Redigerer Jamaica (avsnitt)

=== 1900-tallet ===
En økonomi basert på bananplantasjer skapte en jevn vekst, som endte brått i nedgangstidene på [[1930-tallet]]. Økonomien kom fort i gang igjen under andre verdenskrig, da De karibiske øyer forsynte Storbritannia med mat og råmaterialer.

I [[1944]] rammet en sultkatastrofe Jamaica. Øya ble innvilget fullt selvstyre av Storbritannia i [[1947]], og Jamaica trakk seg ut fra [[Vestindiaføderasjonen]] i [[1962]] etter en folkeavstemning.

Uavhengighetspolitikken har hovedsakelig gått i arv fra [[Alexander Bustamante]] og [[Norman Manley]]. Bustamante dannet den første handelsunionen i Karibia rett før andre verdenskrig; senere dannet han [[Jamaican Labour Party|Jamaican Labour Party (JLP)]]. Manley dannet det første jamaicanske politiske partiet, [[People's National Party|People's National Party (PNP)]].

[[Michael Manley]] (Normans sønn) ledet PNP gjennom [[sosialdemokrati|demokratisk sosialisme]] på midten av [[1970-tallet]], og dette forårsaket en massiv utvandring på et tidspunkt Jamaica ikke hadde råd til det. [[Inflasjon]]en steg med omtrent 50&nbsp;%, og arbeidsløsheten ble skyhøy. Samfunnet ble alvorlig polarisert politisk, og under valgkampanjene før valget i [[1976]] hersket [[borgerkrig]]slignende tilstander. Tungt bevæpnede gjenger av JLP- og PNP-tilhengere begynte å drepe hverandre, og det ble erklært en unntakstilstand. PNP vant til slutt valget, og Manley ble statsminister.

Den amerikanske regjeringen var fiendtlig innstilt til den sosialistiske retningen Jamaica tok, og da Manley begynte å knytte sterke bånd med Cuba, planla [[CIA]] å styrte den jamaicanske regjeringen. Økonomien (særlig turismen) fikk en alvorlig knekk, og landet var under beleiring. Omkring 700 mennesker ble drept under forberedelsene til valget i [[1980]]. Dette valget ble vunnet av JLP under ledelse av [[Edward Seaga]].

Seaga gjenopprettet Jamaicas økonomi, brøt båndene med Cuba og vendte seg mot [[Ronald Reagan]] og [[USA]]. I et ganske fredelig valg i [[1989]] ble Manley gjenvalgt, men han trakk seg tilbake i [[1992]]. Han gav makten videre til sin visestatsminister [[Percival James Patterson]], som ble Jamaicas første svarte statsminister. Under ledelse av Patterson vant PNP begge vlalgene i [[1993]] [[1993|valget i]] og [[1997]]. Våren [[1999]] brøt det ut et allment opprør etter at regjeringen kunngjorde en avgifts-økning på bensin på hele 30&nbsp;%. Spesielt Kingston og [[Montego Bay]], hvor sukkerrørplantasjene ble satt i brann, ble hardt rammet. Etter tre dager med brannstiftelser og plyndring, satte regjeringen ned avgiftene.