Redigerer IPCCs fjerde hovedrapport (avsnitt)

=== Tiltak på lang sikt (etter 2030) ===

Tiltakene som gjøres de kommende 20–30 år vil ha stor betydning for muligheten til å stabilisere mengden drivhusgasser i atmosfæren på et lavt nivå. Jo lavere stabiliseringsnivå en ønsker, jo hurtigere må en sørge for reduksjon i utslippsmengden. Eksempelvis vil et stabilisert drivhusgassnivået på 445–490 ppm som antas å innebære en globaltemperatur på 2–2,4 grader over førindustrielt gjennomsnitt, kreve at utslippene når sitt maksimum før 2015, og at det oppnås 50–85 prosent reduksjon innen 2050 i forhold til totalutslippet i 2000.

Det er stor enighet om, og omfattende belegg for, at stabilisering kan oppnås innen 2050 ved bruk av tilgjengelig teknologi. Dette forutsetter imidlertid at det gis effektive insentiver for at slik teknologi kan tas i bruk og videreutvikles. Skal stabilisering skje på lavere nivå, trengs det omfattende forskning og investering de kommende tiår. Klimapanelet peker på at det meste av energiforskning i offentlig regi har fått reduserte bevilgninger i nærmere tjue år. Nivået er nå på rundt halvparten av 1980-bevilgningene. 

Forsinkelser i utslippskuttene vil føre til et høyere stabiliseringsnivå, noe som øker risikoen for klimaendringer med alvorlige følger.

Blant tiltak som kan settes i verk, er det i rapporten stor enighet om at det å sette en pris på karbonutslipp kan være et godt insentiv for både forbrukere og produsenter. Karbonpriser på mellom 5 og 65 dollar per tonn CO<sub>2</sub> i 2030 og mellom 15 og 130 dollar i 2050 nevnes som passende for å få en stabilisering på 550 ppm innen 2100.