Redigerer Issyk-Kul (avsnitt)

== Næringsliv ==
=== Turisme ===
[[Fil:Issyk Kul beach.JPG|miniatyr|Badestrand ved Issyk-Kul med [[Tian Shan]] i bakgrunnen {{byline|Máté Soós}}]]
Det klare vannet og de vakre omgivelsene tiltrekker seg omtrent {{Nowrap|370 000 besøkende}} hvert år, og turismen har stor økonomisk betydning for Kirgisistan. Det hevdes at vannet har helbredende egenskaper, og det er mange kursteder. Det er over 100 overnattingssteder for turister, hovedsakelig ved nordbredden, konsentrert om byen [[Tsjolpon-Ata]]. De fleste besøkende kommer fra [[Kasakhstan]], [[Russland]] og [[Usbekistan]]. Den største byen i Kasakhstan, [[Almaty]] med 1,5 millioner innbyggere, ligger bare 75&nbsp;km i luftlinje fra Issyk-Kul.<ref name="baetov" /><ref name="giralt" /><ref name="mikkola" />

I sovjettiden var turiststedene statseide, men etter uavhengigheten ble de fleste overtatt av forretningsmenn med gode forbindelser til president [[Askar Akajev]]. Etter revolusjonene i 2005 og [[Opptøyene i Kirgisistan 2010|2010]] har eierne skiftet til personer knyttet til den nye makthaverne. Det finnes også ennå noen få statseide kursteder. Forholdet til lokalbefolkingen er dårlig, spesielt i [[Kurmanbek Bakijev]]s presidentperiode. Da ble flere hotelldirektører myrdet av ukjente gjerningsmenn, og det kom til slagsmål mellom lokale innbyggere og sikkerhetsvakter som nektet dem adgang til stranda.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.eurasianet.org/node/65569
| tittel=Kyrgyzstan: Property Rights Struggles Muddy Issyk-Kul's Waters
| forfatter=C. Rickleton
| dato=2012-06-19 
| besøksdato=2016-05-05
| utgiver=EurasiaNet}}</ref>

=== Fiske ===
[[Fiskeri|Kommersielt fiske]] startet på [[1890-tallet]]. De viktigste artene var i mange år ''Gymnodiptychus dybowskii'', karpe, ''Schizothorax pseudaksaiensis issykkulensis'' og ''Leuciscus schmidti''. På [[1930-tallet]] var disse artene blitt sjeldne, og man gikk over til å fiske den mest tallrike arten, den lille ''Leuciscus bergi''. Arten ble fisket i gytetida, når den står tett på grunt vann. På slutten av [[1970-tallet]] ble fangsten av ''L. bergi'' mindre samtidig som innført gjørs ble en viktig art.

Årlig fangst i 1965 var 1129 tonn, 94,9&nbsp;% var ''L. bergi'' og bare 3,6&nbsp;% var rovfisk. I 1985 hadde årlig fangst falt til 160 tonn, ''L. bergi'' utgjorde nå 53,7&nbsp;% og rovfisk 40,0&nbsp;%.<ref name="petr" /> Økning i bestanden av innført rovfisk, som gjørs og sevanørret, førte altså til fall i den totale produktiviteten i innsjøen. Issyk-Kul er en [[næringsfattig innsjø]], og teoretiske beregninger viser at det maksimalt kan fiskes 1200–1400 tonn i året.<ref name="alamanov" />

I sovjettiden var fisket strengt regulert. Myndighetene tildelte [[kvote]]r, satte ut nye arter og bygget smoltanlegg for å opprettholde bestandene av sevanørret, sik og karpe. Etter at fangstene begynte å falle på 1970-tallet ble det etablert [[Fiskeoppdrett|oppdrettsanlegg]] med karpe, gresskarpe og sølvkarpe. I 1980 begynte man også med oppdrett av regnbueørret.

Etter at Kirgisistan ble uavhengig ble det slutt på statlig [[subsidie]]ring av fiskerisektoren, og de fleste smoltanleggene ble privatisert. Det var vanskelig å skaffe fiskefor og utstyr som tidligere hadde kommet fra andre sovjetrepublikker. Akvakulturproduksjonen var i 1997 bare 5 tonn, 0,5&nbsp;% av produksjonen ti år tidligere. Overfiske og konkurranse fra de introduserte artene førte til en total kollaps i fisket. Det er liten respekt for kvoter og reguleringer, og det blir satt ut mye mindre yngel av sevanørret enn før. Mange gytebekker har tørket inn fordi vannet blir brukt til irrigasjon. I 2003 var fangsten bare 67 tonn. I 2008 ble det vedtatt et femårig forbud mot fiske i Issyk-Kul.<ref>{{Kilde bok
| tittel=Capture Fisheries and Aquaculture in the Kyrgyz Republic: Current Status and Planning: FAO Fisheries Circular No. 1030
| år=2008
| forfatter=M. Sarieva m.fl.
| forlag=[[FNs organisasjon for ernæring og landbruk|FAO]]
| utgivelsessted=Roma
| url=http://www.fao.org/docrep/011/i0229e/i0229e00.HTM
| isbn=978-92-5-106023-0}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=A. Thorpe m.fl. 
| tittel=The collapse of the fisheries sector in Kyrgyzstan: an analysis of its roots and its prospects for revival
| publikasjon=Communist and Post-Communist Studies
| utgivelsesår=2009
| bind=42
| nummer=1
| side=141–163
| doi=10.1016/j.postcomstud.2009.02.007
| issn=0967-067X}}</ref><ref>{{Kilde bok
| tittel=Fish species introductions in the Kyrgyz Republic: FAO Fisheries and Aquaculture Technical Paper No. 584
| år=2013
| forfatter=M. Alpiev m.fl.
| forlag=[[FNs organisasjon for ernæring og landbruk|FAO]]
| utgivelsessted=Roma
| url=http://www.fao.org/docrep/018/i3268e/i3268e00.htm
| isbn=978-92-5-107621-7}}</ref>

=== Testområde for torpedoer ===
I Kirgisistan var det, som i andre sovjetrepublikker, mange anlegg som tilhørte det sovjetiske militær-industrielle komplekset. Nær Bisjkek ble det bygget en fabrikk som blant annet produserer [[torpedo]]er. [[Den sovjetiske marine]]n hadde et stort anlegg for testing av torpedoer i Mikhailovka-bukta ved østenden av Issyk-Kul ikke langt fra Karakol. Etter testing ble torpedoene fraktet til Russland med jernbanen fra Balyktsjy til Almaty. Anlegget ved Issyk-Kul var svært hemmelig, men er blitt betegnet som et [[Bajkonur kosmodrom|Bajkonur]] under vann.<ref>{{Kilde bok
| tittel=Global Stability and U.S. National Security
| år=2012
| forfatter=S. Blank (red.)
| redaktør=K.E. Boon, A. Huq og D.C. Lovelace jr.
| artikkel=Central Asian security trends: views from Europe and Russia
| forlag=Oxford University Press
| side=196–198
| url=http://www.strategicstudiesinstitute.army.mil/pdffiles/pub1063.pdf
| isbn=978-0-19-991589-7
| besøksdato=2016-05-04
| arkiv-dato=2011-05-05
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110505053316/http://www.strategicstudiesinstitute.army.mil/pdffiles/PUB1063.pdf
| url-status=yes
}}</ref>

Anlegget er fortsatt regnet for et av de beste stedene i verden for å teste torpedoer. I innsjøen er det mange [[Sensor (instrument)|sensorer]] som kan måle fart og retning på torpedoen etter at den er avfyrt. Det er også lett å hente opp igjen brukte torpedoer. Anlegget ble drevet videre av [[Russlands marine]] etter Sovjetunionens oppløsning. [[India]] begynte å interessere seg for området i 2011 og har planer om å leie anlegget fra Kirgisistan i ti år. Hensikten er å utvikle torpedoer og [[AUV]]er i samarbeid med lokale firmaer.<ref>{{Kilde www
| url=http://articles.economictimes.indiatimes.com/2011-09-18/news/30172137_1_technological-laboratory-testing-centre-kyrgyzstan
| tittel=India to develop state of the art torpedo testing centre in Kyrgyzstan
| dato=2011-09-18
| besøksdato=2016-05-05
| utgiver=The Economic Times
| arkiv-dato=2011-10-29
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111029144715/http://articles.economictimes.indiatimes.com/2011-09-18/news/30172137_1_technological-laboratory-testing-centre-kyrgyzstan
| url-status=yes
}}</ref>