Redigerer Fjell (avsnitt)

== Popularitet, religion og psykologi ==
Den riksdekkende radiokanalen P1 kåret [[Stetind (Tysfjord)|Stetind]] til &laquo;Norges Nasjonalfjell&raquo; (2002), basert på en konkurranse som i befolkningen ble omfattet med stor interesse. Dets konkurrenter var [[Snøhetta]], [[Romsdalshornet]], [[Glittertinden]] og [[Gaustatoppen]]. Samme fjell ble av fjellklatreren [[William Cecil Slingsby]] omtalt som &laquo;The ugliest mountain I ever saw&raquo;, et uttrykk for den samtidige forakt og tiltrekning et fjell kan ha på mennesket, ettersom han forsøkte [[førstebestigning]] av fjellet umiddelbart etterpå. I den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814 heter det [[Enige og tro inntil Dovre faller]] (altså [[Dovrefjell]]).

Også i andre [[religion]]er oppfattes de ubevegelige og evige fjell som viktige, som ofte får tilknyttet [[gud]]ebegrep. Sørsamene hadde [[Gudfjelløya]] med fjellguden ''Jomola'' som religiøst valfartssted. Østens religioner opererte blant annet med [[Kinas fem mektige fjell]]. I [[antikken]]s [[Gresk mytologi|greske mytologi]] var fjellet [[Olympos]] stedet der blant annet den mektige [[Zevs]] holdt til. Styrken i fjellet uttrykkes også i [[Bibelen]]s Første Kongebok kap. 20, der det berettes at «Arameerkongens menn sa til sin konge: ’Deres Gud er en fjellgud. Det var derfor de vant over oss. Men dersom vi kjemper mot dem på slett mark, vil vi sikkert slå dem.’».

Fjell blir også, gjennom å være lite økonomisk interessante, assosiert med det frie liv, der individet kan ferdes uhindret. Nasjonalhelter som [[Henrik Ibsen]]s uregjerlige [[Peer Gynt]] brukes ofte for å symbolisere dette livet, og mange andre diktere, som «fjellpoeten» [[Theodor Caspari]], samt [[Aasmund Olavsson Vinje]], har tilegnet store verker til fjellet og fjellvidda. Fjell oppfattes som å bli stadig viktigere som psykologisk motvekt i et stadig travlere og overfolket [[samfunn]].