Redigerer Henrik Ibsen (avsnitt)

=== Utlendighet og internasjonalt gjennombrudd===
{{stack|clear=right|
[[Fil:Henrik Ibsen, 1866.png|miniatyr|Ibsen i Roma i 1866]]
[[Fil:Henrik Ibsen with friends in Rome.jpg|miniatyr|Danske kunstmalere utenfor lokalene til Skandinavisk Forening i Roma i 1864]]
[[Fil:Henrik Ibsen, 1869.jpg|miniatyr|høyre|Ibsen i 1869]]
}}
I 1863 fikk Ibsen tildelt et reisestipendium av Det akademiske Collegium på 400 [[spesidaler]]. Hustruen Suzannah og sønnen Sigurd reiste allerede samme høst til [[København]], mens Ibsen ble igjen i Christiania for å bistå [[Christiania Theater]] med iscenesettelsen av [[Kongs-Emnerne]]. Selv forlot han Norge [[1. april]] [[1864]] med det første dampskip som brøt gjennom isen og hentet byen ut av sin lange vinterisolasjon. Ibsen tilbrakte nå en måneds tid med kone og barn i København før han bega seg videre alene gjennom Tyskland med [[jernbane]]n til [[Venezia]], hvor han slo seg til i et par uker. Han kom til Roma 19. juni. I de første årene, etter at reisekassen var tømt, var det [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og regjeringsadvokat [[Bernhard Dunker]] som samlet inn og sendte ham penger.

De neste 27 år skulle han tilbringe i utlandet, bare med sjeldne og korte besøk til hjemlandet. I løpet av den tiden han bodde i Italia og Tyskland, skrev Ibsen sine best kjente arbeider. Først ut var ''[[Brand]]'' ([[1866]]), en symbolsk [[tragedie]] om en prest som følger sine høye prinsipper. Året etter skrev han sitt kanskje mest kjente verk, ''[[Peer Gynt]]''. Disse verkene gjorde ham til Skandinavias mest kjente forfatter, og fra [[1866]] fikk han [[Statens kunstnerlønn]].

Ibsen bodde med familien i [[Roma]] i flere omganger i til sammen rundt ti år, først fra 1864 til 1868. Da Ibsen ankom Roma var byen fortsatt en del av [[Kirkestaten]], men [[Giuseppe Garibaldi|Garibaldi]] hadde få år tidligere startet sin samling av Italia. De skuespillene Ibsen skrev i de periodene han bodde i Roma ble i stor grad skrevet under opphold utenfor [[Napoli]]. Da han i 1867 reiste fra Roma til [[Campania]] var det til en annen stat. Amalfikysten, Sorrento og øyene utenfor Napoli ble tidlig en populært reisemål for velstående turister. Ibsen forlot Roma 21. mai 1867 og bodde først på den litt mindre fasjonable [[Ischia]]. Det var et lite jordskjelv mens han oppholdt seg på Ischia og kirketårnet ble skadet. I Casamicciola er det satt opp en minneplate om «Enrico Ibsen» med høystemt tekst. I august reiste han til Sorrento der han bodde i Pensione Rosa Magre, Corso Italia nr 170. Det var [[scirocco]] og svært varmt (over 40&nbsp;°C) mens han oppholdt seg i området. Garibaldi forsøkte å erobre [[Lazio]] i oktober 1867 og veien til Roma ble stengt på grunn av krigshandlinger. Manus til ''Peer Gynt'' sendte han til København 18. oktober 1867. Han besøkt [[Pompeii]] noen dager på den tiden, men besøkte ikke [[Capri]] fordi har redd for å bli fraktet over med fiskebåt. Ved retur til Roma ble de oppholdt 14 dager i den lille byen San Germano (like ved [[Monte Cassino]]) på grunn av krigshandlinger mellom Garibaldis styrker og de franske styrkene som støttet Pavestaten. Vinteren 1867-1868 bodde han i Roma og reiste deretter til [[Dresden]]. Ibsens skinnkoffert ble stående igjen i den skandinaviske foreningen i Roma og han fant igjen kofferten ti år senere med alt innholdet unntatt noen papirer og manus.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Næss, Atle | utgivelsesår = 1997 | tittel = Ibsens Italia | isbn = 8205252971 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022304152 | side = }}</ref> 

Av hensyn til Sigurds utdannelse bestemte Ibsenfamilien seg i 1868 for å flytte til det protestantiske Nord-Europa; uten en klar plan reiste de nordover, og endte med å slå seg ned i [[Dresden]] i det daværende [[Kongeriket Sachsen]], der de ble boende til 1875. I april 1875 flyttet familien til [[München]] i [[Kongeriket Bayern]], og bodde der frem til 1880, med unntak av vinteren 1878–1879 da de oppholdt seg i Italia. I 1880 flyttet Ibsenfamilien tilbake til Roma og ble boende der til 1885, mens Sigurd tok juridisk doktorgrad ved universitetet der. Våren 1884, mens han skrev på ''[[Vildanden]]'', fikk Ibsen et lengre besøk fra en ung slektning fra Norge, da 21 år gamle [[Christopher Tostrup Paus]], som selv bodde i Roma fra 1880-årene. Ibsen var ivrig etter å høre nytt fra familien og Skien. Det var det eneste møtet mellom Ibsen og hans norske familie i alle årene Ibsen oppholdt seg i Italia eller Tyskland, og «Henrik hadde ikke vært så tett på sin egen familie siden han forlot fødebyen over 30 år tidligere», skriver [[Jørgen Haave]]. Under besøket var også [[Edvard Grieg]] og [[Nina Grieg]] der i slutten av mars 1884 og gav en liten konsert med musikk til Ibsens dikt.<ref name=Haave/> I perioden 1885–1891 bodde Ibsenfamilien igjen i München.<ref>{{cite web |last1=|first1=|title=Innledning til brev: Bosteder |url=https://www.ibsen.uio.no/BRINNL_brevInnledning_3.xhtml |work=Henrik Ibsens skrifter|publisher=Universitetet i Oslo |access-date=2021-02-18}}</ref>

I 1881 reiste han på nytt til [[Sorrento]] (der han hadde fullført ''Peer Gynt'' i 1867) og tok inn på Hotel Tramontano. Hotellet er kjent for de mange forfatterne som har bodd der blant andre [[Lord Byron]], [[Goethe]], Keats og [[Walter Scott]]. [[Torquato Tasso]] ble født i bygget. Ibsen var der fra juni til oktober og fullførte ''Gengangere''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Reznicek, Ladislav | utgivelsesår = 1980 | tittel = Ibsen in Italia | utgivelsessted = Oslo | forlag = Biblioscandia | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092507130 | side = }}</ref>