Redigerer Holocaust i Ungarn (avsnitt)

====Forløp====
[[Fil:Kőszeg Holokauszt kiállítás 2011.JPG|thumb|Kuvogn brukt ved deportasjonen her brukt i holocaust-minnesmerket i Kőszeg helt vest i Ungarn.]]
Deportasjonene av ungarske jøder begynte 15. mai 1944 og foregikk distriktsvis:

* Innen utgangen av mai var {{formatnum:217236}} personer deportert.<ref name="Segal" /><ref name="Braham" /> 
* Innen 7. juni var {{formatnum:289357}} deportert og Karpato-Ruthenia og Transilvania var tømt.
* Innen 17. juni var til sammen {{formatnum:340169}} deportert og området nord for Budapest (fra Košice til grensen i vest) tømt.
* Innen 30. juni var til sammen {{formatnum:381661}} deportert og områdene øst for elven [[Donau]] (uten selve Budapest) var tømt.
* Innen 8-9. juli var til sammen {{formatnum:437402}} deportert og områdene vest for Donau (uten selve Budapest) var tømt.
* 8. juli var omkring {{formatnum:300000}} jøder igjen i Budapest med omegn.

Deportasjonene ble påbegynt i det nordøstre hjørnet, som lå nærmest Østfronten.<ref>{{Harvnb|Carlberg|2012|p=224}}</ref> Arbeidet i sone I ble planlagt på et møte i Munkacs 12. april ledet av Endre. Til stede var toppledelsen i den sivile administrasjonen for byer og fylker, og ledelsen for politi/gendarmeri i området. Interneringen begynte 16. april. Politiet vekket familiene tidlig om morgenen og ga dem få minutter til å ta med klær og litt mat, før de ble drevet til interneringsleirer og gettoer. Vaktene, som var gendarmer eller politiet, var generelt brutale, og det forekom at internerte ble torturert til å avsløre hvor de hadde gjemt verdisakene.<ref name="Megargee">{{Kilde bok|tittel=The United States Holocaust Memorial Museum Encyclopedia of Camps and Ghettos, 1933-1945|etternavn=Megargee|fornavn=Geoffrey P.|utgiver=Indiana University Press|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Arbeidet ble 24. april inspisert av Eichmann, Wisliceny og Endre. På denne reisen ble prosedyrene for gjennomføring av deportasjonene finpusset, blant annet opplegg for overføring av jødene til tyskerne i [[Košice]] (Kassa).{{sfn|Braham|2000|p=122}} Innenriksminister Andor Jaross informerte i regjeringsmøtet 17. mai 1944 om at deportasjonene var godt i gang.{{sfn|Braham|2000|p=159}}

Det nordlige Transilvania utgjorde sone II begynte interneringen 3. mai i henhold til planer utarbeidet i møter få dager før. Ifølge instruksene hadde borgermesteren i byene og prefekten i landdistriktene det administrative ansvaret for interneringsleirene/gettoene herunder plassering av leirene og søknader om unntak fra internering. Enheter bestående av politimenn/gendarmer, frivillige fra pilkorsbevegelsen og kommunale tjenestemenn (ofte lærere i grunnskolen) førte jødene til fots til interneringsleiren fra grålysningen 3. mai. I løpet av 7-10 dager ble jødiske innbyggere fra 1380 lokalsamfunn i Transilvania samlet i 12 gettoer eller leirer. Det hele foregikk rolig og uten motstand. De visste neppe hva som ventet og håpet på en kortvarig forflytning til krigen snart var over. Interneringen var fullført på en uke og den interne styringen av leiren ble overlatt til et jødisk råd. De minste leirene hadde noen få hundre internerte, mens i de store gettoene i Cluj og Oradea var opp til 20.000 personer stuet sammen. Den kristne lokalbefolkningen plyndret jødenes eiendommer eller kjøpte dem fra myndighetene for lav pris. Etter at jødene var deportert ble også gettoene plyndret. Det var brutale forhold for de internerte: Gettoene var overfylte, det var mangel på mat, medisiner og hygiene. Det ungarske gendarmeriet var svært voldelig og det forekom at politibetjentene torturerte internerte for å få vite om antatt bortgjemte verdisaker. Fra Transilvania gikk 45 togtransporter til Auschwitz med til sammen {{formatnum:131641}}, de første fra [[Sighetu Marmației]] 16. mai 1944. Hver toglast hadde omkring 3000 personer og Eichmann påpekte at Auschwitz hadde slet med å ta unna så mange. Av de deporterte overlevde omkring 15 % og en god del av de deporterte ble trolig sendt på tvangsarbeid i selve Tyskland.{{Sfn|Megargee|2018|p=309-310}}<ref name="Horvath" />

I Karpato-Ruthenia, det nordøstlige Ungarn og det nordlige Transilvania begynte deportasjonene 15. mai og omfattet fire tog daglig. Hvert tog tok omkring 3000 personer presset sammen i godsvogner eller kuvogner (vogner beregnet på frakt av storfe). Košice var en av de første gettoene som ble tømt. Košice var et jernbaneknutepunkt der nesten alle tog til Auschwitz passerte, og der ungarske vakter ble erstattet med tyske. Frem til Košice ble internering og transport utført av ungarske myndigheter. Deportasjonene ville ikke vært mulig å gjennomføre uten de ungarske gendarmenes innsats: I hele Košice politidistrikt var det bare en håndfull SS-offiserer og førti tyske soldater.<ref name="Segal" /><ref name="Braham" />

Transporten 7. juni var den siste fra sone I og II (Karpato-Ruthenia, nordøstlige Ungarn og det nordlige Transilvania).<ref name="Segal" />{{Sfn|Braham|2000|page=137}} Deportasjonene fra Transilvania skjedde uten nevneverdig motstand fra den kristelige befolkningen.<ref name="Horvath" /> I løpet av de første to ukene kom dobbelt så mange transporter som avtalt med Höss, på det meste kom fem eller seks tog til ''Judenrampe'' i Auschwitz.{{sfn|Vagi|2013|p=X}}

Samtidig med deportasjonene i sone I og II, ble omkring {{formatnum:10000}} jøder i det sørvestlige Ungarn og i Délvidék internert og deportert.{{sfn|Braham|2000|p=146}}

Deportasjonssone III i det nordlige Ungarn strakk seg fra Košice til grensen mot Østerrike nord for Budapest og hadde anslagsvis {{formatnum:65000}} jødiske innbyggere. Deportasjonene ble planlagt i et møte i innenriksdepartementet 25. mai under ledelse av Baky og med sjefene for gendarmeriet/politiet i de berørte distriktene samt tysk SD og SS til stede. Interneringen skulle etter planen begynne 5. juni (samtidig som deportasjonen fra Transilvania skulle være fullført) og deportasjonen skulle foregå fra 11. til 16. juni. Operasjonen ble ledet fra et hovedkvarter satt opp i småbyen Hatvan nord for Budapest. Størst antall jødiske innbyggere hadde [[Miskolc]].{{sfn|Braham|2000|p=140}} Basert på erfaringene fra de to første sonene ga Ferenczy ordre om at deportasjonene skulle skje så raskt som mulig etter at oppsamling i leirer. Det tyske sikkerhetspolitiet skulle ha kommandoene inne i leirene og ha oppsyn med opplasting på tog, mens ungarerne skulle stå for vaktholdet. Syke, gamle og deres familier skulle gå med de tidlige transportene, ikke med de siste som tidligere, ifølge instruksene.{{Sfn|Megargee|2018|p=310}}

Deportasjonssone IV omfattet distriktene [[Szeged]] og [[Debrecen]] i det sørøstlige Ungarn. Interneringen begynte 16. juni med planlagt deportasjon fra 21. juni og omfattet i alt {{formatnum:40505}} jødiske personer. Deportasjonene ble gjennomført 25.–28. juni i stedet for fra 21. juni som planlagt.{{sfn|Braham|2000|p=144}}

Jødene i gendarmeridistriktene V og VI slapp relativt sett lettere unna enn jøder i andre distrikter. Dette skyldes tilfeldigheter og forhandlinger i regi av journalist og advokat [[Rudolf Kastner]] (Rezső Kasztner). Eichmann informerte 14. juni (under deportasjonene fra sone III) Kastner om at han var villig til å holde igjen 30&nbsp;000 ungarske jøder i Østerrike, dette var påstått å være av ren godvilje. Som motytelse krevde Eichmann fem millioner sveitsiske franc utbetalt straks. Eichmann la frem dette tilbudet etter instruks fra Kaltenbrunner. Togene fra gendarmeridistrikt II og III (inkludert fra [[Győr]] og [[Komárom]]) ble sendt til Auschwitz tross avtalen med Eichmann. Eichmann bestemte da at Kastner i stedet skulle få transporter fra sone IV. Omkring 20&nbsp;000 jøder ble 25.–28. juni sendt til Strasshof an der Nordbahn i utkanten av Wien, de fikk der relativt god behandling. De fleste av disse overlevde krigen.{{sfn|Braham|2000|p=146}}

Deportasjonssone V omfattet det vestlige Ungarn (vest for [[Donau]]) svarende til gendarmeridistrikt III ([[Szombathely]]) og IV ([[Pécs]]). Internering og uttransport ble planlagt på et møte 22. juni i [[Siófok]]. Lederne for gendarmeridistriktene deltok også på møtet. Interneringen omfattet {{formatnum:29405}} personer i sone V og disse ble deportert 4-6. juli.{{sfn|Braham|2000|p=149}}

Deportasjonssone VI omfattet Budapest med omegn. Interneringen av jødene i dette området begynte samtidig som togtransportene fra sone V pågikk. Horthy besluttet 7. juli å stanse deportasjonene. De fleste jøder fra byer omkring Budapest ble stuet sammen i gettoer fra 22. mai og ble deportert 7. og 8. juli, til dels etter Horthys beslutning. Ferenczy kunne da rapportere at {{formatnum:434351}} jøder var deportert frem til 8. juli i 147 togtransporter. Ungarn var da stort sett tømt for jøder, med unntak av Budapest og en del jøder i arbeidstjeneste.{{sfn|Braham|2000|p=151}}<ref>Laczó, F. (2015). The foundational dilemmas of Jenő Lévai: on the birth of Hungarian Holocaust historiography in the 1940s. ''Holocaust Studies'', 21(1-2), 93-119.</ref> Mellom april og august 1944 deporterte det tyske sikkerhetspolitiet ytterligere {{formatnum:12000}}-{{formatnum:15000}} jøder uten å involvere ungarske myndigheter i såkalte ''Einzelaktionen''. I alt ble {{formatnum:450000}} personer deportert og de aller fleste til Auschwitz.{{sfn|Vagi|2013|p=Iii}}

Ungarn hadde i 1944 det siste intakte jødiske samfunnet i Europa, og dette var den siste store transporten til Auschwitz. De ungarske provinsene var da praktisk talt tømt for jøder, mens det i Budapest og omland fortsatt var opp mot {{formatnum:300000}} gjenværende jøder.<ref name="Levy" /> Ungarske angrep på sigøynere sommeren 1944, etter deportasjonene, skjedde på eget initiativ og hadde ikke sammenheng med tyske planer.<ref name="Segal" />