Redigerer Gudbrandsdalen (avsnitt)

==Samferdsel==
[[Fil:Dombås stasjon.jpeg|mini|Dombås stasjon i 1924. {{byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
Viktige veier og jernbane går gjennom Gudbrandsdalen. Hovedveien sør-nord {{riksvei|E6}} går i dalbunnen fra Lillehammer til [[Dombås]], der den tar av over fjellet mot [[Oppdal]]. E6 går hovedsakelig på østsiden (solsiden) av Lågen.{{Sfn|Ramberg|1974|s=23}} I 2016 ble E6 mellom [[Hundorp]] og Kvam flyttet til vestsiden, utenom tettstedene Hundorp, Kvam og Vinstra på østsiden.<ref>{{Kilde www |url=http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6biriotta/e6ringebuotta |tittel=E6 Ringebu-Otta |besøksdato=2015-10-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170208033208/http://www.vegvesen.no/Europaveg/e6biriotta/e6ringebuotta |arkivdato=2017-02-08 |url-status=død }}</ref> E6 har forgreninger til alle sidedaler og til dels over fjellet til Vestlandet og til Østerdalen. Ved [[Otta]] tar {{riksvei|15}} av og går gjennom Ottadalen over Strynefjell til Nordfjord og Geiranger.<ref name="Aschehougs1969" /> Ved Dombås tar {{riksvei|E136}} av fra E6 og går gjennom Lesja-bygdene til fylkesgrensen ved [[Bjorli]]. 

[[Dovrebanen]] går i dalbunnen til Dombås der hovedlinjen går over fjellet nordover, mens [[Raumabanen]] går over Lesja mot Åndalsnes.

Langs Dovrebanen stopper [[Persontog|passasjertogene]] på [[Dombås stasjon|Dombås]], [[Otta stasjon|Otta]], [[Kvam stasjon|Kvam]], [[Vinstra stasjon|Vinstra]], [[Ringebu stasjon|Ringebu]], [[Hunderfossen holdeplass|Hunderfossen]] og [[Lillehammer stasjon|Lillehammer]]. Lillehammer stasjon er endestasjonen for de fleste togene på [[Regiontog|R10-linjen]] på [[Østlandet]].

I eldre tid gikk ferden fra Oslo over [[Eidsvoll Verk|Eidsvoll]] eller [[Minnesund]] og videre med båt eller over land langs Mjøsa. I middelalderen var det faste stasjoner på Steig i Fron, Hov i Sel, [[Tofte (Dovre)|Tofte i Dovre]] og [[Hjerkinn]]. Gjennom hoveddalen gikk veien på solsiden, oppe i lia i dalsiden, der var den eldste og viktigste bebyggelsen. Langs Lågen er lendet tildels bratt og var ufremkommelig med tidligere tiders hjelpemidler. Til [[Nidaros]] reiste [[pilgrim]]er for å oppsøke [[Hellig Olav]]s skrin.{{Sfn|Ramberg|1974|s=15}}

[[Fil:Gudbrandsdalen panorama.jpg|mini|Sør-Fron sett nordover]]

På 1850 ble hovedveien vesentlig utbedret av [[Ingeniør|ingeniører]] og etter nye prinsipper. Man forsøkte å unngå de bratte kneikene og la heller veien i en sving, noe som førte til mer anlegg av skjæringer i skrånende terreng. Blant annet mellom Lillehammer og Losna ble veien utbedret. Ved Elstad ble det anlagt helt ny vei langs Lågen. I 1860-årene ble veien Dombås-Veblungsnes utbedret. Stortinget vedtok i 1890 at det skulle anlegges jernbane fra Lillehammer til Otta og i 1896 ble strekningen åpnet noe som førte til en grunnleggende endring i transporten for folk i dalen. I 1841 kom det første dampskipet på Mjøsa, [[DS «Jernbarden»|«Jernbarden»]], i drift, i årene etter kom flere skip inkludert [[«Skibladner»]] i 1856. På [[Losna (innsjø)|Losna]] gikk noen få år på 1840-tallet den lille dampbåten «Dale-Gudbrand» til Elstad, avstanden var trolig for liten at det svarte seg å laste om til båt. Mellom Lesja eller Skjåk og [[Christiania]] tok det midt på 1800-tallet omkring en uke til Christiania (hest til Lillehammer, båt på Mjøsa og tog til Christiania). Passasjerfrakt med hest gikk raskere enn godstransport, men farten var sjelden over 10 km i timen i gjennomsnitt. [[Hovedbanen]], jernbane fra Christiania til Mjøsa ved Eidsvoll, åpnet i 1854 og stimulerte dampskipstrafikken på Mjøsa.{{Sfn|Ramberg|1974|s=137, 150-152, 183}} 

I 1880 kom [[Hedemarksbanen]] (Eidsvoll-Hamar) og på 1890-tallet ble jernbanen raskt forlenget til Lillehammer, Tretten og Otta; Dovrebanen kom i drift i 1921 og Raumabanen (som betjener Dombås-Lesja i Gudbrandsdalen, og Bjorli-Åndalsnes vest for vannskillet) i 1923. Med jernbanen kunne man reise til Christiania på en dag og uavhengige av vær og vind på Mjøsa. Mot slutten av 1800-tallet var veiene i de store sidedalene kjørbare med hest og kjerre.{{Sfn|Ramberg|1974|s=153, 183}} Christiania og Trondheim ble forbundet med jernbane via Østerdalen og Røros i 1877.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Try, Hans | utgivelsesår = 1979 | tittel = To kulturer, en stat 1851-1884 | isbn = 8202034515 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070600022 | side = }}</ref>

[[Simen Iversen]] begynte med utgangspunkt på Lillehammer skyssekjøring med hest og vogn i Gudbrandsdalen nordover til [[Veblungsnes]] og [[Støren]] i 1870. Da jernbane ble anlagt til [[Otta]] i 1896 etablerte Iversen seg der og trafikkerte strekningene over [[Strynefjellet]] og over [[Geirangervegen]]. Iversen hadde 80-100 hester i arbeid og det tok 2-3 dager å tilbakelegge disse strekningene som alle var over 160 km.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Setnes, Johan | utgivelsesår = 1995 | tittel = Turisttrafikken i Molde og Romsdal gjennom 100 år | isbn = 8290169477 | forlag = Romsdal sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061204073 | side = }}</ref> Iversen betjente også Gausdal. I Gausdal ble det etablert bilselskap i 1917 og i Ottadalen i 1920, og det ble etablert mindre selskaper i de mindre bygdene. Den første tiden ble bilene brukt stort i sommerhalvåret blant annet på grunn vansker med å brøyte veiene tilstrekkelig og for eksempel veien mellom Lesja og Åndalsnes var ikke i bruk om vinteren før i 1937. Gausdal og Ottadalen ble vinterbrøytet for bilkjøring fra slutten av 1920-tallet.{{Sfn|Ramberg|1974|s= 183-186}}