Redigerer
Fedme
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Behandling == Den viktigste behandlingen for fedme består av slanking og fysisk trening.<ref name="CADG2006"/> Slankekurer kan gi vekttap på kort sikt,<ref name="Strychar">{{cite journal |author=Strychar I |title=Diet in the management of weight loss |journal=CMAJ |volume=174 |issue=1 |pages=56–63 |year=2006 |month=januar |pmid=16389240 |pmc=1319349 |doi=10.1503/cmaj.045037 |url=http://www.cmaj.ca/cgi/content/full/174/1/56}}</ref> men å holde denne vekten kan være et problem, og det krever ofte at mosjon og et lavere kaloriinntak blir en permanent del av ens livsstil.<ref>{{cite journal |author=Shick SM, Wing RR, Klem ML, McGuire MT, Hill JO, Seagle H |title=Persons successful at long-term weight loss and maintenance continue to consume a low-energy, low-fat diet |journal=J Am Diet Assoc |volume=98 |issue=4 |pages=408–13 |year=1998 |month=april |pmid=9550162 |doi=10.1016/S0002-8223(98)00093-5}}</ref><ref>{{cite journal |author=Tate DF, Jeffery RW, Sherwood NE, Wing RR |title=Long-term weight losses associated with prescription of higher physical activity goals. Are higher levels of physical activity protective against weight regain? |journal=Am. J. Clin. Nutr. |volume=85 |issue=4 |pages=954–9 |date=1. april 2007|pmid=17413092 |url=http://www.ajcn.org/cgi/content/full/85/4/954 }}</ref> Suksessratene for vedlikehold av langsiktig vekttap er lave og varierer mellom 2 og 20 %.<ref>{{cite journal |author= Wing, Rena R; Phelan, Suzanne|title=Science-Based Solutions to Obesity: What are the Roles of Academia, Government, Industry, and Health Care? Proceedings of a symposium, Boston, Massachusetts, USA, 10–11 March 2004 and Anaheim, California, USA, 2 October 2004 |journal=Am. J. Clin. Nutr. |volume=82 |issue=1 Suppl |pages=207S–273S |date=1. juli 2005|pmid=16002825 |url=http://www.ajcn.org/cgi/content/full/82/1/222S }}</ref> I en mer strukturert setting, klarte imidlertid 67 % som hadde tatt av mer enn 10 % av kroppsmassen, å opprettholde eller å gå videre ned i vekt ett år senere.<ref>{{cite journal |author=Weiss EC, Galuska DA, Kettel Khan L, Gillespie C, Serdula MK |title=Weight regain in U.S. adults who experienced substantial weight loss, 1999–2002 |journal=Am J Prev Med |volume=33 |issue=1 |pages=34–40 |year=2007 |month=juli |pmid=17572309 |doi=10.1016/j.amepre.2007.02.040 |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-preventive-medicine_2007-07_33_1/page/34}}</ref> Et gjennomsnittlig opprettholdt vekttap på mer enn 3 kg eller 3 % av total kroppsmasse kunne opprettholdes i fem år.<ref>{{cite journal |author=Anderson JW, Konz EC, Frederich RC, Wood CL |title=Long-term weight-loss maintenance: A meta-analysis of US studies |journal=Am. J. Clin. Nutr. |volume=74 |issue=5 |pages=579–84 |date=1. november 2001|pmid=11684524 |url=http://www.ajcn.org/cgi/content/full/74/5/579 }}</ref> Noen studier har funnet betydelig lavere dødelighet i visse populasjoner med vekttap. I en prospektiv studie av overvektige kvinner med fedmerelaterte sykdommer, var tilsiktet vekttap assosiert med en 20 % reduksjon i dødelighet. Blant overvektige kvinner uten fedmerelaterte sykdommer var et vekttap på mer enn 9 kg assosiert med en 25 % reduksjon i dødelighet.<ref>{{cite journal |author=Williamson DF, Pamuk E, Thun M, Flanders D, Byers T, Heath C |title=Prospective study of intentional weight loss and mortality in never-smoking overweight US white women aged 40–64 years |journal=Am. J. Epidemiol. |volume=141 |issue=12 |pages=1128–41 |year=1995 |month=juni |pmid=7771451}}</ref> En fersk systematisk oversikt konkluderte med at enkelte undergrupper, som de med type 2 diabetes og kvinner, viser langsiktige fordeler i totaldødelighet, mens resultatene for menn ikke synes å bli bedre med vekttap.<ref>{{cite journal |author=Poobalan AS, Aucott LS, Smith WC, Avenell A, Jung R, Broom J |title=Long-term weight loss effects on all cause mortality in overweight/obese populations |journal=Obes Rev |volume=8 |issue=6 |pages=503–13 |year=2007 |month=november |pmid=17949355 |doi=10.1111/j.1467-789X.2007.00393.x |url=}}</ref> En senere studie har funnet fordeler i forhold til dødelighet ved bevisst vekttap hos dem som har alvorlig overvekt.<ref>{{cite journal |author=Peeters A, O'Brien PE, Laurie C, ''et al.'' |title=Substantial intentional weight loss and mortality in the severely obese |journal=Ann. Surg. |volume=246 |issue=6 |pages=1028–33 |year=2007 |month=desember |pmid=18043106 |doi=10.1097/SLA.0b013e31814a6929 |url=https://archive.org/details/sim_annals-of-surgery_2007-12_246_6/page/1028}}</ref> === Slanking === Dietter for å fremme vekttap er vanligvis delt inn i fire kategorier: lite fett, lite karbohydrat, lav-kalori og svært lav kalori.<ref name="Strychar"/> En [[meta-analyse]] av seks randomiserte kontrollerte studier fant ingen forskjell mellom tre av de viktigste typene kosthold (lav kalori, lite karbohydrater, og lite fett), med et 2-4 kilo vekttap i alle studier.<ref name="Strychar"/> Svært lav kalori-diett gir 200–800 kcal / dag, opprettholder proteininntaket, men begrenser kalorier fra både fett og karbohydrater. Disse diettene utsetter kroppen for [[sult]] og gir et gjennomsnittlig ukentlig vekttap på 1,5 til 2,5 kilo. Disse diettene er ikke anbefalt for generell bruk ettersom de er forbundet med negative bivirkninger som tap av muskelmasse, økt risiko for [[Urinsyregikt|gikt]] og elektrolyttubalanse. Folk som prøver disse diettene må overvåkes nøye av en lege for å unngå komplikasjoner.<ref name="Strychar"/> === Mosjon === Muskler bruker energi både fra fett og [[glykogen]] når de arbeider. Fordi muskulaturen i beina er svært stor regnes gåing, løping og sykling som de mest effektive [[trening]]smetodene for å redusere kroppsfett.<ref>{{cite journal |author=Gwinup G |title=Weight loss without dietary restriction: Efficacy of different forms of aerobic exercise |journal=Am J Sports Med |volume=15 |issue=3 |pages=275–9 |year=1987 |pmid=3618879 |doi= 10.1177/036354658701500317}}</ref> Trening påvirker makronæringsstoff-balansen. Under moderat trening, som tilsvarer en rask spasertur, er det et skifte til økt bruk av fett som drivstoff.<ref>{{cite journal |author=Sahlin K, Sallstedt EK, Bishop D, Tonkonogi M |title=Turning down lipid oxidation during heavy exercise—what is the mechanism? |journal=J. Physiol. Pharmacol. |volume=59 Suppl 7 |issue= |pages=19–30 |year=2008 |month=desember |pmid=19258655 |doi= |url=http://www.jpp.krakow.pl/journal/archive/1208_s7/pdf/19_1208_s7_article.pdf |accessdate=2010-11-23 |archiveurl=https://www.webcitation.org/5lwMsjC5B?url=http://www.jpp.krakow.pl/journal/archive/1208_s7/pdf/19_1208_s7_article.pdf |url-status=dead }} {{WebCite|url=https://www.webcitation.org/5lwMsjC5B?url=http://www.jpp.krakow.pl/journal/archive/1208_s7/pdf/19_1208_s7_article.pdf |dato=20091211114311 |datoformat=iso }}</ref><ref name="Circulation2007">{{cite journal |author=Haskell WL, Lee IM, Pate RR, ''et al.'' |title=Physical activity and public health: updated recommendation for adults from the American College of Sports Medicine and the American Heart Association |journal=Circulation |volume=116 |issue=9 |pages=1081–93 |year=2007 |month=august |pmid=17671237 |doi=10.1161/CIRCULATIONAHA.107.185649 |url=}}</ref> For å opprettholde helsen anbefaler American Heart Association minimum 30 minutter med moderat trening minst fem dager i uken.<ref name="Circulation2007"/> En [[Metaanalyse|meta-analyse]] av 43 randomiserte kontrollerte studier ved [[Cochrane|Cochrane-samarbeidet]] viste at trening alene førte til begrenset vekttap. Trening i kombinasjon med slanking resulterte imidlertid i 1 kilo større vekttap enn slanking alene. Et vekttap på 1,5 kilo ble observert med en større grad av trening.<ref name="pmid17054187">{{cite journal |author=Shaw K, Gennat H, O'Rourke P, Del Mar C |title=Exercise for overweight or obesity |journal=Cochrane database of systematic reviews (Online) |issue=4 |pages=CD003817 |year=2006 |pmid=17054187 |doi=10.1002/14651858.CD003817.pub3}}</ref> Selv om trening bare har beskjeden effekt i den generelle befolkningen, er det funnet en dose-respons-kurve, og veldig intens trening kan føre til betydelig vekttap. I løpet av 20 uker med grunnleggende militær trening uten kostholdsrestriksjoner, gikk overvektige militære rekrutter ned 12,5 kg.<ref>{{cite journal |author=Lee L, Kumar S, Leong LC |title=The impact of five-month basic military training on the body weight and body fat of 197 moderately to severely obese Singaporean males aged 17 to 19 years |journal=Int. J. Obes. Relat. Metab. Disord. |volume=18 |issue=2 |pages=105–9 |year=1994 |month=februar |pmid=8148923}}</ref> Høye nivåer av fysisk aktivitet synes å være nødvendig for å opprettholde vekttapet.<ref name="Ben2008">{{cite journal |author=Bessesen DH |title=Update on obesity |journal=J. Clin. Endocrinol. Metab. |volume=93 |issue=6 |pages=2027–34 |year=2008 |month=juni |pmid=18539769 |doi=10.1210/jc.2008-0520}}</ref> En [[skritteller]] kan være nyttig for motivasjon. I løpet av gjennomsnittlig 18-ukers bruk av skritteller økte fysisk aktivitet med 27 %, noe som resulterte i at BMI ble redusert med 0,38.<ref>{{cite journal |author=Bravata DM, Smith-Spangler C, Sundaram V, ''et al.'' |title=Using pedometers to increase physical activity and improve health: a systematic review |journal=JAMA : the journal of the American Medical Association |volume=298 |issue=19 |pages=2296–304 |year=2007 |month=november |pmid=18029834 |doi=10.1001/jama.298.19.2296 |url=}}</ref> Skilt som oppfordrer til å gå i trapper i stedet for å ta heis, har vist seg å være effektive i å øke fysisk aktivitet i en befolkning. Det samme gjelder andre typer kampanjer.<ref>{{cite journal |author=Kahn EB, Ramsey LT, Brownson RC, ''et al.'' |title=The effectiveness of interventions to increase physical activity. A systematic review |journal=Am J Prev Med |volume=22 |issue=4 Suppl |pages=73–107 |year=2002 |month=mai |pmid=11985936 |doi= 10.1016/S0749-3797(02)00434-8|url=}}</ref> === Vekttapsprogrammer === Vekttapsprogrammer fremmer ofte livsstilsendringer og kostholdsendring. Dette kan innebære å spise mindre porsjoner, kutte ned på visse typer mat, og gjøre en bevisst innsats for å trene mer. Disse programmene gjør det også mulig for folk å få kontakt med en gruppe andre som forsøker å gå ned i vekt, i håp om at deltakerne vil danne gjensidig motiverende og oppmuntrende relasjoner.<ref>{{cite journal |author=Baron M |title=Commercial weight-loss programs |journal=Health Care Food Nutr Focus |volume=21 |issue=11 |pages=8–9 |year=2004 |month=november |pmid=15559885 |doi= |url=http://meta.wkhealth.com/pt/pt-core/template-journal/lwwgateway/media/landingpage.htm?issn=1090-2260&volume=21&issue=11&spage=8 |accessdate=2010-11-23 |archivedate=2012-05-11 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120511231855/http://meta.wkhealth.com/pt/pt-core/template-journal/lwwgateway/media/landingpage.htm?issn=1090-2260&volume=21&issue=11&spage=8 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Heshka S, Anderson JW, Atkinson RL, ''et al.'' |title=Weight loss with self-help compared with a structured commercial program: a randomized trial |journal=JAMA |volume=289 |issue=14 |pages=1792–8 |year=2003 |month=april |pmid=12684357 |doi=10.1001/jama.289.14.1792 |url=https://archive.org/details/sim_jama_2003-04-09_289_14/page/n65}}</ref> Disse synes å gi beskjedne vekttap (2,9 kg mer enn slanking på egen hånd, og 0,2 kg over en to års periode). Internett-baserte programmer ser ut til å være ineffektive.<ref>{{cite journal |author=Tsai AG, Wadden TA |title=Systematic review: an evaluation of major commercial weight loss programs in the United States |journal=Ann. Intern. Med. |volume=142 |issue=1 |pages=56–66 |year=2005 |month=januar |pmid=15630109 |doi= |url=}}</ref> Den kinesiske regjeringen har innført en rekke «fettgårder» der overvektige barn går for forsterket trening, og Kina har vedtatt en lov som krever at elevene trener eller driver med idrett en time om dagen på skolen.<ref name="BBC">{{cite news|author=Hewitt, Duncan|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/health/760787.stm|title=China battles obesity|publisher=[[BBC]]|date=23. mai 2000|accessdate=8. august 2009}}</ref><ref name="USA Today">{{cite news|author= MacLeod, Calum|url=http://www.usatoday.com/news/world/2007-01-08-chinese-obesity_x.htm|title=Obesity of China's kids stuns officials|work=[[USA Today]]|date=1. august 2007|accessdate=8. august 2009}}</ref> === Medisinering === Fem legemidler har (pr januar 2017) vist en langsiktig effekt: [[orlistat]], [[lorcaserin]], [[liraglutide]], [[ferentin/topiramat]] ([[ferentin]] og [[topiramat]]) og [[Bupropion-naltrekson]] ([[naltrekson]] og [[bupropion]]).<ref name="NEJM 2017">{{cite journal|last1=Longo|first1=Dan L.|last2=Heymsfield|first2=Steven B.|last3=Wadden|first3=Thomas A.|title=Mechanisms, Pathophysiology, and Management of Obesity|journal=New England Journal of Medicine|date=19. januar 2017|volume=376|issue=3|pages=254–266|doi=10.1056/NEJMra1514009|pmid=28099824}}</ref> Effekten etter ett års bruk varierer fra 3,0 til 6,7 kg bedre enn placebomidler.<ref name="NEJM 2017" /> Orlistat fører til en redusert forekomst av diabetes og har en effekt på [[kolesterol]]. Det er imidlertid lite informasjon om hvordan disse stoffene påvirker langsiktige komplikasjoner eller utfall av fedme.<ref>{{cite journal |author=Rucker D, Padwal R, Li SK, Curioni C, Lau DC |title=Long term pharmacotherapy for obesity and overweight: Updated meta-analysis |journal=BMJ |volume=335 |issue=7631 |pages=1194–99 |year=2007 |pmid=18006966 |doi=10.1136/bmj.39385.413113.25 |url=http://www.bmj.com/cgi/content/full/335/7631/1194 |pmc=2128668}}</ref> I 2010 uttrykte amerikanske helsemyndigheter (FDA) bekymring for at sibutramin øker risikoen for hjerteinfarkt og slag hos pasienter med tidligere kardiovaskulær sykdom.<ref>{{cite web |url=http://www.fda.gov/Safety/MedWatch/SafetyInformation/SafetyAlertsforHumanMedicalProducts/ucm198221.htm |title=Meridia (sibutramine hydrochloride): Follow-Up to an Early Communication about an Ongoing Safety Review |work= |accessdate=}}</ref> Det finnes en rekke mindre vanlige medisiner. Noen er bare godkjent for kortvarig bruk, andre er brukt for andre tilstander enn de er godkjent for og atter andre brukes ulovlig. De fleste er appetittdempende midler som virker på en eller flere nevrotransmittere.<ref>{{cite journal |author=Li Z, Maglione M, Tu W, ''et al.'' |title=Meta-analysis: pharmacologic treatment of obesity |journal=Ann. Intern. Med. |volume=142 |issue=7 |pages=532–46 |year=2005 |month=april |pmid=15809465 |doi= |url=http://www.annals.org/cgi/content/full/142/7/532}}</ref> Rekombinant humant leptin er svært effektivt for personer med fedme på grunn av medfødt fullstendig leptinmangel ved at det reduserer energiinntaket og muligens øker energiforbruket. Denne tilstanden er imidlertid sjelden, og denne behandlingen er ikke effektiv til å indusere vekttap hos de fleste personer med fedme. Det forskes nå for å fastslå om leptin er nyttig for å vedlikeholde vekttap.<ref>{{cite journal |author=Kelesidis T, Kelesidis I, Chou S, Mantzoros CS |title=Narrative review: the role of leptin in human physiology: emerging clinical applications |journal=Ann. Intern. Med. |volume=152 |issue=2 |pages=93–100 |year=2010 |month=januar |pmid=20083828 |pmc=2829242 |doi=10.1059/0003-4819-152-2-201001190-00008 |url=}}</ref> Nytten av visse legemidler avhenger av tilstedeværende komorbiditet. Metformin (Glucophage) foretrekkes for overvektige diabetikere da det kan føre til mildt vekttap i forhold til sulfonylureaer eller [[insulin]].<ref name="UKPDS">{{cite journal | author =UK Prospective Diabetes Study (UKPDS) Group | title = Effect of intensive blood-glucose control with metformin on complications in overweight patients with type 2 diabetes (UKPDS 34) | url =https://archive.org/details/sim_the-lancet_1998-09-12_352_9131/page/n32 | journal = Lancet | volume = 352 | issue = 9131 | pages = 854–65 | year = 1998 | pmid=9742977 |doi=10.1016/S0140-6736(98)07037-8}}</ref> Tiazolidindioner kan føre til vektøkning, men minker sentral fedme.<ref>{{cite journal |author=Fonseca V |title=Effect of thiazolidinediones on body weight in patients with diabetes mellitus |journal=Am. J. Med. |volume=115 Suppl 8A |issue= |pages=42S–48S |year=2003 |pmid=14678865 |doi=10.1016/j.amjmed.2003.09.005}}</ref> Diabetikere oppnår også beskjedne vekttap med [[fluoksetin]], orlistat og sibutramin over 12-57 uker. Foreløpig dokumentasjon har imidlertid påvist høyere antall kardiovaskulære hendelser hos personer som tar sibutramin versus kontrollgruppen (11,4 % vs 10,0 %).<ref>{{cite web |url=http://www.fda.gov/Drugs/DrugSafety/PostmarketDrugSafetyInformationforPatientsandProviders/DrugSafetyInformationforHeathcareProfessionals/ucm191650.htm |title=Early Communication about an Ongoing Safety Review of Meridia (sibutramine hydrochloride) |work=FDA |accessdate=23. november 2009}}</ref> De langsiktige helsemessige fordelene av disse behandlingene er fortsatt uklare.<ref name="pmid15674929">{{cite journal |author=Norris SL, Zhang X, Avenell A, Gregg E, Schmid CH, Lau J |title=Pharmacotherapy for weight loss in adults with type 2 diabetes mellitus |journal=Cochrane database of systematic reviews (Online) |volume= |issue=1 |pages=CD004096 |year=2005 |pmid=15674929 |doi=10.1002/14651858.CD004096.pub2}}</ref> Fenfluramin og dexfenfluramin ble trukket tilbake fra markedet i 1997,<ref name="Meds2009">{{cite web |url=http://win.niddk.nih.gov/publications/prescription.htm#fdameds |title=WIN – Publication – Prescription Medications for the Treatment of Obesity |publisher=[[National Institutes of Health]] |work=National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases (NIDDK) |accessdate=14. januar 2009 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090113185440/http://win.niddk.nih.gov/publications/prescription.htm#fdameds |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://win.niddk.nih.gov/publications/prescription.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-23 |arkiv-dato=2009-01-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090113185440/http://win.niddk.nih.gov/publications/prescription.htm |url-status=yes }}</ref> mens [[efedrin]] ble fjernet fra markedet i 2004.<ref>{{cite journal |author=Rados C |title=Ephedra ban: no shortage of reasons |journal=FDA Consum |volume=38 |issue=2 |pages=6–7 |year=2004 |pmid=15101356 |doi= |url=https://archive.org/details/sim_fda-consumer_2004-04_38_2/page/n7}}</ref> Deksamfetaminer er ikke godkjent av amerikanske helsemyndigheter for behandling av fedme<ref>{{cite book |author=Boss, Olivier; Karl G. Hofbauer |title=Pharmacotherapy of obesity: options and alternatives |publisher=CRC Press |location=Boca Raton |year=2004 |pages=286 |isbn=0-415-30321-4 |oclc= |doi= |url=http://books.google.com/?id=v7o5e8aSXB0C&pg=PA286&lpg=PA286&dq=Amphetamines+are+not+FDA+approved+to+treat+obesity|accessdate=14. januar 2009}}</ref> på grunn av bekymringer om avhengighet.<ref name="Meds2009"/> Bruken av disse legemidlene anbefales ikke på grunn av potensielle bivirkninger.<ref>{{cite journal |author=Flanagan CM, Kaesberg JL, Mitchell ES, Ferguson MA, Haigney MC |title=Coronary artery aneurysm and thrombosis following chronic ephedra use |journal=Int. J. Cardiol. |volume= 139|issue= 1|pages= e11–3|year=2008 |month=august |pmid=18718687 |doi=10.1016/j.ijcard.2008.06.081 |url=}}</ref> === Kirurgi === Fedmekirurgi er bruk av kirurgiske inngrep i behandling av fedme. Siden enhver operasjon kan føre til komplikasjoner, er kirurgi kun anbefalt for alvorlig overvektige personer (BMI> 40) som ikke har gått ned i vekt etter kostendringer og farmakologisk behandling. De to vanligste metodene ved fedmekirurgi er å redusere volumet av magen (for eksempel ved justerbart gastrisk bånd og gastroplasti med vertikale bånd), som gir en tidligere følelse av metthet, og reduksjon av tarmens lengde ([[Gastric bypass|gastrisk bypass-kirurgi]]) som direkte reduserer absorpsjonen. Båndkirurgi er reversibel, mens tarmforkortende kirurgi ikke er det. Noen prosedyrer kan utføres [[laparoskopi]]sk. Komplikasjoner fra fedmekirurgi er hyppige.<ref name="pmid16862031">{{cite journal |author=Encinosa WE, Bernard DM, Chen CC, Steiner CA |title=Healthcare utilization and outcomes after bariatric surgery |url=https://archive.org/details/sim_medical-care_2006-08_44_8/page/706 |journal=Medical care |volume=44 |issue=8 |pages=706–12 |year=2006 |pmid=16862031 |doi=10.1097/01.mlr.0000220833.89050.ed}}</ref> Kirurgi for alvorlig fedme er assosiert med langvarig vekttap og redusert total dødelighet. En studie fant et vekttap på mellom 14 % og 25 % (avhengig av type inngrep utført) over 10 år, og en 29 % reduksjon i totaldødelighet sammenlignet med standard vekttapstiltak.<ref>{{cite journal |author=Sjöström L, Narbro K, Sjöström CD, ''et al.'' |title=Effects of bariatric surgery on mortality in Swedish obese subjects |journal=N. Engl. J. Med. |volume=357 |issue=8 |pages=741–52 |year=2007 |month=august |pmid=17715408 |doi=10.1056/NEJMoa066254 |url=}}</ref> En markert reduksjon i risikoen for [[diabetes mellitus]], [[Hjerte- og karsykdommer|hjerte- og karsykdommer]] og [[kreft]] har også blitt funnet etter fedmekirurgi.<ref name="pmid17715408">{{cite journal |author=Sjöström L, Narbro K, Sjöström CD, ''et al.'' |title=Effects of bariatric surgery on mortality in Swedish obese subjects |journal=N. Engl. J. Med. |volume=357 |issue=8 |pages=741–52 |year=2007 |pmid=17715408 |doi=10.1056/NEJMoa066254}}</ref><ref name="pmid17715409">{{cite journal |author=Adams TD, Gress RE, Smith SC, ''et al.'' |title=Long-term mortality after gastric bypass surgery |journal=N. Engl. J. Med. |volume=357 |issue=8 |pages=753–61 |year=2007 |pmid=17715409 |doi=10.1056/NEJMoa066603}}</ref> Markert vekttap inntreffer de første månedene etter operasjonen, og tapet er vedvarende på lang sikt. I en studie var det en uforklarlig økning i dødsfall av ulykker og selvmord, men dette oppveide ikke fordelen i forhold til sykdomsforebygging.<ref name="pmid17715409"/> Når de to viktigste teknikkene er sammenlignet, er bypass-prosedyrer i magesekken funnet å føre til 30 % mer vekttap enn bånd-prosedyrer ett år etter operasjonen.<ref>{{cite journal |author=Tice JA, Karliner L, Walsh J, Petersen AJ, Feldman MD |title=Gastric banding or bypass? A systematic review comparing the two most popular bariatric procedures |journal=Am. J. Med. |volume=121 |issue=10 |pages=885–93 |year=2008 |month=oktober |pmid=18823860 |doi=10.1016/j.amjmed.2008.05.036 |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-medicine_2008-10_121_10/page/885}}</ref> Effekten av [[fettsuging]] på fedme er mindre godt dokumentert. Noen små studier viser fordeler,<ref>{{cite journal |author=Giugliano G, Nicoletti G, Grella E, ''et al.'' |title=Effect of liposuction on insulin resistance and vascular inflammatory markers in obese women |journal=Br J Plast Surg |volume=57 |issue=3 |pages=190–4 |year=2004 |month=april |pmid=15006519 |doi=10.1016/j.bjps.2003.12.010 |url=}}</ref> mens andre ikke gjør det.<ref>{{cite journal |author=Klein S, Fontana L, Young VL, ''et al.'' |title=Absence of an effect of liposuction on insulin action and risk factors for coronary heart disease |journal=N. Engl. J. Med. |volume=350 |issue=25 |pages=2549–57 |year=2004 |month=juni |pmid=15201411 |doi=10.1056/NEJMoa033179 |url=https://archive.org/details/sim_new-england-journal-of-medicine_2004-06-17_350_25/page/n41}}</ref> En behandling som omfatter plassering av en ballong i magesekken via gastroskopi, har vist seg lovende. En type ballong førte til et vekttap på 5,7 BMI-enheter over 6 måneder eller 14,7 kg. Gjenvinning av den tapte vekten er imidlertid vanlig etter fjerning av ballongen, og 4,2 % av pasientene ble intolerante av ballongen.<ref name="balloon2008">{{cite journal |author=Imaz I, Martínez-Cervell C, García-Alvarez EE, Sendra-Gutiérrez JM, González-Enríquez J |title=Safety and effectiveness of the intragastric balloon for obesity. A meta-analysis |journal=Obes Surg |volume=18 |issue=7 |pages=841–6 |year=2008 |month=juli |pmid=18459025 |doi=10.1007/s11695-007-9331-8 |url=}}</ref> === Kliniske protokoller === Store deler av den vestlige verden har skapt kliniske retningslinjer i et forsøk på å håndtere økende forekomst av fedme. Australia,<ref name="Aus2004">{{cite web |url=http://www.health.gov.au/internet/main/publishing.nsf/Content/obesityguidelines-index.htm |title=Obesity Guidelines Website |work=Australian Government Department of Health and Ageing |accessdate=2009-10-25}}</ref> Canada,<ref name="CADG2006"/> EU<ref name="EuroG2008"/>, USA<ref name="Snow2005"/> og Norge<ref>{{Kilde www|url=https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-barn-og-unge|tittel=Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge|besøksdato=2017-03-20|språk=nb-NO|verk=Helsedirektoratet.no}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-voksne|tittel=Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos voksne|besøksdato=20.03.2017|forfattere=Helsedirektoratet|dato=01.01.2011|forlag=Helsedirektoratet|sitat=}}</ref>har alle publisert uttalelser siden 2004. I en retningslinje for klinisk praksis fra «American College of Physicians» gis følgende fem anbefalinger:<ref name="Snow2005">{{cite journal | author=Snow V, Barry P, Fitterman N, Qaseem A, Weiss K | title=Pharmacologic and surgical management of obesity in primary care: A clinical practice guideline from the American College of Physicians | journal=Ann Intern Med | year=2005 | pages=525–31 | volume=142 | issue=7 | pmid=15809464}} [http://www.annals.org/cgi/content/full/142/7/525 Fulltekst] .</ref> # Personer med en BMI på over 30 bør informeres om kosthold, trening og andre relevante atferdsmessige intervensjoner, og sette et realistisk mål for vekttap. # Dersom disse målene ikke er nådd, kan farmakoterapi tilbys. Personen må være informert om muligheten for bivirkninger og mangelen på langsiktig sikkerhet og effektdata. # Medikamentell behandling kan bestå av [[sibutramin]], orlistat, fentermin, dietylpropion, [[fluoksetin]] og bupropion. For mer alvorlige tilfeller av fedme kan sterkere stoffer som [[amfetamin]] og [[metamfetamin]] brukes på selektiv basis. Det er ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å anbefale [[sertralin]], [[topiramat]] eller zonisamid. # Hos personer med en BMI over 40 som ikke klarer å nå sine vekttapsmål (med eller uten medisiner), og som utvikler fedme-relaterte komplikasjoner, kan henvisning for fedmekirurgi være indisert. Personen må være oppmerksom på mulige komplikasjoner. # De som krever fedmekirurgi, bør henvises til sentre med høyt volum, fordi kirurger som ofte utfører disse prosedyrene har færre komplikasjoner. En retningslinje for klinisk praksis fra US Preventive Services Task Force (USPSTF) konkluderte med at dokumentasjonen er utilstrekkelig til å anbefale for eller mot rutinemessig atferdsterapi for å fremme et [[Sikringskost|sunt kosthold]] for uselekterte personer i primærhelsetjeneste-settinger, men at intensiv rådgivning om kosthold er anbefalt for dem med hyperlipidemi og andre kjente risikofaktorer for hjerte-og kostholdsrelaterte kroniske sykdommer. Intensiv veiledning kan gis av primærleger eller ved henvisning til andre spesialister, slik som ernæringseksperter eller dietetikere.<ref name="paradox2003"/><ref name="pmid12554027">{{cite journal |author=Pignone MP, Ammerman A, Fernandez L, ''et al.'' |title=Counseling to promote a healthy diet in adults: A summary of the evidence for the U.S. Preventive Services Task Force |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-preventive-medicine_2003-01_24_1/page/75 |journal=American journal of preventive medicine |volume=24 |issue=1 |pages=75–92 |year=2003 |pmid=12554027| doi = 10.1016/S0749-3797(02)00580-9}}</ref> Canada utviklet og publiserte retningslinjer for evidensbasert praksis i 2006. Retningslinjene tar for seg forebygging og behandling av fedme både hos den enkelte og i den generelle befolkningen (både barn og voksne).<ref name="CADG2006"/> [[Den europeiske union|EU]] publiserte kliniske retningslinjer i 2008 i et forsøk på å håndtere den økende forekomsten av fedme i Europa.<ref name="EuroG2008"/> Australia publiserte retningslinjer for praksis i 2004.<ref name="Aus2004"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:CS1-feil: ugyldige parameter-verdier
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:Sider med feilaktige beskyttelsesmaler
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon