Redigerer Israel (avsnitt)

=== Militærvesen ===
{{Utdypende|Israels forsvar|seogså=Israels sikkerhetsstyrker}}
[[Fil:Arrow anti-ballistic missile launch.jpg|miniatyr|[[Arrow-missil]]-testutskytning]]
[[Israels forsvar]] består av den [[Israels hær|israelske hæren]], [[Heyl Ha'Avir|det israelske flyvåpenet]] og [[The Israel Navy|den israelske marinen]]. Forsvaret ble bygd opp under [[den arabisk-israelske krig i 1948]] på grunnlag av [[paramilitær]]e organisasjoner – hovedsakelig [[Haganah]] – som hadde medvirket til opprettelsen av staten Israel.<ref>{{Kilde www
 |url=http://dover.idf.il/IDF/English/about/History/40s/1948/default.htm 
 |utgiver=Israels forsvar 
 |besøksdato=2007-07-31 
 |tittel=Historie: 1948 
 |språk=engelsk 
 |dato=2007 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080412082705/http://dover.idf.il/IDF/English/about/History/40s/1948/default.htm 
 |arkivdato=2008-04-12 
}}</ref> Israels forsvar drar også nytte av ressurser i det israelske militære etterretningsdirektoratet, [[Aman (IDF)|Aman]], som samarbeider med [[Mossad]] og [[Shin Bet]].<ref>Henderson 2003 s. 97</ref> Forsvarets engasjement i større kriger og grensekonflikter har gjort det til en av de mest kamptrente forsvarsstyrkene i verden.<ref>{{Kilde www 
| url=http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Facts+About+Israel/State/THE+STATE-+Israel+Defense+Forces+-IDF-.htm 
| utgiver=Israels utenriksdepartement 
| tittel=Staten: Israels forsvar (IDF) 
| besøksdato=2007-08-09 
| dato=1. oktober 2006 
| språk=engelsk 
| url-status=død 
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928040750/http://www.israel-mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/State/THE%20STATE-%20Israel%20Defense%20Forces%20-IDF-.htm 
| arkivdato=2007-09-28 
}}</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.globalsecurity.org/military/world/israel/idf.htm 
| utgiver=GlobalSecurity.org 
| tittel=Israels forsvar 
| besøksdato=2007-09-16
| språk=engelsk
}}</ref>

De fleste israelere blir innrullert i forsvaret når de er 18 år. Menn tjenestegjør i tre år, mens kvinner tjenestegjør i to år.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/State/The%20Israel%20Defense%20Forces 
| tittel=Israels forsvar 
| utgiver=Israels utenriksdepartement
| besøksdato=2006-10-21
| språk=engelsk
}}</ref> Etter den obligatoriske førstegangstjenesten, blir israelske menn oppsatt i reservestyrkene og har flere ukers repetisjonsøvelser årlig frem til de runder 40 år. De fleste kvinner er fritatt fra repetisjonsøvelser. [[Israelske arabere]] og de som er opptatt med fulltids religionsstudier er fritatt fra militærtjeneste, selv om denne bestemmelsen har vært gjenstand for mye uenighet og debatt i det israelske samfunnet i mange år.<ref>Stendel 1997 s. 191–2</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.haaretz.com/hasen/pages/ArticleContent.jhtml?itemNo=860256 
| dato=16. mai 2007 
| besøksdato=2007-07-21 
| tittel=God lov, for feil befolkning 
| utgiver=Haaretz
| språk=engelsk
| forfatter=Shtrasler, Nehemia 
}}</ref> Et alternativ for de som får fritak av forskjellige grunner er ''[[Sherut Leumi]]'', som innebærer tjeneste ved sykehus, skoler og andre samfunnsinstitusjoner.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.nbn.org.il/students/sherut_leumi.htm 
| utgiver=Nefesh B'Nefesh 
| besøksdato=2007-07-31 
| dato=4. juli 2007
| tittel=Sherut Leumi (National Service)
| språk=engelsk
}}</ref> Som et resultat av verneplikten har Israels forsvar omtrent 168&nbsp;000 menn og kvinner i aktiv tjeneste og ytterligere 408&nbsp;000 reservesoldater.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.theglobeandmail.com/servlet/story/LAC.20070906.DRAFT06/TPStory/TPInternational/Africa/ 
 |utgiver=The Globe and Mail 
 |tittel=Stars take the shine off military service 
 |dato=6. september 2007 
 |besøksdato=2007-09-16 
 |språk=engelsk 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080430084455/http://www.theglobeandmail.com/servlet/story/LAC.20070906.DRAFT06/TPStory/TPInternational/Africa/ 
 |arkivdato=2008-04-30 
 |forfatter=Wheeler, Carolynne 
 |url-status=død 
}}</ref>

Landets militærvesen er avhengig av høyteknologiske våpensystemer utviklet og produsert i Israel så vel som import fra utlandet. [[Amerikas forente stater]] er en spesielt nevneverdig utenlandsk bidragsyter. Per 2023 bidrar USA med 3,5 milliard [[Amerikansk dollar|USD]] i årlig militærbistand til Israel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/derfor-er-usas-forhold-til-israel-sa-spesielt-1.16593699|tittel=Derfor er USAs forhold til Israel så spesielt|besøksdato=2023-10-18|dato=2023-10-13|fornavn=Anders|etternavn=Tvegård|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name="nyt"/> Den Israel- og USA-utformede [[Arrow-missil]]en er et av verdens eneste, operasjonelle, antiballistiske missilsystem.<ref>{{Kilde www
| url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1173879211495&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull 
| utgiver=The Jerusalem Post
| tittel='Arrow can fully protect against Iran' 
| dato=30. mars 2007 
| besøksdato=2007-09-16
| språk=engelsk
| forfatter=Katz, Yaakov 
}}</ref> Siden [[Jom kippur-krigen]] har Israel utviklet et nettverk av [[rekognoseringssatellitt]]er.<ref>{{Kilde www 
| url=https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/kent-csi/docs/v44i5a04p.htm 
| utgiver=Central Intelligence Agency 
| tittel=Israel's Quest for Satellite Intelligence 
| dato=8. mai 2007 
| besøksdato=2007-09-16 
| språk=engelsk 
| forfatter=Zorn, E. L. 
| arkiv-dato=2007-11-14 
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071114114530/https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/kent-csi/docs/v44i5a04p.htm 
| url-status=død 
}}</ref> Ofeq-programmets suksess har gjort Israel til ett av de syv landene som kan sende opp satellitter.<ref>{{Kilde www
| url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1181570245958&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull 
| utgiver=The Jerusalem Post 
| tittel=Analysis: Eyes in the sky 
| dato=11. juni 2007
| besøksdato=2007-09-16
| språk=engelsk
| forfatter=Katz, Yaakov 
}}</ref> Landet har utviklet sin egen stridsvogn, [[merkava]]en. Israel har investert en betydelig del av sitt [[bruttonasjonalprodukt]] i forsvaret siden det ble opprettet. I 1984 brukte landet eksempelvis 24&nbsp;%<ref>{{Kilde www 
| url=http://www.thejerusalemfund.org/images/informationbrief.php?ID=55 
| utgiver=The Jerusalem Fund 
| tittel=Israels forsvarsbudsjett: Forretningssiden av krigen 
| besøksdato=2007-09-16 
| dato=30. januar 2001 
| språk=engelsk 
| forfatter=Seitz, Charmaine 
| url-status=død 
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20071013111958/http://thejerusalemfund.org/images/informationbrief.php?ID=55 
| arkivdato=2007-10-13 
}} (dukket opp for første gang i informasjonsresymé no. 64)</ref> av sitt BNP på forsvar. I dag har tallet falt til 7,3&nbsp;%.<ref name="cia" />

Etter [[Gulfkrigen]] i 1991, da Israel ble angrepet av irakiske [[scud]]-missiler, ble det innført en lov som krevde at alle leiligheter og hjem i Israel måtte ha en ''mamad''; et forsterket sikkerhetsrom, ugjennomtrengelig for kjemiske og biologiske substanser.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.israelhomeowner.com/Glossary.asp
| tittel=Glossary
| utgiver=Israel Homeowner
| språk=engelsk
| besøksdato=17. april 2008
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20080406045307/http://www.israelhomeowner.com/Glossary.asp
| arkivdato=2008-04-06
}}</ref>

Innad den israelske hæren finnes det organiserte fredsbevegelser. Den mest fremtredende er [[Ometz LeSarev]] (Hebraisk: אומץ לסרב‎, ''Mot til å nekte'') som ikke er en pasifistisk organisasjon, men et forbund av reserveoffiserer og soldater som nekter å tjenestegjøre på okkuperte områder utenfor grensene fra 1967.

==== Atomvåpen ====
Israel har ikke underskrevet [[ikkespredningsavtalen]] og har en politikk med forsettlig tvetydighet når det gjelder landets kjernefysiske arsenal. Landet er viden ansett for å være i besittelse av [[atomvåpen]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.iaea.org/NewsCenter/Transcripts/2004/alahram27072004.html 
 |tittel=Transcript of the Director General's Interview with Al-Ahram News 
 |forfatter=[[Mohamed ElBaradei]] 
 |utgiver=International Atomic Energy Agency 
 |dato=27. juli 2004 
 |besøksdato=2007-07-19 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120418221656/http://www.iaea.org/newscenter/transcripts/2004/alahram27072004.html 
 |arkivdato=2012-04-18 
}}</ref> Eksperter anslår at Israel har mellom 100 og 200 sofistikerte atomvåpen. Mistanken om at landet har atomvåpen har eksistert i flere tiår og ble ytterligere styrket da den israelske atomteknikeren [[Mordechai Vanunu]] i 1986 lot seg intervjue av London-avisen [[The Sunday Times]]. Han mente da å påvise at landet hadde produsert tilstrekkelig plutonium til 100 atombomber. I 2003 opplyste en amerikansk tjenestemann til [[Los Angeles Times|The Los Angeles Times]] at israelerne hadde modifisert [[Kryssermissil|krysser-raketter]] slik at de kan skytes ut fra ubåter med atomstridshode. Amerikanernes motiv for å lekke informasjonen ble oppgitt til å være et ønske om å gi Israels fiender en advarsel i en tid med økt spenning.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.aftenposten.no/fakta/midtosten/israelogpalestinerne/article650299.ece
| tittel= Israel styrker sin atomslagkraft
| forfatter=Hultgren, John
| utgiver=Aftenposten
| dato=12. oktober 2003
| besøksdato=2008-04-22
| språk=Norsk}}</ref>

Den israelske historikeren [[Michael Bar-Zohar]] hevdet i 2007 at det var med fransk hjelp at israelerne ble en atommakt. Bar-Zohar hevdet videre at Frankrike hadde et nærmere forhold til Israel enn noen av de andre vestlige stormaktene på 1950- og 1960-årene. Han hevdet videre at franske politikere og generaler i 1950-årene følte sympati for Israel i landets konflikt med araberlandene, spesielt fordi Frankrike på denne tiden sloss mot et [[Frigjøringskrigen i Algerie|væpnet opprør i Algerie]], som da var en del av Frankrike.<ref>{{Kilde www |url=http://www.siste.no/utenriks/article2767051.ece |tittel=Siste.no – Avslører israelsk-fransk atomsamarbeid (12.05.2007) |besøksdato=2010-01-09 |arkiv-dato=2011-11-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111106032132/http://www.siste.no/utenriks/article2767051.ece |url-status=død }}</ref>