Redigerer
Johannes Brahms
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Sitater om Brahms == * [[Wilhelm Furtwängler]]:''Verkene hans blir knappere, tettere, mer komprimert med alderen, følelsesmessig stadig enklere. Og det viser seg nettopp på grunn av det at en utvikling og utfoldelse ikke bare gir seg utslag i mangfoldighet, men også i enkelthet.''<ref>''Seine Werke werden mit höherem Alter immer knapper, dichter, gedrängter, in der Empfindung dabei immer schlichter. Und es zeigt sich gerade an ihm, dass es eine Entwicklung und Entfaltung nicht nur nach der Seite der Vielfältigkeit hin gibt, sondern auch nach der Einfachheit (...).''</ref><ref>Fra en tale i 1931</ref> * [[Arnold Schönberg]]: ''Av Brahms har jeg lært:'' :''Mye av det som ubevisst tilfløt meg via Mozart, særlig skjeve takter, utvidelse og forkorting av frasene''<ref>''Vieles von dem, was mir durch Mozart unbewusst zugeflogen war, insbesondere Ungradtaktigkeit, Erweiterung und Verkürzung der Phrasen''</ref> :''Figurenes plastisitet: Ikke spare, ikke knusle, dersom tydeligheten forlanger større rom; føre hver figur til sin slutt.''<ref>''Plastik der Gestaltung: Nicht sparen, nicht knausern, wenn die Deutlichkeit größeren Raum verlangt; jede Gestalt zu Ende führen''</ref> :''Satsdannelsens systematikk.''<ref>''Systematik des Satzbildes''</ref> :''Økonomi og likevel: rikdom.''<ref>''Ökonomie und dennoch: Reichtum.''.</ref><ref>I "Nationale Musik", 1931</ref> * [[Carl Dahlhaus]]: ''Brahms var verken en Schumann- eller en Beethoven-imitator, og likevel en musikalsk konservator. Og hans konservatisme var i den forstand estetisk legitim siden Brahms ikke blindt tok i bruk tradisjonelle elementer, men trakk dem inn i en prosess hvor de ble utviklet videre, uten dermed å fjerne deres substans.''<ref>''Brahms war weder ein Schumann- noch ein Beethoven-Epigone und dennoch ein musikalischer Konservator. Und sein Konservatismus war insofern ästhetisch legitim, als Brahms Traditionsbestände nicht blind übernahm, sondern sie in einen Prozess des Weiterdenkens hineinzog, ohne andererseits ihre Substanz auszulöschen.''</ref><ref>"Brahms und die Idee der Kammermusik", 1990)</ref> * [[Friedrich Nietzsche]]: ''...hva er det vel med Johannes Brahms! ... Hans lykketreff var en tysk misforståelse: man tok ham for å være Wagners motstander, – man trengte en antagonist! – det skaper ikke nødvendig musikk, det skaper framfor alt for mye musikk! – Om man ikke er rik skal man være stolt nok over sin fattigdom! ... Sympatien som Brahms unektelig her og der inngir, helt bortsett fra partiinteresser<ref>jfr. de to «partiene» i musikkstriden</ref> og parti-misforståelser, var lenge en gåte for meg: helt til jeg endelig, nesten gjennom et innfall, innså at han virker på en bestemt type mennesker. Han har den uformuendes<ref>dvs uformuende på talent</ref> melankoli; Han skaper ikke av overflod<ref>dvs mangel på ideer</ref>, han tørster etter overflod. Tar man vekk det han etteraper, det han låner fra eldgamle eller eksotisk-moderne stilformer – han er kopiens mester –, så blir lengselen det som er hans eget ... Dette aner de lengtende, de misfornøyde av alle slag. Han er for lite av en personlighet, for lite midtpunkt. Det forstår de «upersonlige» i periferien, – de elsker ham for det. I særdeleshet er musikeren som en slags utilfredsstilte kvinner. Femti skritt lengre framme: og man har wagnerianerinnen – akkurat som man finner Wagner femti skritt over Brahms –, wagerianerinnene, en mer distinkt, mer interessant, framfor alt vakrere typus. Brahms er rørende, så lenge han svermer i det skjulte eller sørger over seg selv – gjennom det er han «moderne» –, han blir kald, han angår oss ikke mer idet han arver klassikerne...mer fattbart, uttrykt for de «fattige i ånden»; Brahms – eller Wagner ... Brahms er ingen skuespiller...<ref>''...was liegt noch an Johannes Brahms! ... Sein Glück war ein deutsches Missverständniss: man nahm ihn als Antagonisten Wagners, – man brauchte einen Antagonisten! – Das macht keine nothwendige Musik, das macht vor Allem zu viel Musik! – Wenn man nicht reich ist, soll man stolz genug sein zur Armuth! ... Die Sympathie, die Brahms unleugbar hier und da einflösst, ganz abgesehen von jenem Partei-Interesse, Partei-Missverständnisse, war mir lange ein Räthsel: bis ich endlich, durch einen Zufall beinahe, dahinter kam, dass er auf einen bestimmten Typus von Menschen wirkt. Er hat die Melancholie des Unvermögens; er schafft nicht aus der Fülle, er durstet nach der Fülle. Rechnet man ab, was er nachmacht, was er grossen alten oder exotisch-modernen Stilformen entlehnt – er ist Meister in der Copie –, so bleibt als sein Eigenstes die Sehnsucht... Das errathen die Sehnsüchtigen, die Unbefriedigten aller Art. Er ist zu wenig Person, zu wenig Mittelpunkt... Das verstehen die "Unpersönlichen" die Peripherischen, – sie lieben ihn dafür. In Sonderheit ist er der Musiker einer Art unbefriedigter Frauen. Fünfzig Schritt weiter: und man hat die Wagnerianerin – ganz wie man fünfzig Schritt über Brahms hinaus Wagner findet –, die Wagnerianerin, einen ausgeprägteren, interessanteren, vor Allem anmuthigeren Typus. Brahms ist rührend, so lange er heimlich schwärmt oder über sich trauert – darin ist er "modern" –; er wird kalt, er geht uns Nichts mehr an, sobald er die Klassiker beerbt ...Fasslicher, für die "Armen im Geiste" ausgedrückt: Brahms – oder Wagner ... Brahms ist kein Schauspieler...''</ref><ref>Nietsche: Der Fall Wagner, Zweite Nachschrift</ref> I sin bok ''Brahms'' tolker Dag Østerberg Nietzsches angrep på Brahms slik<ref>[[#Osterberg|Østerberg: ''Brahms'']] s.210</ref>: Nietzsche, som blant annet fusket i komponistfaget, hadde sendt Brahms noen av sine skrifter, samt korverket ''Hymne til livet''. Brahms ville ikke fornærme Nietzsche ved å kommentere komposisjonens slette håndverk, og forsøkte å komme seg ut av knipa ved å sende sitt visittkort påført en takk for den stimulerende lesningen bøkene hans gav. Komposisjonen nevnte han ikke, og dette krenket Nietzsches enorme [[selvfølelse]] slik at han gikk til angrep på Brahms i kampskriftet «Tilfellet Wagner».
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon