av det daværende Tyskland]], hvor mellom 12 og 15 millioner mennesker ble fordrevet fra det som hadde vært deres hjemland i århundrer. Denne prosessen foregikk svært brutalt, det antas at mellom to og tre millioner sivile døde som direkte følge av fordrivelsene.{{tr}} Stalin overlot disse tyske områdene til [[Polen]], bortsett fra det nordlige [[Østpreussen]] som ble annektert av Sovjetunionen og gitt det nye navnet [[Kaliningrad oblast]] (etter det nye navnet på den gamle byen [[Königsberg]]).

I områdene rundt [[Leningrad]] (i dag St.&nbsp;Petersburg) bodde [[ingermanlendere]], en [[finsktalende]] folkegruppe som holdt til i det som frem til 1721 hadde vært den [[Sverige|svenske]] provinsen [[Ingermanland]]. Stalin deporterte hele denne befolkningen til andre deler av Sovjetunionen.<ref name="Lähteenmäki" />

Andre folkeslag som kom under russisk herredømme, blant annet [[krimtatarer]], [[armenere]] og [[bulgarere]], ble ofre for samme behandling. Av krimtatarene utryddet Stalin halve folkegruppen. I [[Latvia]], [[Litauen]] og [[Estland]], som Stalin okkuperte i [[juli]] [[1940]] etter skinn-folkeavstemninger om de ville innlemmes i Sovjetunionen, ble nesten hundre tusen tvangsdeportert i 1949.<ref name="baltere-tvangsdeportert" />