Redigerer Første slesvigske krig (avsnitt)

===Det andre året===
[[Fil:Landsoldaten.jpg|thumb|200px| «Landsoldaten» - monumentet over de danske soldatene i Fredericia 1849.]]
I mars 1849 sa den danske regjeringen opp våpenstillstanden, og krigen ble tatt opp igjen 3. april 1849 da den danske hæren rykket fram i Sundeved og i Nord-Slesvig. Den danske hæren bestod nå av 41&nbsp;000 mann, mens den slesvig-holstenske hæren hadde 14&nbsp;000 mann og ca. 5&nbsp;000 i reserve, sammen med en tysk forbundshær på 46&nbsp;700 mann, satt sammen av kontingenter fra 23 tyske stater. Generalløytnant [[Karl Ludwig Wilhelm Ernst von Prittwitz|Prittwitz]] ledet den tyske hæren på 65&nbsp;000 mann.

Krigshandlingene i året 1849 begynte med danske angrep fra Als gjennom Sundeved, der de vant et nytt slag ved Dybbøl [[13. april]], og fra Kolding ned gjennom det østlige Slesvig, og vant mindre seire ved Haderslev, Avnbøl og Ullerup. Imidlertid endte en flåteoperasjon med to større krigsskip i en katastrofe ved [[slaget i Eckernförde Fjord]] 5. april, hvor begge ble ødelagt eller erobret av tyskerne.<ref>[[#RefBjerg2005|Bjerg/Frantzen (2005), side 286 – 292]]</ref> 

Overfor den tyske overmakten besluttet man å trekke de danske styrkene nordover. Den slesvig-holstenske hæren ble ledet av [[Eduard von Bonin|Bonin]] som fulgte etter over Kongeå og inntok byen Kolding 20. april. Et dansk motangrep ble slått tilbake i [[slaget ved Kolding]] 23. april. Seieren førte til at den prøyssiske kongen godkjente den tyske fremrykkingen av den tyske forbundshæren, ledet av Prittwitz, 7. mai opp mot [[Jylland]]. De tyske forbundsstyrkene okkuperte et område helt opp til [[Århus]]. General [[Olaf Rye]] trakk brigaden sin ut til [[Mols]] og forskanset seg på [[Helgenæs]], mens [[Christian de Meza|Meza]]s brigade forble på Als.

I [[Fredericia]] ble en styrke på 7&nbsp;000 mann under kommando av oberst N. C. Lunding beleiret i to måneder av 14&nbsp;000 slesvig-holstenere. Lunding fikk tillatelse av overgeneral Bülow til å foreta et utfall fra Fredericia etter at en dansk hærstyrke på omtrent 19&nbsp;000 mann var trukket sammen fra [[Fyn]], Als og Helgenæs ved hjelp av den danske flåten. [[Slaget ved Fredericia|Utfallet]] om morgenen 6. juli 1849 kom som en total overraskelse på de tyske forsvarene, og de ble slått. Det endte som en stor dansk seier, men til en høy pris, da general Rye falt sammen med flere hundrede av sine menn.<ref>[[#RefBjerg2005|Bjerg/Frantzen (2005), side 293 – 299]]</ref> Russland grep inn og truet med å bryte forbindelsene med Preussen om Prittwitz ikke rømte Jylland.

10. juli 1849 ble en ny våpenstillstandsavtale underskrevet. Nord-Slesvig helt ned til Flensburg ble besatt av 4&nbsp;000 svensk-norske soldater som en buffer mellom danskene og tyskerne, og i mellomtiden forhandlet Danmark og de fleste tyske statene. I over et år varte forhandlingene der stormaktene viste stor interesse i en fredelig løsning på konflikten.