Redigerer Insulin (avsnitt)

=== Insulintyper ===
[[Medisin]]ske insulinpreparater er aldri bare insulin oppløst i [[vann]]. Insulinpreparater er møysommelig sammensatte blandinger av insulin og andre stoffer som påvirker [[absorpsjon]]shastigheten til insulinet, justerer løsningens [[pH]] og [[tonisitet]] for å minske reaksjonene på injeksjonsstedet, og sikrer den [[kjemi]]ske og [[mikrobiologi]]ske [[stabilitet]]en. Preparatene inndeles vanligvis i følgende hovedgrupper:
* hurtigvirkende insulin &ndash; innsettende effekt 1/2 time, maksimaleffekt 1-3 timer, varighet 6-8 timer
* middels langtidsvirkende insulin &ndash; innsettende effekt 1 – 2 timer, maksimaleffekt 4-12 timer, varighet 20-24 timer
* langtidsvirkende insulin &ndash; innsettende effekt ca. 4 timer, maksimaleffekt 8-20 timer, varighet 24-30 timer

Enkelte nyere insulinpreparater inneholder ikke egentlig insulin men såkalte [[insulinanalog]]er, hvor insulinmolekylet er modifisert så det:
* enten absorberes hurtigere for nærmere å etterligne virkelig insulin fra [[beta-celle]]r; ekstra hurtigvirkende insulin &ndash; innsettende effekt 10-15 minutter, maksimaleffekt 1/2 – 1 1/2 timer, varighet 3-5 timer. Eksempler er [[insulin lispro]] fra [[Eli Lilly and Company|Eli Lilly]] og [[insulin aspart]] fra [[Novo Nordisk]]
* eller absorberes sakte men jevnt fra injeksjonsstedet uten noen maksimaleffekt eller noen rask nedgang i insulineffekten; ekstra langtidsvirkende insulin &ndash; innsettende effekt 3-6 timer, tilnærmet konstant effekt i mer enn 24 timer [[insulin glargin]] fra [[Aventis]]

Valg av insulintyper, dosering og doseringstidspunkter bør gjøres av profesjonelle [[diabetesspesialist]]er, oftest [[indremedisin]]ere ([[endokrinolog]]er).

<!-- Følgende 2 avsnitt passer egentlig ikke så godt i denne artikkelen om insulin, heller i en artikkel om diabetesbehandling, men vi får se om det går an å flytte dem etter hvert. -->
Å la [[blodsukker]]et stige, dog ikke til nivåer som forårsaker akutte [[hyperglykemi]]ske symptomer, er ikke fornuftig selv for å unngå [[hypoglykemi]]. Omfattende [[klinisk forsøk|langtidsstudier]] har utvetydig fastslått at [[diabeteskomplikasjon]]er reduseres merkbart, [[linearitet|lineær]]t og konsekvent når blodsukkeret ligger nær det normale over lengre perioder. Kort sagt, hvis en [[diabetes mellitus|diabetiker]] regulerer blodsukkeret sitt nøye både daglig og ukentlig og unngår høye topper etter måltider, reduseres faren for diabeteskomplikasjoner. Slike komplikasjoner omfatter [[hjerneslag]], [[hjerteinfarkt]], [[blindhet]] (diabetisk [[retinopati]]), skader på [[mikrosirkulasjon]]en, [[nerveskade]]r (diabetisk [[neuropati]]) og [[nyresvikt]] (diabetisk [[nefropati]]). Disse studiene har vist over enhver tvil at så sant det er praktisk gjennomførbart, er såkalt [[intensiv insulinterapi]] overlegen i forhold til [[konvensjonell insulinterapi]]. Imidlertid krever nøye blodsukkerkontroll (som ved intensiv insulinterapi) tett opfølging og betydelig innsats, fordi [[hypoglykemi]] er farlig og kan være dødelig.

Et godt mål på diabeteskontroll over lang tid &ndash; omtrent 6-8 uker hos de fleste &ndash; er nivået av [[glykosylert hemoglobin]] ([[HbA1c]]) i blod[[serum]]. ([[Halveringstid]]en for de [[røde blodlegeme]]ne som inneholder [[hemoglobin]] er omtrent 6-8 uker.) En mer kortsiktig måling som gjelder omtrent 2 uker er det såkalte [[fruktosamin]]nivået, som er et mål på tilsvarende [[glykosylert]]e [[protein]]er, hovedsakelig [[albumin]], som har kortere halveringstid i blod. Et apparat for egenkontroll av dette nivået finnes i salg.