Redigerer Harald Hårfagre (avsnitt)

===Konge på Vestlandet===
[[Fil:Ole Peter Hansen Balling - Harold the Fairhaired in the Battle at Hafrsfjord - NG.M.03750 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|mini|Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord. Maleri av [[Ole Peter Hansen Balling]], 1870.]]

På 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet hadde Snorres beretning størst gjennomslagskraft. [[Johan Schreiner]] gjorde seg i 1936 til talsmann for at Harald var en vestlandskonge.<ref>Johan Schreiner: «Harald og Hafrsfjord», ''Scandia'' 1936, side 66-77.</ref>  Den mest aksepterte begivenhetsrekken har i mange år vært at Harald Hårfagre ble konge i Sogn i tiårsalderen etter sin morfar.<ref name="Claus Krag 1993"/> <ref name="uu" /> <ref name="ui" /> <ref>Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død – Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968} Diktet ''Nóregs Konungstal'' knytter også Harald mot Sogn, som Sognekonge, før han starter sine erobringer.</ref> Med basis i Sogn kan han så ha erobret Hordaland og Rogaland.<ref name="Einarsdóttir 1971"/> For å kunne klare det, gikk han sammen med [[Ladejarlen]] [[Håkon Grjotgardsson Ladejarl|Håkon Grjotgardson]]. Håkon jarl fikk Sogn i len av Harald Hårfagre.<ref>''Fagrskinna en norsk kongesaga'', oversatt og med innledning av Johan Schreiner, Oslo, 1972, side 23.</ref> [[Jón Viðar Sigurðsson]] mente at Haralds rike strakte seg fra [[Nordmøre]] til [[Lindesnes]].<ref>Jón Viðar Sigurðsson: "The Viking Age and the Scandinavian Peace." Viking Encounters: Proceedings of the Eighteenth Viking Congress, Aarhus Universitetsforlag, [[Aarhus]], 2020, side 29.</ref>

Harald skal, ifølge kvadet Glymsdråpa, ha vunnet mange slag, men bare [[slaget i Hafrsfjord]] er kjent fra skaldekvad. Haraldskvedet forteller at motstanderne var kongen Kjøtve den rike og Haklang.<ref>''Haraldskvedet'', strofe 7 og 9.</ref> Se egen artikkel om slaget. Noen mener at Harald i Hafrsfjord erobret Rogaland, mens andre mente at han forsvarte sitt rike.<ref name="hans" />

Det flere oppfatninger av hvor lenge Harald styrte:
* Theodoricus forteller at Harald Hårfagre var enekonge over Norge i 70 år til han døde. 
* Ågrip forteller at han brukte ti år på å vinne Norge, og var så konge i 60 år.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=luva.</ref>  
* Forfatteren av Historia Norvegiæ mente Harald styrte i 73 år.
* Snorre mente at Harald regjerte i 60 år.{{tr}} 
Kronologiene her er i stor grad bygd på at slaget i Hafrsfjord sto i 872, og Haralds kongeperiode ble beregnet ut fra det. [[Claus Krag]] mente at Halvdan Koht godt kan ha vurdert riktig da han anslo at slaget sto omkring år 900.<ref>Claus Krag: Norges historie fra til 1319, 2000, side 216 - https://www.nb.no/items/a5416bdad7673b857de6968931a3f970?page=215&searchText=ragnhild</ref> Haralds kongeperiode blir da også vesentlig kortere, og Harald trenger ikke å ha levd så lenge som sagaene hevder.

Kildene gir motstridende opplysninger om hvor Harald bodde, men det er kun gårder på Vestlandet som oppgis:
* Haraldskvedet (vers 5) forteller at Harald sønn av Halvdan bodde på Kvinnum.<ref name="oi" /> Stedsnavnet har vært diskutert, siden noe slikt gårdsnavn ikke er kjent. Den mest brukte tolkningen er [[Kvinnherad|Kvinnherrad]]. [[Hallvard Lie]] mente det kunne være feillesing for ''Knuum'' som betyr skip.<ref>Fidjestøl, Bjarne: «Skaldekvad og Harald Hårfagre», i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 18 -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?</ref> [[Magnus Olsen]] mente kunne være Kormt(u) i [[Avaldsnes kongsgård|Avaldsnes]] på [[Karmøy]].<ref>Fidjestøl, Bjarne: «Skaldekvad og Harald Hårfagre», i Rikssamlingen og Harald Hårfagre: Historisk seminar på Karmøy 10. og 11. juni 1993, Utgitt av Karmøy Kommune, Karmøy, 1993, side 19 -https://www.nb.no/items/150ada6a9f83fc60c79b554321712f1e?</ref> Diskusjonen om Kvinnum er da fortsatt uavklart.
* Haraldskvadet (vers 9) forteller videre at Luva oppholdt seg på Utstein, sannsynligvis ved dagens [[Utstein kloster]] på [[Mosterøy]] i [[Stavanger]]. Teksten er knyttet til slaget i Hafrsfjord, og lyder: «østmenns herre som holder til på Utstein».<ref>''Fagerskinna'', utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25.</ref>
* ''Fagerskinna'' forteller at hans hovedgard var [[Gaular]], da han var konge i Sogn.<ref>''Fagerskinna'', utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 22.</ref> Ifølge * ''Heimskringla''<ref>''Heimskringla'', «Harald Hårfagres saga», vers 38.</ref> og ''[[Egils saga]]''<ref>''Egils saga'', 1970, side 74.</ref> begge fra 1200-tallet styrte Harald sitt rike ved å oppholde seg på gardene [[Alrek|Alreksstad i Bergen]], [[Seim]] i [[Nordhordland]], [[Fitjar]] på [[Stord]], [[Utstein kloster|Utstein]] og [[Avaldsnes]]. Om dette er baserte på kilder eller diktning vet vi ikke.

Kildene spriker altså en god del. Haraldskvedet fra 900-tallet forteller altså at Harald Halvdansson bodde på Kvinnum, og at Luva holdt til på Utstein. Forfatteren av Fagerskinna og Snorre Sturlasson begge fra 1200-tallet hadde andre oppfatninger. Det kan være at kildene omtaler flere personer.