Redigerer Helligåndskirken i København (avsnitt)

== Inventar ==
De større inventardelene behandles nedenfor. Her skal i tillegg nevnes korgitteret hvor messingbalustrene stammer fra 1732. Opprinnelig var det også en dobbeltdør, også med messingbalustre, men den ble fjernet i forbindelse med en ombygging av gitteret i 1846, da det muligens også ble gjort lavere. 

Ved korets nordvegg henger [[Henrik Starcke]]s store krusifiks på som ble satt opp i 1967. Det er skåret ut av myrek. Det erstatter et 180&nbsp;cm høyt krusifiks i ek som ble anskaffet i 1894 og som hang på samme sted. Et tredje krusifiks av forsølvet bronse, 122&nbsp;cm højt, ble donert av pastor [[Johannes Bloch Suhr]] i 1867, for at det skulle «bestandigen have sin plads på alterbordets midte». Det eneste sporet av det i kirkerommet i dag er at det nevnes på tavlen over gaver til kirken.
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen altar.jpg|thumb|Altertavlen fra 1727 utført av [[Didrick Gercken]] med relieffer og figurer av [[Just Wiedewelt]]. Midtpartiet har et himmelfartsbilde av [[Hendrik Krock]].{{byline|Ib Rasmussen}}]]
=== Stolestader og pulpiturer ===
Man vet svært lite om utseendet på stoler og pulpiturer fra før brannen. Etter brannen ble det satt opp nye stolestader og man vet at Johs. Weiss laget utskårne toppstykker til dem, men heller ikke her kjennes utseendet. I 1730-årene omtales 96 stoler bygget opp på ekerammer slik at de kunne flyttes når det var begravelser under kirkegulvet. I 1770-årene ble det satt «tralværk», dvs. små ballustre på toppen av ryggstøene. Da Malling flyttet prekestolen fra tredje søyle fra vest i nordsiden til den nåværende plassen, ble stolene også bygget om. De nåværende lukkede stolestadene i ek er fra 1940, utformet av [[Thomas Havning]], men med utstrakt bruk av dører fra de gamle stadene. I sideskipene er det ytterligere langsgående mørkebrune benker. 

Etter reformasjonen fantes det forskjellige herskapsstoler som omtales som pulpiturer, men det har sikkert bare betydd at de var hevet litt over gulvet. Griffenfeld hadde en stol med [[våpenskjold]] på og det samme hadde [[Corfitz Ulfeldt]] og [[Leonora Christina Ulfeldt|Leonora Christina]]. Egentlige pulpiturer omtales først i 1706, men de kan ha vært der lenger. Sannsynligvis utnyttet man plassen over de lave sideskipshvelvingene til høytliggende pulpiturer. Etter brannen argumenterte kirkevergene for å få et øvre pulpitur og sa at de hadde mistet den plassen som hadde vært «over de syndre hvælvinger». I første omgang fikk de kun pulpiturer i et nivå, et gjennomgående på sydsiden og et todelt på hver side av prekestolen, på nordsiden. Først i 1759 ble det tilføyet et øvre pulpitur på sydsiden. En tegning fra perioden mellom Mallings flytting av prekestolen i 1846 og Storcks store ombygging i 1879 viser gjennomgående pulpiturer i to etasjer i begge sideskip. Etter Storcks ombygging er det pulpiturer i et nivå, tilsvarende orgelpulpiturets i begge sideskips fulle lengde. De bæres av tresøyler i klassisk komposittstil, som er plassert ved de åttekantede søylene. Et av fagene på det søndre pulpitur er i dag opptatt av kororgelet (se nedenfor).

Siden 1878 har kongestolen vært plassert i søndre sideskips østfag, som man ser den i dag, men en kongestol omtales også tidligere, uten stedsangivelse. Det anses for relativt sikkert at den har vært plassert på søndre pulpitur overfor prekestolen (i dens gamle plassering).

=== Altertavle ===
Det foreligger ingen opplysninger om kirkens altertavle før brannen i 1728. Etter brannen skulle [[Johan Frederik Ehbisch]] utføre en ny altertavle og prekestol, som til de øvrige brannskadede kirkene i byen, men innen det ble til noe for Helligåndskirkens del, bestemte Christian VI seg for å forære kirken disse inventardelene fra slottskirken på [[Københavns slott]], som skulle rives for å gjøre plass til det første [[Christiansborg|Christiansborg slott]].

Altertavlen ble utført i 1727 av [[Didrick Gercken]] med relieffer og figurer av [[Just Wiedewelt]] og i sin arkitektoniske oppbygging tydelig inspirert av [[Nicodemus Tessin den yngre|Tessins]] altertavle i [[Vor Frelsers kirke (København)|Vor Frelsers kirke]]. Midtpartiet er et himmelfartsbilde av [[Hendrik Krock]]. I toppstykket sees Frederik IVs portrett og monogram i medaljong. Ved oppstillingen i Helligåndskirken i 1732 ble Christian VIs monogram med palmegrene tilføyet under medaljongen. Over toppstykket svever en helligåndsdue i stråleglans.
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen pulpit old.jpg|thumb|Prekestolen i 1727 på en tegning av Ehbisch fra Den Danske Vitruvius, 1746.]]
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen pulpit.jpg|thumb|left|H.B. Storcks prekestol fra 1879 hvor detaljene antas å være av Martin Nyrop, mens Bissen skal ha modellert figurene.{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen font old.jpg|thumb|[[Didrick Gercken]]s døpefont står som fokuspunkt midt i Griffenfelds kapell.{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen font 1.jpg|thumb|left|[[Bertel Thorvaldsen]]s døpefont som Helligåndskirken kjøpte på auksjon i 1939. Samme døpefont ses også i [[Domkirken i Reykjavík]] {{byline|Ib Rasmussen}}]]
Kongen holdt noen deler av altertavlen unna fra gaven, deler som han åpenbart tenkte seg kunne brukes i det nye Christiansborg. Det var bl.a de to søylene som flankerer midtpartiet og de to figurene, Tro og Håp, på yttersiden av søylene. Stukkatøren Brenno laget et par midlertidige søyler i marmorstukk, men de første årene sto tavlen uten de to figurene. Først i 1747, da Frederik V var kommet på tronen, ble de siste delene overlevert til kirken og altertavlen kunne ferdigstilles. Ved denne anledning ble Frederik Vs monogram føyet til de to andre på toppstykket.

Kirken råder over to alterduker som er eldre enn brannen. De ble overtatt i 1806 fra [[Kunsthallen Nikolaj|Sankt Nikolai kirke]] da den ble nedlagt. I et inventarie fra 1727 nevnes fem alterduker, slik at fire må ha gått med i brannen. Den femte, som var skjenket av Peter Griffenfeld i 1674, overlevde på en eller annen måte og ble solgt til en islandsk kirke i 1783 sammen med en tilsvarende messehagel.

=== Prekestoler ===
Før brannen benyttet man en [[prekestol]] fra begynnelsen av 1600-tallet, donert av Adam Bødiker og hustru Wendele von Delden. Givernes navn skal ha vært anbrakt på stolen.

Etter brannen fikk kirken prekestolen fra Københavns slott. Den var stort sett ny – Ehbisch, som hadde skåret den, sendte regning i november 1727. Plasseringen av den i slottskirken var annerledes enn i Helligåndskirken, hvor den ble anbrakt ved den midterste søylen i nordsiden, så Ehbisch måtte lage en ny oppgang og en ny fot til kurven. Stolen ble [[Marmorering|marmorert]] av J.C. Krüger i farver som passet med materialene i alteret. Stilen var barokk med mange engler og [[putto|putti]] som boltrer seg i skyformasjoner.

I 1846 ble det satt opp en ny prekestol i klassisistisk stil tegnet av [[Peder Malling]]. Stolen kan ses på en tegning fra før 1879-renoveringen. Den satt samme sted som den nåværende, på det sydvestre hjørnet av tårnet. Den hadde en sekskantet kurv og en bred flat himmel kronet av en stor stående engel, modellert av C.J. Rosenfalk.

Mallings prekestol fikk kort levetid, da Storck i forbindelse med renoveringen i 1879 skiftet den ut med den nåværende i renessansestil etter hans eget utkast. Detaljtegningene menes å være av [[Martin Nyrop]], mens [[Herman Wilhelm Bissen|Bissen]] skal ha modellert figurene.

=== Døpefonter ===
Klosterkirken har ikke hatt behov for en døpefont, men da den etter reformasjonen ble sognekirke, må den nødvendigvis ha hatt en. Imidlertid er den første fonten som omtales først fra 1609, da den ble skjenket av rådmann P.A. Randulf. Den var opprinnelig plassert i vestenden av nordre sideskip, men måtte flyttes i 1651, da man gjenåpnet døren til Helligåndshuset. Den ble da plassert i østenden av søndre sideskip (hvor kongestolen står i dag), i det tilbyggede stykket av skipet, som må ha vært nytt på dette tidspunkt. Fonten gikk tapt i brannen i 1728.

Etter brannen hugget Didrick Gercken ut en barokk sandstensfont med en bred kumme på en åttekantet fot. Sandstenen var marmorert med forgylte ornamenter. Den var anbrakt samme sted som den foregående, i søndre sideskip. Den var forsynt med en fontelukkelse i ek, som i 1746 ble utsmykket med figurer og en fontehimmel, skåret i lindetre av [[Johann Friedrich Hänel]]. I 1846 ble den skiftet ut med en støpt font av sink med forgylte bronseornamenter og den ble anbrakt midt i koret. Den ble kassert under Storcks renovering i 1878 og skjenket til [[Humlebæk kirke]] i 1895, hvor den benyttes fremdeles. Storck brakte Gerckens font tilbake i kirken, men nå plassert i koret. De sto den til rundt 1940 da den ble overdratt til [[Gørslev kirke]]. Gørslev benyttet fonten frem til 1992 da de avleverte den til [[Det danske Nationalmuseet|Nationalmuseet]]. Siden da har den kommet tilbake til Helligåndskirken hvor den står som fokuspunkt midt i Griffenfelds kapell.

På en auksjon i [[London]] i 1939 kjøpte Helligåndskirken marmordøpefonten av [[Bertel Thorvaldsen]] som den benytter i dag. Fonten har en usedvanlig forhistorie: I 1805-15 laget Thorvaldsen en døpefont på bestilling til [[Brahetrolleborg kirke]], som fortsatt benyttes i kirken. Deretter begynte Thorvaldsen på en kopi som han hadde tenkt å gi i gave til [[Island]] til minne om sin farfar, som kom derfra. Før han ble ferdig fikk han imidlertid en bestilling fra andre jarl av Caledon i 1822 på enda en kopi. Thorvaldsen lot jarlen få den kopien som han var i gang med, selv om innskriften på fontens ene side sier, at Thorvaldsen skjenket den til Island i 1827. Island fikk senere en annen kopi som i dag står i [[domkirken i Reykjavík]]. Den første kopien sto i over hundre år i jarlens eiendom i London, Carlton House Terrace 5, inntil den ble solgt på auksjonen i 1939, da Helligåndskirken kjøpte den. Som dens forgjenger er den plassert midt i koret.

Kirkens dåpsfat er fra 1682, da det ble skjenket av assessor Hans Nielsen og hustru, som hadde gravsted i krypten under fonten.

=== Orgeler ===
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen organ.jpg|thumb|Hovedorgelet{{byline|Ib Rasmussen}}]]Man vet lite om orgelet som sto i kirken før brannen, heller ikke hvor i kirken det var plassert. I 1662 skjenket borgermester [[Hans Nansen]] (Karen Nansens farfar) 100 [[riksdaler|rdl]] til kirken, bl.a. til forbedring av orgelverket.

Etter brannen var det [[Lambert Daniel Kastens]] som bygget det nye orgelet som han gjorde det i flere andre av byens brannskadde kirker. Instrumentet var ferdig i oktober 1733. I starten sto fasaden i ubehandlet tre, men det medførte at den allerede i 1749 måtte repareres pga. markangrep. Deretter ble fasaden malt i farver tilsvarende den daværende prekestolen og alteret. Billedskjærerarbeidene ble forgylt og det øvrige treverket marmorert. Verket ble også ettersett og reparert. I 1766-67 gikk orgelet gjennom en hovedreparasjon og i resten av dets levetid, frem til 1876, ble det reparert minst fire ganger.

[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen organ quire.jpg|thumb|left|Kororgelet fra 1899{{byline|Ib Rasmussen}}]]I 1876 bygget Knud Olsen et nytt orgel til kirken og i forbindelse med den store renoveringen i 1878-80 fikk det en ny fasade, tegnet av Storck og skåret av billedskjærer H.C. Berg i samme renessansestil som det øvrige nye inventaret. Orgelet hadde 40 stemmer fordelt på tre manualer og pedal. Storcks fasade omfatter et ryggpositiv, men den delen av fasaden var bare en [[attrapp]]. Orgelet ble bygget om av Marcussen & Søn i 1935, men man kjenner ikke til detaljer om dette. 

Marcussen & Søn bygget i 1986 et nytt orgel bak Storcks fasade. Det atskiller seg fra flertallet av de store orgeler i København ved å være bygget etter et romantisk klangideal, hvor det ellers er Orgelbevegelsens pre-romantiske klangideal som dominerer hos de danske orgelbyggerne. Orgelet har 75 stemmer fordelt på fire manualer og pedal og det er brukt eldre pipemateriale i oppbyggingen, bl.a. fra dets forgjenger, men også fra andre nedrevne instrumenter. Nå har ryggpositivet igjen funnet innpass i orgelbyggingen og Storcks attrapp ble bygget om til å inneholde klingende piper.

I 1998 fikk kirken et kororgel med seks stemmer og anhangspedal. Instrumentet er ikke nytt, det er bygget i 1899 av [[I. Starup]] og har tjent i [[Smørum kirke]] til 1989, da det ble skiftet ut. Orgelet ble reddet fra smeltedigelen av en privatperson og i 1998 fikk han den gode idéen å sette det opp i Helligåndskirken, hvor det passer fint sammen med det øvrige inventaret ettersom fasaden også er tegnet av Storck. Orgelbygger Svend E. Nielsen sto for flytting og renovering av orgelet og det ble plassert på søndre pulpitur over inngangen fra våpenhuset.

=== Lysekroner ===
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen chandelier 1610.jpg|thumb|Lysekrone med innebygget ur.{{byline|Ib Rasmussen}}]]Blant kirkens mange lysekroner er det særlig én som skiller seg ut. Den henger i koret og er av forgylt malm med sølvbeslag. Den har 12 armer i to rekker av seks og i den store kulen er det bygget inn et urverk med en vannrett urskive på undersiden av kulen. Verket slår kvarter- og timeslag. Kulen er utsmykket med kjerubhoder, mellom de to lag armene er det anbragt tre faunfigurer, over armene en krone og øverst en pelikanfigur med tre unger, som den nærer med blod fra brystet. Blodet er gjengitt med en rød sten i innfatning.

Lysekronen er fra ca. 1610, men ble først donert til kirken av baker Christian Drevitz i 1750. Hvor den har vært brukt før kirken fikk den, vet man ikke, men det finnes noen sannsynlige teorier. Sølvbeslagene er stemplet med de samme stempler som Christian IVs sølvalter i [[Frederiksborg slottskirke]], noe som ifølge undersøkelser i 1958 skulle innebære at den senest er fra 1613, men kanskje samtidig med alteret fra 1606. Det er derfor nærliggende å forbinde lysekronen med Frederiksborg. Man vet at det har hengt en lysekrone med urverk i bedekammeret, men der er det så lavloftet at det ikke kan være denne kronen. En annen krone med urverk, som har hengt i kongens smykkekammer på Frederiksborg, nevnes senest i et inventarie fra 1677 med en beskrivelse som passer fint med Helligåndskirkens lysekrone. I et inventarium for [[Rosenborg slott]] fra Christian Vs tid nevnes en lysekrone med en beskrivelse som passer med kirkens. Ifølge kirkens overleveringer skulle kronen komme fra [[Københavns slott]] og det kunne passe med at den ble hjemløs da Christian VI bygget det første Christiansborg i 1730-40-årene. Det er altså mulig at lysekronen har flyttet rundt mellom tre kongelige slott før den fant sin plass i Helligåndskirken.

=== Malerier og glassmalerier ===
[[Fil:Helligaandskirken Copenhagen painting Annunciation.jpg|thumb|left|«Mariæ bebudelse» av [[Joakim Skovgaard]]{{byline|Ib Rasmussen}}]]På nordveggen i koret henger et maleri av [[Adam Müller]] fra 1837 som forestiller [[Martin Luther]] i [[Worms]]. Det er skjenket av [[Den danske Kunstforening|Kunstforeningen]] og har alltid hengt i koret. På vestveggen under orgelpulpituret sees [[Joakim Skovgaard]]s «Mariæ bebudelse» fra 1897, som er skjenket av kirkevergen Georg Bestle.

I korets fire vinduer ble det i 1892–94 satt opp glassmalerier. I det nordøstvendte vindu ses [[evangelisten Johannes]]. Bildet er skjenket av Georg Bestle og hustru til minne om [[Christian IX av Danmark|Christian IX]] og [[Louise av Hessen-Kassel|dronning Louises]] gullbryllup i 1892. Ved samme anledning ble maleriet i det sydøstvendte vindu skjenket av [[Carl Jacobsen]]. Det forestiller [[apostelen Jakob]]. Jacobsen skjenket også bildet av [[Maria Magdalena]] som sitter i det sydvendte vindu, i anledning av kronprins Frederiks (senere d. [[Frederik VIII av Danmark|VIII]]) og kronprinsesse [[Lovisa av Sverige|Louises]] sølvbryllup i 1894. Samme år ble et dekorativt glassmaleri av [[C.N. Overgaard]], skjenket av Pauline Margrethe Husted, og satt i det østvendte vindu, men det synes å ha gått tapt ettersom det i dag sitter klart glass i vinduet.

Fire små ovale glassmalerier fra 1700-tallet med scener fra Jesu liv er overdratt til Nationalmuseet.