Redigerer Fitjar (avsnitt)

====Etter slaget på Fitjar====
[[Fil:Fitjar kyrkje.JPG|thumb|left|Fitjar kirke og området der kongsgården lå.]] 
Fitjar holdt frem som kongsgård også etter at Håkon den gode døde og ble nevnt i sogene igjen under [[Olav II av Norge|Olav II]] sin regjeringstid. [[Erling Skjalgsson]] var den mektigste mannen på Sørvestlandet. Han holdt til på [[Jæren]], var gift med søsteren til [[Olav Tryggvason]] og regjerte over et område helt fra [[Lindesnes]] til [[Sogn]]. Olav II mente at Erling hadde fått for mye makt og kom ikke overens med han. Han fikk derfor Aslak, en av de beste vennene sine, til å bosette seg på kongsgården på Fitjar for at han skulle ta over makten i dette området. Han fikk navnet [[Aslak Fitjaskalle]] (som betyr Fitjarbonde). Aslak var også av storætt og var [[tremenning]]en til Erling Skjalgsson. Erling likte lite at Aslak skulle ta over deler av området han styrte over, og Olav kalte til slutt begge til [[Tønsberg]], der de ble enige om at Erling skulle få holde fram som før. Erling dro hjem til Jæren og Aslak hjem til Fitjar. Forholdet mellom Erling og kong Olav ble derimot konfliktfylt, og da Olav skulle seile nordover, forbi Jæren, møtte Erling han til kamp. Selv om Erling hadde flere skip enn kongen, klarte mennene til kongen å vinne slaget, som stod i [[Soknasundet]]. Det blir sagt at Erling var sistemann som stod igjen da Olav sa: «Du snur ansiktet mot oss i dag, Erling?» og Erling svarte: «Ansikt mot ansikt skal ørner klores ». Olav spurte Erling om han ville gå i hans tjeneste, noe han takket ja til. Olav stakk så spissenden av øksa inn i kinnet på Erling og sa: «Merke skal eg kongssvikeren!» Da sprang Aslak Fitjaskalle fram og kløyvde skallen på Erling med sverdet sitt og Olav sa: «Nå hogg du Norge av hånden min!», og mente med det at Erling var så viktig at dette kunne komme til å koste Olav tronen. Aslak ble likevel tilgitt av Olav, og man mener at grunnen til at Aslak var så godt likt av Olav var at det trolig var han som reiste den første kirken på Fitjar<ref name="Soga"/>.

Fitjar holdt frem som kongsgård også i tiden etter dette, men man hører lite om Fitjar i sogene. Snorre nevner at kong [[Svein Alfivason]] i [[1035]] holdt seg i Sunnhordland, og trolig bodde han da på Fitjar, som var den eneste kongsgården i området. da han fikk høre at [[Magnus I av Norge|Magnus Olavsson]] hadde blitt tatt til konge av trønderne på [[Øyrating]], sende han bud til bygdene om å møte hos han for å avgjøre om de skulle gå til strid mot Magnus eller ikke. Dette tinget ble trolig holdt på kongsgården på Fitjar<ref name="Soga"/>.

I [[1198]] seilte kong [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] fra [[Bergen]] med 30 skip sør til [[Selbjørn]] (Salbirne). Her fikk han høre at [[baglerne]] var på vei nordover, og det oppstod kamper mellom de to flåtene i [[Selbjørnsfjorden]] uten at det kom til avgjørelse. I [[1207]], da det var strid mellom [[birkebeinerne]] og baglerne, kom baglerne med flåten sin fra Bergen til [[Bårdsund]] mellom [[Reksteren]] og [[Tysnes]], og dagen etter lå de i [[le]] for sønnavinden ved ''Hvistvíkr'' før de møtte birkebeinerne til kamp i Eldøysund på sørsiden av Stord. Enkelte sogeforskerer mener at Hvistvíkr er ei vik nær [[Leirvik]] på Stord, men det er mer sannsynlig at det var snakk om gården Vestvik på østsiden av Stord på Fitjar. Her er en stor vik som gir god livd mot sønnavinden.

Under [[Håkon Håkonsson]]s styre i [[1240]] blir det nevnt at «Fitjarbranden» var mellom hærskipene til kongen da han hadde fått høre at [[hertug Skule]] hadde tatt kongsnavn på Øyrating. Etter denne tiden hører man ikke mer til Fitjar i sogene. Fra [[Olav Kyrre]]s tid ble maktsenteret i landet flyttet fra Sørvestlandet til [[Bergen]] og fra [[1300-tallet]] til [[Oslo]] og Østlandet frem til danskene tok over på [[1400-tallet]].