Redigerer Første Mosebok (avsnitt)

===Guds utvalgte folk===
Forskere er generelt sett enige om at temaet om det guddommelig løfte forener de patriarkiske syklusene, men mange ville bestride effektiviteten av å forsøke å undersøke Første Moseboks teologi ved å forfølge et overordnet tema, og anser heller som mer produktive analysen av Abraham-syklusen, Jakob-syklusen, og Josef-syklusen, samt Jahvisten og ''Presteskriftet''.<ref>Hamilton (1990), s. 38–39</ref> Problemet ligger i å finne en måte å forene patriarkiske temaet om guddommelig løfte med fortellingene i 1 Mos 1–11 (urhistorien) med sitt tema om Guds tilgivelse i møte med menneskets onde natur,<ref>Hendel, R. S. (1992). Genesis, Book of. In D. N. Freedman (Ed.), The Anchor Yale Bible Dictionary (Vol. 2, s. 935). New York: Doubleday</ref> og temaet om Guds fortsatte nåde i møte med menneskets syndfulle natur.<ref name="KuglerHartin9">Kugler, Hartin (2009), s. 9</ref> En løsning er å se fortellingene om stamfedrene som et resultat av Guds avgjørelse om å ikke forbli fremmedgjort fra menneskeheten:<ref name="KuglerHartin9"/> Gud skaper verden og menneskeheten; menneskeheten gjør opprør, og Gud velger ut Abraham.<ref name="Bandstra28-29">Bandstra (2004), s. 28–29</ref>

Til denne grunnleggende handlingen (som kommer fra Jahvisten) har ''Presteskriftet'' lagt til en rekke pakter Abrahams etterkommere (ismaelittene og andre, samt israelittene), og dens tegn er [[Brit milah|omskjæring]]; og den siste, som ikke opptrer før i Andre Mosebok, er med Israel alene, og dens tegn er [[sabbaten]]. Hver pakt er mediert av en stor leder ([[Noah]], Abraham, [[Moses]]), og i hvert stadium progressivt avslører Gud seg ved sitt navn ([[Elohim]] med Noah, El-Shaddai med Abraham, [[Jahve]] med Moses).<ref name="Bandstra28-29"/>