Redigerer Føydalisme (avsnitt)

== Historikere om føydalisme ==
Begrepet føydalisme er blant middelalderhistorikernes ett av de mest diskuterte konsepter. Det eksisterer mange definisjoner og noen har faktisk gjort opprør mot begrepet i seg selv og krevd at det ikke skal benyttes i det hele tatt.

=== Debatten om opprinnelsen til engelsk føydalisme ===
På slutten av [[19. århundre|1800-tallet]] og begynnelsen av [[20. århundre|1900-tallet]] kom historikerne [[John Horace Round]] og [[Frederic William Maitland]], som fokuserte på middelalderens [[Storbritannia]], til helt forskjellige konklusjoner om det engelske samfunns karakter før begynnelsen av det [[Normannere|normanniske]] styret fra år [[1066]]. Round argumenterte for en normannisk import av føydalisme mens Maitland hevdet at grunnprinsippene for føydalismen allerede var til stede på De britiske øyer. Denne debatten fortsetter den dag i dag.

=== Ganshof og det klassiske syn på føydalisme ===
En historikers syn på føydalisme som ble svært innflytelsesrik på 1900-tallet er [[François-Louis Ganshof]] som tilhørte generasjonen fra før [[andre verdenskrig|den andre verdenskrig]]. Ganshof denfinerte føydalisme fra et begrenset juridisk og militært perspektiv, og argumenterte at føydale forhold eksisterte kun innenfor middelalderens [[Adel|adelskap]]. Ganshof argumenterte for denne sammenhengen i boken ''Qu'est-ce que la féodalité'' ([[1944]]). Hans klassiske definisjon av føydalisme er den mest velkjente i dag og dessuten den som er lettest å forstå: sagt enkelt, når en herre gir jordområde til en vasall gir vasallen militærtjeneste tilbake.

«''Feudalisme kan oppfattes som en samfunnstype med disse hovedkriterier: en langt fremskreden utvikling av avhengighetsbånd mennesker imellom med en klasse krigerspesialister som behersker de øverste trinn i hierarkiet; en langt fremskreden oppstykking av eiendomsretten; et hierarki av rettigheter over jorden, sprunget ut av denne oppstykkingen, og som i stor utstrekning står i samsvar med det hierarki som nettopp er omtalt; en oppstykking av den offentlige myndighet, noe som innenfor hvert land skapte et hierarki av autonome instanser som i egen interesse utøvde den myndighet som normalt tilligger staten, og som vanligvis også i en tidligere periode var blitt effektivt utøvd av staten.''»<ref>F. L. Ganshof «Hva er feudalismen?» oversatt fra «Qu'est-ce que la féodalité» (1944) av Sølvi Sogner, Gyldendal 1969. Side 13.</ref>

=== Marc Bloch og det sosiologiske synet på føydalisme ===
En av Ganshofs samtidige var en fransk historiker ved navn [[Marc Bloch]] som uten tvil er en av de mest innflytelsesrike middelalderhistorikere på 1900-tallet. Blochs tilnærming til føydalisme vektla ikke den juridiske og militære synsvinkelen tilsvarende som den [[sosiologi]]ske. Han utviklet sine ideer i boken ''Feudal Society'' ([[1939]]). Bloch oppfattet føydalisme som en samfunnsform som ikke bare var begrenset til aristokratiet, men som også var tilsvarende for forholdet mellom herrer og bønder.

Det var denne radikale forestillingen at bønder var en del av den føydale forbindelsen som skilte Bloch fra sine likemenn. Mens vasallen utførte militærtjeneste i utbytte for jordområder utførte bøndene fysisk arbeid i utbytte for beskyttelse. Begge deler er en form for føydale forbindelser. I henhold til Bloch kan også andre elementer i samfunnet bli sett på i føydale sammenhenger, alle aspekter av livet var sentrert om herreforholdet, og sådan kan begreper som en føydal kirke, en føydal litteratur, en føydal økonomi og videre være givende.

=== Opprør mot begrepet føydalisme ===
I [[1974]] forkastet den [[Amerikas forente stater|amerikanske]] historikeren [[Elizabeth A.R. Brown]] i en artikkel<ref>«The Tyranny of a Construct: Feudalism and Historians of Medieval Europe» i fagtidsskriftet ''American Historical Review 79''</ref> begrepet føydalisme som en [[Anakronisme|anakronistisk]] konstruksjon som formidlet en feilaktig ensretning av konseptet. Hun noterte at det sirkulerte mange ulike, innbyrdes motstridende definisjoner av begrepet føydalisme, og argumenterte at i mangelen av en akseptabel definisjon er føydalisme en konstruksjon som ikke har grunnlag i middelalderens virkelighet; en oppfinnelse hvor moderne historikere leste inn «tyranni» i de historiske opptegnelser. Støttespillere av Brown har gått videre og så langt som å forslå at begrepet burde bli fjernet fra historiebøkene og forelesninger helt og holdent. 

[[Susan Reynolds]] har i en bok<ref>Reynolds, Susan:''In Fiefs and Vassals: The Medieval Evidence Reinterpreted'' (1994)</ref> utvidet Browns opprinnelige avhandling. Selv om noen av hennes samtidige vil sette spørsmålstegn ved Reynolds metodikk har hennes avhandling mottatt støtte fra andre historikere. Merk at Reynolds ikke gjør innsigelser mot [[marxisme]]ns bruk av begrepet føydalisme.