Redigerer Franz Six (avsnitt)

== Etter krigen ==
===Einsatzgruppen-prosessen===
{{se også|Einsatzgruppen-prosessen}}
[[File:Six-franz-nuremberg.jpg|thumb|Foto fra varetekt i [[Nürnberg]] i forbindelse med rettsoppgjøret der.]]
Six ble i [[Einsatzgruppen-prosessen]] dømt til 20 års fengsel. Straffen ble like etter satt ned til 10 år og han ble sluppet ut av fengsel i 1952.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=fjRoAgAAQBAJ&pg=PA441&lpg=PA441&dq=%22Franz+Six%22+convicted+1952&source=bl&ots=B3N3wQqiqA&sig=ACfU3U1mmS7mM3-BzhNm72B4bFNtfn56eQ&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwiMuputzOftAhWv-yoKHXppDJEQ6AEwDnoECBQQAg#v=onepage&q=%22Franz%20Six%22%20convicted%201952&f=false|tittel=The Nuremberg Military Tribunals and the Origins of International Criminal Law|etternavn=Heller|fornavn=Kevin Jon|dato=2011-06-23|utgiver=OUP Oxford|isbn=978-0-19-162212-0|språk=en}}</ref> Six var en av 24 tiltalte i denne prosessen som ble ført av [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland|amerikanske okkupasjonsmyndigheter]]. Han var tiltalt for medlemskap i en kriminell organisasjon, mishandling av [[krigsfange]]r og av sivile i okkupert område, ødeleggelser uten militært formål og massemord.{{Sfn|Tighe|2007|s=28}} Six hevdet i retten at han ikke hadde noe i mot jøder. Det fremkom for eksempel at han anså [[krystallnatten]] som en skam og en skandale, men bare fordi Hitler selv ikke hadde gitt direkte ordre.{{Sfn|Tighe|2007|s=29–30}}

De viktigste bevisene mot Six var de ukentlige og månedlige aktivitets- og situasjonsrapportene utarbeidet av Einsatzgruppene. Rapportene ble sendt til armegruppene som Einsatzgruppene var knyttet til og til [[Heinrich Müller]] ved gestapo i Berlin hvor rapportene ble sammenstilt og distribuert i et titalls kopier i statsapparatet. Av de 195 rapportene som er bevart gjelder 56 Einsatzgruppe B og ''Vorkommando Moskau'' hvorav syv rapporter fra juli 1941 da Six ledet kommandoen. Six nektet for å ha hatt noe med Einsatzgruppe B å gjøre og at han aldri rapporterte til Arthur Nebe som sin overordnete. Rapportene fra juli 1941 motbeviste Six' påstander. Six nektet for at avdeling VII i RSHA hadde noe med kartlegging av jøder og frimurere å gjøre, men aktoratet la frem et [[organisasjonskart]] som viste at avdeling VII seksjon B1 hadde slike oppgaver. Six nektet for at han ble forfremmet for innsatsen bak østfronten, mens aktoratet la frem dokumenter som viste det motsatte.{{Sfn|Tighe|2007|s=29–30}} 
[[File:International Military Tribunal ID Card of Benjamin Ferencz.jpg|thumb|[[Benjamin Ferencz]] var amerikansk aktor i Einsatzgruppen-prosessen som ble avholdt i Justizpalast i [[Nürnberg]].]]
Six fortalte at han før 1939 forsøkte å komme seg ut av SS og SD, noe dommerne ikke anså som troverdig i og med at han hadde vært ivrig nazist siden skoledagene. I Smolensk ledet Six ''Vorkommando'', men det er usikkert om han selv ga direkte ordre om massehenrettelser. Dommerne konkluderte med at Six hadde vært medlem av kriminelle organisasjoner som hadde gjennomført massakrer og overgrep mot sivilbefolkningen, og at Six var fullt klar over det kriminelle formålet og aktiviteten til disse organisasjonene og selv medvirket til dette. Dommerne konkluderte med at det ikke var mulig å bevise at Six hadde begått mord. Six irriterte dommerne ved å fremstille ''Vorkommando Moskau'' som et forskningsprosjekt. Han fikk 20 års fengsel og ble overført til [[Landsberg fengsel]] under administrasjon av amerikanske okkupasjonsmyndigheter.{{Sfn|Tighe|2007|s=29–30}}<ref>Specter, M. (2022). ''The Atlantic Realists: Empire and International Political Thought Between Germany and the United States.'' Stanford University Press.</ref>

[[John J. McCloy]], USAs administrator for Vest-Tyskland, ble utsat for sterkt press (fra politikere og media) på vegne av de fengslede i Landsberg. Trolig ønsket også amerikansk etterretning Six løslatt. Six' kjennskap til hviterussiske kollaboratører var trolig mest verdifullt. McCloy konkluderte med at det var legitimt grunnlag for benådning og Six ble løslatt 30. september 1952.{{Sfn|Tighe|2007|s=31}}

===Vitne i Eichmann-saken===
{{se også|Rettssaken mot Adolf Eichmann}}
Six vitnet i rettssaken mot [[Adolf Eichmann]] i 1961. Eichmann hadde vært Six' underordnete RSHA avdeling II (avvikende ideologier) i årene 1936–1939. De skal ikke ha hatt et vennskapelig forhold: Six blokkerte Eichmanns ønske om forfremmelse (1936) og ønske om overføring fra Wien til Linz (1938). Eichmann oppfattet Six som [[Himmler]]s protege og en streber i jødespørsmålet. Arrestasjonen av Eichmann skapte uro i CIA trolig fordi Eichmann kunne avsløre at amerikansk etterretning hadde forbindelse til en krigsforbryter. Eichmanns forsvarer ønsket Six som vitne og six avga i stedet en forklaring fra Tyskland fordi han risikerte arrestasjon dersom han reiste til Israel. Han ble da omtalt som Professor Dr. Alfred Six, «markedsføringskonsulent». Vitnemålet var i liten grad til fordel for Eichmann fordi Six var mest opptatt av å vise at han selv var uvitende om Eichmanns virke.{{Sfn|Tighe|2007|s=40–42}}

Six hevdet da at han et dårlig forhold til [[Arthur Nebe]] og at det ikke foregikk massehenrettelser av jøder mens han selv var i Minsk.{{Sfn|Tighe|2007|s=19}} Under Eichmann-saken fortalte Six at han under krigen anså massehenrettelser som ulovlige og at det var mulig å søke seg bort fra Einsatzgruppene. Han fortalte at han selv lykkes å komme seg bort fra tjenesten ved østfronten uten at det hadde noen negative konsekvenser for ham personlig, bortsett fra at han lå i konstant feide med Heydrich. Han kjente ikke til noen tilfeller av straff eller andre negative konsekvenser av å søke seg bort fra Einsatzgruppene. Six skulle etter planen tilbake til fronten sommeren 1942, men ble istedet overført til utenriksdepartementet.{{Sfn|Tighe|2007|s=21}}<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The ‘cowardly’ executioner: On disobedience in the SS|publikasjon=Patterns of Prejudice|doi=10.1080/0031322X.1985.9969808|url=https://doi.org/10.1080/0031322X.1985.9969808|dato=1985-04-01|fornavn=Daniel|etternavn=Goldhagen|serie=2|bind=19|sider=19–32|issn=0031-322X|besøksdato=2022-02-08}}</ref> Han forsøkte etter krigen å gi inntrykk av at overføring til utenriksdepartementet innebar at han ble avskåret fra informasjon om det pågående folkemordet. Under Eichmann-saken fortalte Six at han i 1943 han leste rapporter i utenriksdepartementet om omtale av utryddelsesleirene i utenlandsk presse; han anså disse rapportene som så konkrete at han ikke var i tvil om hva som foregikk. Six mente at fra 1943 hadde departementenes toppledelse full informasjon om presseomtalen i utlandet.{{Sfn|Tighe|2007|s=23}}

===Gamle nazister og vestlig etterretning===
[[File:Reinhard Höhn (cropped).jpg|thumb|Reinhard Höhn (1904–2000) hadde doktorgrad i juss, var professor i Berlin (og samtidig avdelingsleder i RSHA) og var en ledende ideolog innenfor nazismen.<ref>Müller, A. O. (2019). ''Reinhard Höhn: ein Leben zwischen Kontinuität und Neubeginn.'' be. bra wissenschaft verlag.</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Biographical Notes|url=https://www.cambridge.org/core/books/justifying-injustice/biographical-notes/6012A2AD3D0FD666F68F2BBE47F377B4|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=Justifying Injustice: Legal Theory in Nazi Germany|dato=2020|besøksdato=2022-02-10|isbn=978-1-107-15930-3|side=230–233|doi=10.1017/9781316671412.009|redaktørfornavn=Herlinde|redaktøretternavn=Pauer-Studer}}</ref>]]
Etter å ha blitt løslatt i 1952 innledet Six samarbeid med den gamle nazisten [[Werner Naumann]] som hadde infiltrert [[Freie Demokratische Partei]] (FDP) i [[Nordrhein-Westfalen]]. Six ble involvert i partiarbeidet og medvirket blant annet til utforming av partiprogrammet. Naumanns plan var å opprette en nazistisk delstat og en trygg havn for nye og gamle nazister. Naumann ble arrestert av britiske okkupasjonsmyndigheter i 1953.{{Sfn|Tighe|2007|s=31}} Six gjenopptok kontakten med professor Reinhard Höhn, som hadde vært [[SS-Brigadeführer]] og hadde vært rådgiver for innenriksdepartementet og Himmler i jødesaker. Six arbeidet en period deltid ''Akademie für Führungskräfte der Wirtschaft'', et lederutdanningsprogram etablert av Höhn og fungerte som kontaktpunkt for SD-veteraner. Six begynte å arbeide for Gehlen, selv om Gehlen hadde lovet at han ikke skulle rekruttere noen involvert krigsforbrytelser.{{Sfn|Tighe|2007|s=32}}

Six og en tidligere medarbeider fra ''Vorkommando Moskau'' bisto amerikansk etterretning og Gehlen med å finne hviterussiske kollabortører og gamle tyske nazister og etterretningsoffiserer; de rekrutterte veteraner og tidligere krigsfanger til amerikansk etterretning. Omkring 30 gamle nazister ble rekruttert som instruktører til US Army Intelligence School ved [[Fort Holabird]] utenfor [[Baltimore]].{{Sfn|Tighe|2007|s=35}} Six var i begynnelsen av 1961 i Guatemala og bisto der i opplæring av kubanske anti-kommunister som i april [[Invasjonen av Bahía de Cochinos|gikk i land i Grisebukta]] for å bekjempe [[Fidel Castro]]s regime.{{Sfn|Tighe|2007|s=40–42}} Han omtales som spesialagent for [[Bundesnachrichtendienst]] (den føderale etteretningstjenesten i [[Vest-Tyskland]]) med bakgrunn i erfaringen fra krigen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hitler's philosophers/Believe and destroy: intellectuals in the SS war machine|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2015.1082794|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2015.1082794|dato=2015-07-03|fornavn=Thomas|etternavn=Klikauer|serie=3|bind=21|sider=198–202|issn=1750-4902|besøksdato=2022-02-08}}</ref> Det er mange uklarheter om Six' virke og det antas blant annet at han kan ha medvirket til å sende vestlige agenter inn i Øst-Europa og til å oppmuntre til [[Oppstanden i Ungarn]] i 1956.{{Sfn|Tighe|2007|s=5–6}}

''[[Der Spiegel]]'' rapporterte om arrestasjonen av [[Brigadeführer]] Six. I 1950-årene begynte flere av Six tidligere kollegaer fra nazitiden å arbeide for ''Der Spiegel'' og Six ble Gehlens kontaktperson til det innflytelsesrike tidsskriftet. ''Der Spiegels'' avsløringer og fremstillinger medvirket til å legge skylden på døde og rømte nazister fremfor nazister som ble rehabilitert til nytte for den nye forbundsrepublikken og dens økonomi.<ref name=":0" />{{Sfn|Tighe|2007|s=33}}

===Annet arbeid===
Six fikk arbeid som markedsføringsleder hos [[Porsche]] i [[Essen]] og ga ut fagboken ''Marketing als Aufgabe der Unternehmungsführung'' (1960).{{Sfn|Tighe|2007|s=40}} Six ga i 1971 ut boken ''Marketing in der Investitionsgüterindustrie''.{{Sfn|Tighe|2007|s=42}} Ved denne virksomheten innenfor markedsføring og bidrag til Vest-Tysklands økonomisk utvikling kombinerte Six amerikansk teori innenfor ledelse og markedsføring med nazistenes vilje til ''social engineering''.<ref name=":0" /> Ifølge ''[[The Times]]'' gikk Six av med full alderspensjon etter å ha arbeidet for Porsche.<ref>{{Kilde avis|tittel=Brutal professor who would have run SS-GB|url=https://www.thetimes.co.uk/article/brutal-professor-who-would-have-run-ss-gb-2cpv96fkw|besøksdato=2022-02-11|issn=0140-0460|språk=en|fornavn=Ben|etternavn=Macintyre|avis=The Times|dato=4. mars 2017|sitat=No one paid much attention to Franz Six, the quiet, bespectacled publicity manager at the Porsche plant in south Germany. He retired on a full pension, bought a mansion in Munich, and died in his sleep in 1975.}}</ref>