Redigerer Jens Bjørneboe (avsnitt)

== Kontroversiell og kulturkonservativ ==
{{Sitat|Meget burde de beundre; Dresden efterlot vi slik:<br />Som en tundra med fem hundre, med fem hundre tusen lik.<br />Meget burde de beundre, vår kultur er høy og rik.<br />For kulturen, for moralen, for et renslig, åndelig liv!<br />Ungdommen er vill og galen, syk og rå og destruktiv.<br />For kulturen, for moralen, for et renslig, åndelig liv.<br />Kan De fatte og begripe hvor de unge får sin råskap fra?|Jens Bjørneboe, utdrag fra diktet ''Om ungdommens råskap''<br /> fra diktsamlingen ''Til lykke med dagen''|høyre}}

Jens Bjørneboe var på mange måter kontroversiell i sin samtid. Han beveget seg gjerne ut i det ekstreme og fikk betale for det. Hans samfunnskritikk og hans trassige holdning, bl.a. under rettssaken i anledning ''Uten en tråd'', skaffet ham imidlertid tilhengere blant radikal ungdom. Når det er sagt, er Bjørneboe som tidligere antydet vanskelig – hvis ikke umulig – å plassere i en tradisjonell politisk og ideologisk «bås». Kjernen i hans samfunnsengasjement er et gjennomgående og konsekvent forsvar av enkeltindividet. Forfatterskapet gjenspeiler dette ved å vise sympati for avvikere av alle slag, også mennesker med avvikende seksuell legning. Han har utvilsomt selv ønsket å leve etter et par av de leveregler som barnet Birger har lært av sin far og praktiserer etter evne i romanen ''Jonas'':
::«Aldri være redd for å si hva man mener.
::Hvor noe hender, alltid hjelpe den svakeste.» (Jf. ''Jonas'' 1972, s.40.)

Bjørneboe så opp til personer som trosset det etablerte samfunnet. I så måte skriver han seg inn i tradisjonen etter blant annet den franske forfatteren og dramatikeren [[Jean Genet]], som Bjørneboe også hyllet i diktet ''Blomster for Genet''. Utenrikspolitisk støttet han staten [[Israel]] og havnet derfor i konflikt med ledelsen i tidsskriftet ''[[Orientering (avis)|Orientering]]'', hvor Bjørneboe var skribent på sekstitallet.

Hans prinsipielle sympati for opprørere, tapere og utstøtte kommer også til uttrykk i hyllesten til den irske republikaneren og dramatikeren [[Brendan Behan]], – i diktet ''Ved Brendan Behans båre''. Han satset på neste generasjon, og syntes det var tåpelig av voksne mennesker å klage over ungdommens småkriminelle handlinger, djerve meninger og frie tankegang. Dette var jo ingenting i forhold til de verdenskrigene som de to foregående generasjonene hadde forårsaket på under 50 år. Dette tar han opp i diktet «Om ungdommens råskap».

Selv om han støttet ungdommen i mangt, var han ikke helt som den. Han gikk lite på kino, likte ikke rockemusikk og annen moderne musikk. Han likte heller ikke tegneserier. Bjørneboe sverget til de tradisjonelle kulturuttrykkene, som han hadde gjort siden han var barn: teater, litteratur og klassisk musikk. Men han kunne bli sett på [[Club 7]], klubben for mange frittenkende i en periode.

En åpen [[torg|plass]] i Kristiansand fikk i 2020 navnet ''[[Jens Bjørneboes plass]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/ny-plass-i-bjorneboes-navn-1.14884768|tittel=Ny plass i Bjørneboes navn|besøksdato=|forfattere=|dato=31. januar 2020|forlag=NRK Sørlandet|sitat=}}</ref>