Redigerer Hamlet (avsnitt)

===1900-tallet===
[[Fil:Craig Hamlet final scene photo.jpg|thumb|Fra oppsetningen ved [[Moskva kunstnerteater]] (1911–12), regissert av [[Konstantin Stanislavskij|Stanislavskij]]. [[Edward Gordon Craig|Craigs]] stiliserte scenografi; her fra sluttscenen.]]
Med unntak av noen vestlige teatertroppers besøk på 1800-tallet, ble den første profesjonelle fremførelsen av ''Hamlet'' i Japan satt opp av Otojiro Kawakami i hans tilpassede versjon ''Shimpa'' («nytt skoleteater») fra 1903.<ref name="Gillies 259">Gillies ''et al'' (2002, 259–262).</ref> Shoyo Tsubouchi oversatte ''Hamlet'' og produserte en forestilling i 1911 som sammenblandet stilene ''shingeki'' («nytt drama») og ''[[kabuki]]''.<ref name="Gillies 259"/> Denne hybridsjangeren nådde sin høyde med [[Fukuda Tsuneari]]s ''Hamlet'' i 1955.<ref name="Gillies 259"/> I 1998 produserte Yukio Ninagawa en anerkjent versjon av ''Hamlet'' i den japanske teaterformen [[No (japansk teaterform)|Nō]], som han tok med til London.<ref>Dawson (2002, 180).</ref>

[[Konstantin Stanislavskij]] og [[Edward Gordon Craig]] &ndash; to av 1900-tallets mest innflytelsesrike [[teaterpraktiker]]e &ndash; samarbeidet om [[Moskva kunstnerteater]]s viktige oppsetning i 1911–12.<ref>Craig og Stanislavskij begynte planleggingen i 1908, men etter at en alvorlig sykdom rammet Stanislavskij, ble den utsatt til desember 1911. Se Benedetti (1998, 188–211).</ref> Craig var opptatt av stilisert abstraksjon, mens Stanislavskij, med sitt [[Stanislavskijs system|«system»]], utforsket psykologisk motivasjon.<ref>Benedetti (1999, 189, 195).</ref> Craig formet skuespillet som et [[Russisk symbolisme|symbolistisk]] [[monodrama]], med utgangspunkt i en drømmeaktig synsvinkel sett utelukkende gjennom Hamlets øyne.<ref>Om Craigs forhold til [[russisk symbolisme]] og dens prinsipper om [[monodrama]] spesielt, se Taxidou (1998, 38–41); om Craigs sceneforslag, se Innes (1983, 153); om hovedpersonens sentrale rolle og hans speiling av «forfatterpersonlighet», se Taxidou (1998, 181, 188) og Innes (1983, 153).</ref> Dette kom best til syne gjennom sceneoppsettet i første hoffscene.<ref>''The First Court Scene'': ''Hamlet'' 1.2.1–128.</ref><ref>En godt belyst, gyllen pyramide ble senket ned fra Claudius' trone. Dette representerte det [[Føydalisme|føydale hierarkiet]], noe som gav et bilde av en enkelt, samlet gruppe. I den mørke, skyggefulle forgrunnen, skilt ved hjelp av en gas, ligger Hamlet, som om han drømmer. Under Claudius' utgangsreplikk ble skikkelsene værende men gasen var løsnet, slik at de så ut til å svinne hen som om Hamlets tanker hadde blitt rettet et annet sted. Scenen fikk applaus for denne effekten, som ikke var kjent ved [[Moskva kunstnerteater]]. Se Innes (1983, 152).</ref> Produksjonens viktigste trekk er Craigs bruk av store, abstrakte skillevegger som forandret størrelsen og formen på lokalene for hver scene, noe som skulle representere rollefigurenes sinnstilstand eller visualisere [[dramaturgi]]sk progresjon.<ref>Se Innes (1983, 140–175; spesielt 165–167 for bruken av skillevegger).</ref> Oppsetningen gav teateret verdensvid oppmerksomhet, og satte det «på det kulturelle kartet for Vest-Europa».<ref>Innes (1983, 172).</ref>

''Hamlet'' blir ofte fremført med samtidige politiske overtoner. [[Leopold Jessner]]s produksjon i 1926 ved Berlin Staatstheater fremstilte Claudius' hoff som en parodi av det korrupte og smiskete hoffet til [[Vilhelm II av Tyskland|Keiser Vilhelm]].<ref>Hortmann (2002, 214).</ref>  I [[Polen]] har antallet produksjoner av ''Hamlet'' sett ut til å øke i perioder med politisk uro, siden dets politiske temaer (mistanker om lovbrudd, kupp, overvåkning) kan brukes til å belyse samtidige diskusjoner.<ref>Hortmann (2002, 223).</ref> På samme måte har [[Tsjekkia|tsjekkiske]] regissører brukt stykket i tider med okkupasjon: en produksjon fra 1941 ved [[Vinohrady|Vinohrady teater]] «vektla, med behørig varsomhet, den hjelpeløse situasjonen til en intellektuell person som forsøker å holde seg opp i ubarmhjertige omgivelser».<ref>Burian (1993), sitert av Hortmann (2002, 224–225).</ref> I Kina har forestillinger av Hamlet ofte politisk betydning: Gu Wuweis ''Angrepet mot statsmakten'' fra 1916, en sammenblanding av ''Hamlet'' og ''Macbeth'', var et angrep på [[Yuan Shikai]]s forsøk på å styrte republikken.<ref name ="Gillies 267">Gillies ''et al.'' (2002, 267–269).</ref> I 1942 regisserte Jiao Juyin skuespillet i et [[Konfucianisme|konfusiansk]] tempel i [[Sichuan]], hvor regjeringen hadde trukket seg tilbake fra de fremadstormende japanerne.<ref name ="Gillies 267"/> I det umiddelbare kjølvannet av militærmotstanden mot [[Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass|protestene]] på [[Den himmelske freds plass]], satte Lin Zhaohua i 1990 opp en versjon av ''Hamlet'' hvor prinsen var en helt ordinær mann som ble plaget av et tap av mening. I denne produksjonen byttet rolleinnehaverne av Hamlet, Claudius og Polonius roller under flere av forestillingens kritiske øyeblikk, inkludert når Claudius dør. I denne scenen falt skuespilleren som hovedsakelig ble assosiert med Hamlet i bakken.<ref name ="Gillies 267"/>

Blant kjente oppsetninger i London og New York finnes Barrymores produksjon fra 1925 ved [[Haymarket Theatre]], som påvirket senere forestillinger av [[John Gielgud]] og [[Laurence Olivier]].<ref>Morrison (2002, 247–248); Thompson og Taylor (2006a, 109). Gielgud spilte en sentral rolle opptil flere ganger: hans produksjon i New York i 1936 hadde 136 forestillinger, og høstet lovord som for eksempel at han var «den beste fortolkeren av rollen siden Barrymore». Jfr Morrison (2002, 249).</ref> Oliviers forestilling på [[Old Vic]] i 1937 var populær blant publikum, men mindre godt mottatt av kritikere.<ref>[[James Agate]] skrev i en ofte sitert anmeldelse i ''[[The Sunday Times]],'' «Herr Olivier snakker ikke poesi dårlig. Han snakker det ikke i det hele tatt». Jfr «Olivier» av Robert Tanitch, Abbeville Press, 1985</ref> I 1963 regisserte Olivier åpningsforestillingen ved det nye [[Royal National Theatre]] med [[Peter O'Toole]] som Hamlet; kritikere observerte likheter mellom O'Tooles karakter Hamlet og [[John Osborne]]s helt, Jimmy Porter, fra ''[[Look Back in Anger]]''.<ref>Smallwood (2002, 108); [http://www.nationaltheatre.org.uk/?lid=2879&dspl=reviews National Theatre anmeldelser]   {{Wayback|url=http://www.nationaltheatre.org.uk/?lid=2879&dspl=reviews |date=20100811065054 }} Nedlastet: 4. desember 2007.</ref>

''Hamlet'' er det mest oppførte av Shakespeares skuespill i New Yorks teaterhistorie, med 64 registrerte produksjoner på Broadway, og et uvisst antall [[Off Broadway]].<ref>Ifølge Internet Broadway Database: http://www.ibdb.com/show; ''[[Romeo og Julie]]'' er det nest mest produserte av Shakespeares skuespill på Broadway, med 34 ulike produksjoner, etterfulgt av ''[[Helligtrekongersaften (skuespill)|Helligtrekongersaften]]'' med 30.</ref> Nyere New York-oppsetninger av ''Hamlet'' inkluderer [[Ralph Fiennes]]' versjon i 1995, som gav ham [[Tony Award]] for «beste skuespiller».<ref>Fiennes' versjon av ''Hamlet'' ble omtalt av Vincent Canby i ''The New York Times'': «...ikke noe for litterære horer og Shakespeare-forskere. Det respekterer stykket, men det fremskaffer ikke noe nytt materiale for en uforståelig debatt om hva det hele betyr. Isteden er det et intelligent, vakkert lest...» Jfr Vincent Canby, «Theatre Review: Ralph Fiennes as Mod Hamlet,» ''The New York Times'' 3. mai 1995.</ref> [[Stephen Lang]]s ''Hamlet'' for [[Roundabout Theatre Company]] i 1992 høstet positiv kritikk; også [[Sam Waterston]]s for [[New York Shakespeare Festival]] ved [[Vivian Beaumont Theatre]] i 1975 (hvor Lang spilte Bernardo og andre roller) ble godt mottatt. [[Riverside Shakespeare Company]] satte opp en uredigert versjon av ''Hamlet''s første folio i 1978 ved [[Columbia University]], såkalt [[Off Broadway]], med en spilletid på under tre timer.<ref>Ari Panagako, «Dandy Hamlet Bows Uptown», ''Heights/Inwood Press of North Manhattan'', 14. juni 1978.</ref>