Redigerer Front national de liberté (avsnitt)

== Terror som virkemiddel ==
FNL benyttet terror som et virkemiddel for å ha kontroll over befolkningen. Men terror var bare et av midlene. Det første midlet var sosial organisering for å øve press på landsbybefolkningen. Det andre midlet var intensive kommunikasjonstiltak, som for eksempel "tankereform", omskolering og propaganda. Det tredje midlet var maktbruk i form av tvang og terror<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = The Viet-Cong Strategy of Terror|etternavn = Pike|fornavn = Douglas|utgiver = The United States Mission, Viet-Nam|år = 1970|isbn = |utgivelsessted = |sider = 6|kapittel = }}</ref>. Terrorhandlinger besto av bortføringer, henrettelser samt granat- og bombeangrep på bygninger og folkemengder.

FNL-kadrene opererte med en liste over 15 kategorier "folkefiender": 1) Fiendtlig personell innen spionasje, politiet, sikkerhetsstyrker, enheter for psykologisk krigføring, 2) medlemmer av reaksjonære politiske organisasjoner, 3) medlemmer av fiendens militære og paramilitære organisasjoner, 4) Medlemmer av fiendens statsapparat, 5) Populære organisasjonsledere, 6) Medlemmer av fiendens kultur-, kunst, propaganda- og mediainstitusjoner, 7) Religiøse ledere, 8) Tyver, prostituerte, gangstere, ... 9) Overløpere. 10) Medlemmer av overklassen og deres ektefelle, 11) Personer med tilbakestående politiske retninger, 12) Slektninger til dem som arbeidet med spionasje, psykologisk krigføring; slektninger til politiske og religiøse ledere; familiemedlemmer til militære med høyere rank enn menig soldat, 13) De som var slektninger til dem som har vært straffet av revolusjon, og som kunne bære nag mot revolusjonen, 14) Regjeringssoldater som deserterte uten å oppgi noen god grunn, og 15) Individer med mistenkelig bakgrunn eller fortid. En streng fortolkning av listen resulterte i rundt 3 millioner sørvietnamesere som kunne klassifiseres som folkefiender<ref name=":0" />.

Det er for enkelt å beskrive FNL-kadrene som begikk terrorhandlinger som sadister. Kadrene så på terror som sitt eget fortrinn overfor regjeringen. De rasjonaliserte handlingene: de drepte regjeringens politifolk på grunn av deres "uærlighet, ondskap og brutalitet". Om henrettelser av sivile hevdet kadrenene at "Vi gjorde aldri det uten grunn. Vi oppfordret dem til å slutte å samarbeide med regjeringen. Men de var veldig sta. Vi advarte dem tre ganger ..."<ref>Pike (1970), s. 8</ref>. 

Statistikk over terrorhandlinger begått av FNL i perioden 1962-1969<ref>Pike (1970), s. 81-83</ref>:

{| class="wikitable"
! År
! Terrorhandlinger
! Henrettelser
! Bortføringer
|-
|1962
|20.000
|1118
|1118
|-
|1963
|25.280
|827
|1.596
|-
|1964
|21.733
|516
|1.525
|-
|1965
|18.300 (ca.)
|305
|1.730
|-
|1966
|15.000 (ca.)
|1.732
|3.810
|-
|1967
|23.000 (ca.)
|3,707
|5,357
|-
|1968
|9.617
|5.389
|8.759
|-
|1969
|10.765
|6.202
|6.289
|-
|}