Redigerer Irlands historie (avsnitt)

===Borgerkriger og straffelover ===
[[Fil:Oliver Cromwell by Samuel Cooper.jpg|left|thumb|Etter et uvanlig bittert irsk-katolsk opprør og borgerkrig, gjenerobret [[Oliver Cromwell]], på vegne av det engelske samveldet, Irland ved invasjon som varte fra 1649 til 1651. Under Cromwells regjering ble grunneierskap i Irland overveldende overført til [[Puritanisme|puritanske]] soldater og kommersielle begravelsesmenn for å betale for krigen. <small>(Oljemaleri i [[National Portrait Gallery]])</small>]]
1600-tallet var muligens de blodigste og mest brutale årene i Irlands historie. To perioder med borgerkrig, [[1641]]&ndash;[[1653]] og [[1689]]&ndash;[[1691]] forårsaket store tap av menneskeliv, og førte til at den siste rest av det irske, katolske jordeierklassen mistet sine eiendommer, og dissentere ble underkastet straffelover.

Den første krigen, som skulle vare i elleve år, begynte med [[Det irske opprøret 1641|opprøret i 1641]], da irske katolikker gjorde opprør mot engelsk, protestantisk styre, det såkalte protestantisk herrestyre» (''Protestant Ascendancy'').<ref>[https://www.discoveringireland.com/the-protestant-ascendency/ The Protestant Ascendency], ''Discovering Ireland''</ref> Flere tusen protestantiske nybyggere ble massakrert. I årene [[1642]]&ndash;[[1649]] styrte de katolske jordeierne landet som katolske [[Den irske konføderasjon|irske konføderasjon]] mens den engelske borgerkrigen som kalles [[de tre kongerikers kriger]] raste. [[1649]]&ndash;[[1653]] gjenopprettet [[Oliver Cromwell]] engelsk kontroll på vegne av det engelske samveldet i det som var krigens mest brutale fase. Opp mot en tredjedel av befolkningen drept eller forvist som slaver, hvor mange døde på grunn av tøffe forhold. Det meste av jorden som var på irske, katolske hender før 1641 ble beslaglagt og gitt til nybyggere. Flere hundre av de gjenværende irske jordeiere ble tvangsflyttet til [[Connacht]].<ref>[http://www.lurganancestry.com/cromwellsconquest.htm «Cromwell's Conquest of Ireland»], ''Lurgan Ancestry''</ref><ref>[http://www.olivercromwell.org/wordpress/ireland/ «Cromwell in Ireland»], ''The Cromwell Association''</ref>

[[Fil:King James II by Sir Godfrey Kneller, Bt.jpg|thumb|Portrett av [[Jakob II av England]] av Godfrey Kneller Førti år senere kjempet irske katolikker, kjent som «jakobitter», for Jakob fra 1688 til 1691, men klarte ikke å gjenopprette Jakob til tronen til Irland, England og Skottland.<br> <small>(Oljemaleri i [[National Portrait Gallery]])</small>]]
Etter [[den ærerike revolusjon]] i England i 1688 ble Irland den viktigste slagmarken, da den katolske [[Jakob II av England]] forlot London og det engelske parlamentet erstattet ham med den protestantiske [[Vilhelm III av England|Vilhelm av Oranien]]. De rikere irske katolikkene støttet Jakob for å prøve å reversere straffelovene og konfiskasjonene av irske eiendommer, mens protestantene støttet Vilhelm og dronning [[Maria II av England|Maria]] for å beholde sine eiendommer i landet. Jakob og Vilhelm kjempet om kongeriket Irland i [[Vilhelmskrigen i Irland]], mest kjent i [[slaget ved Boyne]] i 1690, hvor styrkene til Jakob var i klart undertall og ble beseiret.<ref>[https://www.nam.ac.uk/explore/battle-boyne «Battle of the Boyne»], ''National Army Museum'', London</ref> Jakobittisk motstand fortsatte inntil juli 1691, da de ble beseiret igjen i [[slaget ved Aughrim]]. Straffelovene, som hadde blitt mildnet noe etter [[restaurasjonen (England)|restaurasjonen]], ble igjen strammet opp, slik at den katolske befolkningen skulle få mindre mulighet til å organisere et nytt opprør.