Redigerer Irland (avsnitt)

=== Politikk ===
[[Fil:Áras an Uachtaráin 2010.jpg|miniatyr|Residensen til Irlands president i Dublin]]
[[Fil:Leinsterhouse.jpg|miniatyr|Leinster House, setet til Dáil Éireann (irsk «Irlands forsamling»)]]
Irland er en konstitusjonell republikk med et [[parlamentarisme|parlamentarisk styresett]]. [[Oireachtas]] er det nasjonale parlamentet med [[Tokammersystem|to kamre]], sammensatt av [[Irlands president]] (''Uachtarán na hÉireann'') og de to kamrene til Oireachtas: [[Dáil Éireann]] (Representantenes hus) og [[Seanad Éireann]] (Senatet).<ref>Article 15.2 of the [https://www.irishstatutebook.ie/eli/cons/en/html Constitution of Ireland].</ref> [[Áras an Uachtaráin]] er den offisielle residensen til Irlands president, mens husene til Oireachtas møtes i [[Teach Laighean]] (Leinster House) i [[Dublin]].

Presidenten fungerer som [[statssjef]], velges for en syvårsperiode og kan gjenvelges kun én gang. Presidenten er først og fremst en [[gallionsfigur]], men er betrodd visse konstitusjonelle fullmakter etter råd fra statsrådet. Kontoret har absolutt skjønn på noen områder, for eksempel å henvise et lovforslag til Høyesterett for en dom om dets konstitusjonalitet.<ref>[http://www.president.ie/en/the-president/constitutional-role «Office of the President – Powers and Functions»]. Arkivert fra [https://web.archive.org/web/20150407175921/http://www.president.ie/en/the-president/constitutional-role originalen] 7. april 2015.</ref> [[Michael D. Higgins]] ble den niende presidenten i Irland den 11. november 2011.<ref>[https://www.independent.ie/irish-news/president-michael-d-promises-seven-years-of-new-ideas/26791169.html «President Michael D promises seven years of new ideas»], ''Irish Independent'' 11 November 2011.</ref>

[[Taoiseach]] (statsminister) fungerer som regjeringssjef og utnevnes av presidenten etter nominasjonen av [[Dáil Éireann|Dáil]]. De fleste taoisigh har fungert som leder for det politiske partiet som får flest seter i nasjonale valg. Det har blitt vanlig at [[Koalisjonsregjering|koalisjoner]] danner en regjering, ettersom det ikke har vært en ettpartiregjering siden 1989.<ref>McGrath, Conor; O'Malley, Eoin (2007): ''Irish political studies reader: key contributions''. Routledge. {{ISBN|978-0-415-44648-8}}; s. 54.</ref>

Dáil har 160 medlemmer ([[Teachtaí Dála]]) valgt til å representere valgkretser med flere seter under systemet med [[forholdstallsvalg]] ved hjelp av [[Single transferable vote|den enkelt overførbare stemmen]]. Seanad er sammensatt av seksti medlemmer, med elleve nominert av Taoiseach, seks valgt av to universitetsvalgkretser (en valgkrets som representerer medlemmene av ett eller flere universiteter i stedet for innbyggere i et geografisk område),<ref>Ratcliffe, Mike (28. januar 2015): [https://wonkhe.com/blogs/the-history-of-university-representation/ «The history of university representation»], ''Wonkhe''. Wonkhe Ltd</ref> og 43 valgt av offentlige representanter fra paneler av kandidater opprettet på yrkesfaglig basis.

Regjeringen er konstitusjonelt begrenset til femten medlemmer. Ikke mer enn to medlemmer kan velges fra Seanad, og Taoiseach, Tánaiste (visestatsminister) og finansminister må være medlemmer av Dáil. Dáil må oppløses innen fem år etter dets første møte etter forrige valg,<ref> Electoral Act 1992, s. 33: Maximum duration of Dáil ([http://www.irishstatutebook.ie/eli/1992/act/23/section/33/enacted/en/html No. 23 of 1992, s. 33]). Enacted on 5 November 1992. Act of the Oireachtas. Retrieved from [https://www.irishstatutebook.ie Irish Statute Book].</ref> og et stort valg for medlemmer av Dáil må finne sted senest tretti dager etter oppløsningen. I samsvar med Irlands grunnlov må parlamentsvalg holdes minst hvert syvende år, selv om en nedre grense kan settes ved lov. De viktigste partiene ble etablert under kampen for uavhengighet tidlig på 1900-tallet. [[Fianna Fáil]] (''Skjebnens soldater'') stiftet av [[Eamon de Valera]] i 1926 har vært det dominerende partiet. Det moderate [[Fine Gael]] ble etablert i 1933. [[Sinn Fein]] ble etablert i 1908 og har vært regnet som den politiske grenen av [[IRA]].<ref name="opplev" /> Andre partier er [[Fine Gael]] og [[Green Party (Irland)|Miljøpartiet De Grønne]], [[Labour Party (Irland)|Labour Party]] (Arbeiderpartiet), valgalliansen [[Solidarity–People Before Profit]], [[Social Democrats (Irland)|Social Democrats]], [[Aontú]], samt en rekke uavhengige.

Irland har vært [[Den europeiske unions medlemsstater|medlem]] av [[EU]] siden 1973. Statsborgere i Storbritannia kan fritt reise inn i landet uten pass på grunn av [[Common Travel Area|felles reiseområde]] (CTA), som er en passfri sone som omfatter øyene Irland, Storbritannia, [[Isle of Man]] og [[Kanaløyene]]. Det kreves imidlertid noe identifikasjon på flyplasser og havner.

Den [[12. juni]] [[2008]] avholdt Irland, som det eneste landet i EU, [[Irlands folkeavstemning om Lisboa-traktaten 2008|folkeavstemning]] om [[Lisboa-traktaten]]. 53,4 % stemte «nei». Men i en dramatisk politisk helomvending stemte Irland bestemt for Lisboa-traktaten bare 16 måneder etter at landet først avviste EU-reformplanen.<ref>McDonald, Henry (3. oktober 2009): [https://www.theguardian.com/world/2009/oct/03/ireland-votes-yes-lisbon-treaty «Ireland votes yes to Lisbon treaty»], ''The Guardian''</ref>