Redigerer Helotene (avsnitt)

===Jordskjelv===
Opprøret som sammenfalt med jordskjelvet i [[464 f.Kr.]] er godt bevitnet, men greske historikere er ikke enige om tolkningen av denne hendelsen.

Thukydid (I, 101, 2) sier at helotene og [[perioikene]] i Thouria og Aithaia tok fordel av jordskjelvet til å gjøre opprør og etablere en posisjon på [[Ithome]]. Han legger til at de fleste av opprørerne var av messeniansk opphav, noe som bekrefter Ithome som et historisk sted for messeniansk motstand og fokuserer oppmerksomheten på perioikene i Thouria, en by på den messenianske kysten. Vi kan anta at en minoritet av helotene var lakoniske. Dette er dermed det eneste opprøret i deres historie. Kommentatorer som [[Stefanus av Byzantium]] antyder at dette Aithaia var i Lakonia, noe som indikerer et opprør i stor skala i regionen. Pausanias' sin versjon av hendelsene er svært lik.

[[Diodorus Siculus]] (XI, 63, 4-64,1), antagelig influert av Eforos av Kyme, fordelte ansvaret for opprøret likt på messenianerne og helotene. Denne versjonen av hendelsene støttes av Plutark.

Noen forfattere legger ansvaret for opprøret på helotene i Lakonia. Dette er tilfellet for Plutark i hans ''Simons liv'' (17, 8): Helotene i [[Eurotas]]dalen ønsket å bruke jordskjelvet til å angripe spartanerne som de trodde var ubevæpnede. Intervensjonen til [[Arkedamos II]] som kalle lakedaemonierne til våpen, redder dem samtidig fra jordskjelvet og helotenes angrep. Helotene trakk seg unna, men gikk til åpen krigføring sammen med messenianerne.

Det er vanskelig å samle disse versjonene. Det er uansett klart at opprøret i 464 representerte en betydelig traumatisk hendelse for spartanerne. Plutark indikerer at [[krypteia]] og annen dårlig behandling av helotene ble institusjonalisert etter dette opprøret. Dersom der er noen tvil i disse bekreftelsene, understreker de i det minste den umiddelbare spartanske reaksjonen: Allierte blir samlet og krig følger med det samme Athen som de stod ovenfor i [[Peloponneserkrigen]].