Redigerer Jayne Mansfield (avsnitt)

== Ettermæle ==
=== Administrering av dødsboet ===
[[Fil:Pink Palace gate.jpg|thumb|Mansfields hjem, Pink Palace, på et bilde fra 1997.]]
Mansfields [[dødsbo]] ble verdsatt til 2 millioner [[amerikansk dollar|dollar]], men det var stor uenighet om hvem som skulle administrere dette.{{Sfn|Callan|1986|s=193}} Hun etterlot seg ikke noe [[testament]].{{Sfn|Faris|1994|s=36}} En dommer i [[New Orleans]] konkluderte den 30. juni 1967 med at den [[Mexico|mexicanske]] skilsmissen med [[Mickey Hargitay]] ikke var gyldig, og at han derfor var hennes enkemann.{{Sfn|Saxton|1975|s=194}} En dommer i [[California]] konkluderte imidlertid 24. august samme år at [[Matt Cimber]] var Mansfields enkemann, og at han og Hargitay skulle dele på dødsboet.{{Sfn|Faris|1994|s=37}} Grandonkelen William W. og hans kone Mary Pigue fikk foreldreretten til eldstedatteren [[Jayne Marie Mansfield|Jayne Marie]], mens Hargitay fikk foreldreretten til Miklós, Zoltán og [[Mariska Hargitay|Mariska]]. Sistnevnte har i voksen alder bemerket seg i rollen som politietterforsker [[Olivia Benson]] i TV-serien ''[[Law & Order: Special Victims Unit]]''. Cimber fikk foreldreretten til Tony.

Etter flere runder i det rettslige apparatet var dødsboet til Mansfield [[insolvens|insolvent]] i 1977.{{Sfn|Faris|1994|s=14}} Alle pengene gikk med til å betale kreditorene og advokatene involvert. Etter at Hargitay protesterte på at barna ikke skulle få noe i arv, ble hver av de fem barna tilkjent 1700 [[amerikansk dollar|dollar]].{{Sfn|Faris|1994|s=14}}

Både Pink Palace og alle Mansfields eiendeler ble solgt. Pink Palace var innom kjente eiere som [[Ringo Starr]], [[Cass Elliot]] og [[Engelbert Humperdinck (sanger)|Engelbert Humperdinck]].{{Sfn|Callan|1986|s=193}} Humperdinck solgte det senere til eiendomsutviklere, og huset ble revet like etter.<ref name="Contactmusic" />
 
Det meste av Mansfields dødsbo blir nå styrt av CMG Worldwide.

=== I populærkulturen ===
{{Hoved|Jayne Mansfield i populærkulturen}}
Mansfield har hatt stor innvirkning på populærkulturen fra slutten av 1950-tallet og frem til i dag. Journalisten Dennis Russel skrev følgende om henne i en artikkel i ''[[St. James Encyclopedia of Popular Culture]]'': «Selv om mange ikke har sett noen av filmene hennes, så er Jayne Mansfield fortsatt, lenge etter sin død, ett av de mest gjenkjennelige ikonene fra 1950-tallet.»{{Sfn|Russell|2000|s=250–261}} Ifølge journalisten og forfatteren Steve Sullivan symboliserer hun dette tiårets overdådighet, ettersom hun hadde det blondeste håret, de mest ekstreme formene og den mest ekshibisjonistiske væremåten.{{Sfn|Sullivan|1995|s=192–193 (bildeseksjonen)}} En god indikasjon på Mansfields påvirkning på dagens populærkultur, mer enn to generasjoner etter hennes død, er alle de kulturelle referansene i både filmer, bøker, TV og musikk.

Mansfield startet selv arbeidet med dokumentaren ''The Wild, Wild World of Jayne Mansfield'', men den ble ikke utgitt før i 1968, året etter hennes død. Denne dokumentaren har fått kultstatus hos flere fans.{{Sfn|Quarles|2001|s=27}} I 1980 ble den [[Biografisk film|biografiske filmen]] ''[[The Jayne Mansfield Story]]'' utgitt. Den ble nominert til tre [[Emmy-prisen|Emmy-priser]], i kategoriene for hår, sminke og kostymer. I filmen spilles Mansfield av [[Loni Anderson]], mens ektemannen [[Mickey Hargitay]] spilles av [[Arnold Schwarzenegger]]. [[Postpunk]]bandet [[Siouxsie and the Banshees]] hentet navnet på sin hitlåt «[[Kiss Them for Me (sang)|Kiss Them for Me]]» fra Mansfields film ''[[Flåten er i by'n|Kiss Them for Me]]''.<ref name="SiouxsieandtheBanshees" /> Sangteksten inneholder Mansfields slagord «divoon», og refererer også til det hjerteformete svømmebassenget hennes og til bilulykken der hun ble drept. I 1999 kåret ''[[Playboy]]'' henne til århundrets nest mest sexy kvinnelige stjerne, kun slått av [[Marilyn Monroe]].{{Sfn|Cohen|1999|s=50}}