Redigerer Hamas’ angrep på Israel oktober 2023 (avsnitt)

=== Kommentatorer ===
Statsminister [[Jonas Gahr Støre]] ble kritisert av [[Vebjørn Selbekk]] for å ikke følge EU, USA og mange andre land i å definere Hamas som en terrororganisasjon.<ref>{{Kilde avis|tittel=Hvor mange jøder må Hamas drepe før ⁦Støre vil kalle dem terrorister?|avis=Nettavisen|dato=2023-10-10|url=https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/hvor-mange-joder-ma-hamas-drepe-for-store-vil-kalle-dem-terrorister/o/5-95-1383157}}</ref> Den mangeårige Midtøsten-korrespondenten [[Odd Karsten Tveit]] mente at statsminister Støre ved å bruke ordet terror la et ullteppe over hendelsene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/reagerer-pa-ordbruk-1/80315917|tittel=Reagerer på ordbruk|besøksdato=2023-10-09|dato=2023-10-09|fornavn=Madeleine Hatlo, Magnus|etternavn=Kallelid|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> ''[[Dagens Næringsliv]]'' beskriver på lederplass angrepet som "et av de mest kyniske og vellykkede anslag i den moderne terrorismens historie". Ifølge ''Dagens Næringsliv'' må Hamas ha kalkulert med at Israel ville svare brutalt og at mange tusen palestinere ville dø under Israels motangrep og at hensikten med Hamas' angrep var å fremprovosere et slikt motangrep som ville svekke Israels internasjonale relasjoner og legitimitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/leder/gaza/israel/midtosten/dn-mener-gjennom-ekstrem-brutalitet-og-kynisme-er-terroristene-de-politiske-vinnerne-i-gaza-krigen/2-1-1574729|tittel=DN mener: Gjennom ekstrem brutalitet og kynisme er terroristene de politiske vinnerne i Gaza-krigen (+)|besøksdato=2024-01-02|dato=2023-12-26|fornavn=D. N.|etternavn=leder|språk=nb|verk=DN.no}}</ref>

[[Martin Indyk]] uttalte til ''[[Foreign Affairs]]'' at Hamas' angrep bør sees på bakgrunn av den politiske utviklingen i regionen: Saudi Arabia var i ferd med å normalisere relasjonen til Israel som på sin side var rede til å kompromisse med [[den palestinske selvstyremyndigheten]]. Selvstyremyndigheten er Hamas' fiende og Saudi Arabia er Irans regionale rival. Hamas og Iran hadde interesse av å forstyrre disse diplomatiske prosessene. Angrepet skjedde nøyaktig 50 år etter [[Jom kippur-krigen|Jom Kippur krigen]], noe som ikke er tilfeldig ifølge Indyk, fordi Jom kippur-krigen ble sett som en suksess fra arabisk side.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Hamas Attacked—and Why Israel Was Taken by Surprise|url=https://www.foreignaffairs.com/middle-east/martin-indyk-why-hamas-attacked-and-why-israel-was-taken-surprise|avis=Foreign Affairs|dato=2023-10-07|besøksdato=2024-01-03|issn=0015-7120|språk=en-US}}</ref> Det er uklart hvor direkte involvert Iran var i  angrepet 7. oktober 2023. Iran støtter og rådgir Hamas, men gir ikke nødvendigvis direkte ordrer til eller godkjenner forslag fra Hamas. Amerikansk etterretning tyder ikke på at Iran spilte en direkte rolle i angrepet, men Iran har trolig tjent strategisk på angrepet.<ref name=":0" />

Magasinet ''[[Time (magasin)|Time]]'' skrev dagen etter angrepet at Hamas lykkes med å sabotere tilnærmingen mellom Israel og Saudi Arabia. Ved krise i de palestinske områdene er det politisk umulig for de saudiske lederne å skille seg ut fra de andre arabiske og islamske landene. Samtidig ser Saudi Arabias trolig positivt på at Iran vil tape anseelse internasjonalt ved sin støtte til Hamas. Iran ville ha blitt svekket regionalt dersom Saudi Arabia hadde normalisert forholdet til Israel. Iran står for 70 % av Hamas' finansering og trolig ga Iran form for stilltiende støtte til angrepet.<ref>{{Kilde www|url=https://time.com/6321671/why-hamas-sabotaged-peace-prospects-israel-attack/|tittel=Why Hamas Tried to Sabotage Peace Prospects With an Attack|besøksdato=2024-01-03|dato=2023-10-08|språk=en|verk=TIME}}</ref>

[[Deborah Lipstadt]] uttalte at angrepet var det dødeligste angrepet på jøder siden [[holocaust]].<ref>{{Kilde avis|tittel=US antisemitism envoy: Barbaric attack most lethal assault on Jews since Holocaust|avis=Times of Israel|url=https://www.timesofisrael.com/liveblog_entry/us-antisemitism-envoy-barbaric-attack-most-lethal-assault-on-jews-since-holocaust/|dato=9. oktober 2023}}</ref> M.T. Samuel skriver i ''Middle East Policy'' at angrepet var motivert av at palestinerne er disillusjonert med et internasjonalt system som ikke har gitt dem selvstyre. Samuel fremholder at det er for enkelt å hevde at angrepet var motivert av [[Antisemittisme|antisemittisk]] hat.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Israel‐Hamas War: Historical Context and International Law|publikasjon=Middle East Policy|doi=10.1111/mepo.12723|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/mepo.12723|dato=2023|fornavn=M.T.|etternavn=Samuel|serie=|språk=en|bind=30|hefte=4|sider=3–9|issn=1061-1924|besøksdato=2024-01-03}}</ref>

Folkerettsekspert [[Cecilie Hellestveit]] kalte (12. oktober) aksjonen for "kamikaze" og et selvmordsbrev, og predikerte at Israel ville reagere hardt med mål om å fjerne Hamas fullstendig. Ifølge Hellestveit skiftet Hamas med dette angrepet modus operandi og den nye strategien var motivert av den da pågående normalisering av relasjonen mellom Israel og Saudi-Arabia. En slik normalisering ville gi Hamas en mye mindre rolle.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/samfunn/kamikaze-pa-gaza/107086|tittel=(+) Kamikaze på Gaza|besøksdato=2025-04-21|dato=2023-10-12|fornavn=Cecilie|etternavn=Hellestveit|språk=nn-NO|verk=www.dagogtid.no}}</ref>

En gjennomgang gjort av [[Dagens Næringsliv|''Dagens Næringsliv'']] i utgangen av 2023 viste at den norske mediedekningen av krigshandlingene i Israel og på Gazastripen hadde vært svært mye større sammenlignet med andre væpnede konflikter i regionen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Mediene om Gaza: Brutalitet i ubalanse|avis=Dagens Næringsliv|dato=2024-01-01|url=https://www.dn.no/kommentar/israel/gaza/hamas/mediene-om-gaza-brutalitet-i-ubalanse/2-1-1576421?zephr_sso_ott=WX3ECR}}</ref>