Redigerer Induksjonstopp (avsnitt)

==Historie==
[[File:Early induction hob cooker (Rankin Kennedy, Electrical Installations, Vol II, 1909).jpg|thumb|upright|alt=Line drawing of a kettle sitting on an E-shaped iron core, with a coil of wire around the center leg of the E|Et tidlig induksjonskokepatent fra 1909 illustrerer prinsippet.Spolen av ledning S induserer et magnetfelt i den magnetiske kjernen M. Magnetfeltet passerer gjennom bunnen av kjelen A og induserer virvelstrømmer i den. I motsetning til dette konseptet bruker en moderne kokeflate elektronisk generert høyfrekvensstrøm]]
De første patentene er fra begynnelsen av 1900-tallet.<ref>for eksempel se britisk patentsøknad GB190612333, med tittelen "Improvements in or relating to Apparatus for the Electrical Production of Heat for Cooking and other purposes", søkt av Arthur F. Berry 26. mai 1906</ref> Demonstrasjonskomfyrer ble vist av Frigidaire-divisjonen av General Motors på midten av 1950-tallet<ref>''Kitchen of the Future has Glass-Dome Oven and Automatic Food Mixer'', Popular Mechanics Apr 1956, side 88</ref> i Nord-Amerika. Induksjonskomfyren ble vist å varme opp en gryte med vann med en avis plassert mellom komfyren og gryten, for å demonstrere bekvemmeligheten og sikkerheten. Denne komfyren ble imidlertid aldri satt i produksjon.

Moderne implementering i USA stammer fra begynnelsen av 1970-tallet, med arbeid som ble utført ved Research &amp; Development Center of Westinghouse Electric Corporation i Churchill Borough, nær [[Pittsburgh|Pittsburgh]],<ref name="Moreland73"></ref> Dette arbeidet ble først lagt ut offentlig på National Association of Home Builders konferanse i 1971 i Houston, Texas, som en del av visningen av Westinghouse Consumer Products Division. {{Citation needed|date=May 2008}}Den frittstående enkeltkokeplate-serien ble kalt Cool Top Induction Range. Den brukte parallelle Delco Electronics- transistorer utviklet for elektroniske tenningssystemer til bil for å drive 25 kHz strøm.

Westinghouse bestemte seg for å lage noen hundre produksjonsenheter for å utvikle markedet. Disse ble kalt Cool Top 2 (CT2) Induction Ranges. Utviklingsarbeidet ble gjort på samme FoU-lokasjon av et team ledet av Bill Moreland og Terry Malarkey. Komfyrene ble priset til 1 500 dollar (8 260 dollar i 2017-dollar), inkludert et sett kokekar av høy kvalitet laget av Quadraply, et nytt laminat av rustfritt stål, karbonstål, aluminium og et annet lag rustfritt stål (regnet fra utsiden til innsiden).

Produksjonen foregikk fra 1973 til 1975 og stoppet, tilfeldigvis, med salg av Westinghouse Consumer Products Division til White Consolidated Industries Inc.

CT2 hadde fire "plater" på omtrent 1600 watt hver, målt ved kalorimetri. Komfyrtoppen var en Pyroceram keramisk plate omgitt av en rustfri stålramme, hvorpå fire magnetiske glidebrytere justerte fire tilsvarende [[Potensiometer|potensiometer]] som satt under. Den designen, uten bruk av gjennomgående hull, gjorde komfyren ugjennomtrengelig for søl. Elektronikkdelen var laget av fire identiske moduler som ble avkjølt av en enkelt stille, lavhastighet-vifte med høyt dreiemoment.

I hver av elektronikkmodulene ble strømstyrken 240 V, 60 Hz omdannet til mellom 20 V og 200 V kontinuerlig variabel likestrøm av en fasestyrt [[Likeretter|ensretter]]. Den likestrømmen ble på sin side konvertert til 27 kHz 30 A (topp) vekselstrøm av to matriser av seks parallelle [[Motorola|Motorola]] -tenningstransistorer i en halvbrokonfigurasjon som drev en serieresonant LC- oscillator, hvor induktorkomponenten var induksjons-varmebatteri og belastningen, kokepannen. Kretsdesignet, i stor grad av Ray Mackenzie, hell håndtert visse plagsomme overbelastningsproblemer.

Kontrollelektronikken inkluderte funksjoner som beskyttelse mot overopphetede kokepanner og overbelastning. Forholdsregler ble tatt for å redusere utstrålte elektriske og magnetiske felt. Det var også magnetisk paneldeteksjon.

CT2 var UL- notert og fikk godkjenning fra Federal Communications Commission (FCC). Det ble også tatt ut mange patenter. CT2 vant flere priser, inkludert Industrial Research Magazine's IR-100 1972 pris for beste produkt<ref> [http://www.rdmag.com/RD100SearchResults.aspx?&amp;strCompany=Westinghouse&amp;Type=C Arkiv, hentet 2012 22. august], rdmag.com {{dead link|date=May 2016|bot=medic}} {{cbignore|bot=medic}}</ref> og en sitering fra United States Steel Association. Raymond Baxter demonstrerte CT2 på [[BBC|BBC-]] serien ''Tomorrow's World''. Han viste hvordan CT2 kunne koke gjennom en isplate.

Sears Kenmore solgte en frittstående komfyr med fire induksjonskokende overflater på midten av 1980-tallet (Model Number 103.9647910). Enheten hadde også en selvrensende stekeovn, kjøkkenur og kontrollknapper med touch control (avansert for sin tid). Enhetene var dyrere enn vanlige komfyrer.

I 2009 utviklet Panasonic en induksjonskomfyr av metall som brukte frekvenser opp til 120 kHz,<ref>https://www.sefa.com/panasonic-takes-induction-next-level/ "Panasonic takes induction to the next level", hentet 19. september 2018 </ref> tre til fem ganger høyere enn andre kokeplater, for å arbeide med ikke-jernholdig metall kokekar. 

===Leverandører===
Markedet for induksjonsovner domineres av tyske produsenter.

Bærbare kokeplater med enkel plate er blitt populære i Storbritannia, med priser så lave som £ 30. {{cn|date=April 2017}}

Det europeiske markedet for induksjonskoking for hoteller, restauranter og catering blir hovedsakelig tilfredsstilt av mindre spesialiserte produsenter.

Taiwanske og japanske elektronikkselskaper er de dominerende aktørene innen induksjonskoking i Øst-Asia. Etter aggressive kampanjer fra leverandører i Hong Kong dukket det opp mange lokale merkevarer.  

I USA er det fra begynnelsen av 2013 over fem dusin merker av induksjonstopper tilgjengelig. 

The National Association of Home Builders anslo i 2012 at induksjonstoppeplater i USA bare hadde 4 % av salget.<ref> [http://www.nahb.org/generic.aspx?genericContentID=183725&amp;fromGSA=1 ''Kitchen Appliance Upgrades that Shine'', hentet 15. august 2012], nahb.org {{dead link|date=August 2015}}</ref> Det globale markedet for induksjonstopper ble estimert til $ 9,16 millioner i løpet av 2015 og er beregnet til å vokse til $ 13,53 millioner innen 2022. 

I april 2010 rapporterte ''The New York Times'' at "I en uavhengig undersøkelse i fjor sommer av markedsundersøkelsesfirmaet Mintel av 2000 Internett-brukere som eier apparater, sa bare 5 prosent av de spurte at de hadde en induksjonstopp. Fortsatt sa 22 prosent av menneskene Mintel spurte i forbindelse med studien i fjor sommer at deres neste komfyr ville være en induksjonstopp. "<ref>[https://www.nytimes.com/2010/04/07/dining/07induction.html?pagewanted=all ''Is Induction Cooking Ready to Go Mainstream?'', hentet 2013 31. januar], nytimes.com</ref>