Redigerer Færøyene (avsnitt)

=== Reformasjon og monopolhandel ===
[[Fil:Faroe stamp 023 oyster catcher.jpg|thumb|[[Tjeld]] (''Tjaldur'' på færøysk) ble øyenes nasjonalfugl etter at [[Nólsoyar Páll]] diktet "Fuglakvæði". Siden 1943 har ''Tjeldens dag'' blitt feiret [[12. mars]], etter initiativ fra [[Sverri Patursson|S. Patursson]]. (Færøysk frimerke fra 1977).]]
[[Reformasjonen]] nådde Færøyene i 1538, to år etter Danmark. Øyene ble et [[prosti]] under [[Bergen]]s [[biskop]]. Kongen overtok 2/3 av jorden. Bispesetet og prestestolen i [[Kirkjubøur]] ble nedlagt, og i 1547 ble latinskolen grunnlagt. Begynnelsen av reformasjonen markerer starten på det danske språks periode, da dansk ble innført som kirke- og amtsspråk. Perioden varte til midten av 1800-tallet.

I 1579 fikk den færøyske sjøhelten [[Magnus Heinason]] handelsmonopol på all handel til og fra Færøyene og han oppførte festningen [[Skansin]] i Tórshavn som et vern mot [[pirat|sjørøvere]]. Magnus Heinason mistet handelsmonopolet etter fire år, etter beskyldninger om svindel og dårlige varer. Heinason ble dømt til døden for sjørøveri i [[nederland]]sk tjeneste, og ble henrettet den 18. januar 1589 i [[København]]. Etter sin død ble han frifunnet for anklagene.

København overtok handelsmonopolet fra Bergen i 1619, og i 1620 kom den færøyske kirken under [[Sjælland]]s biskop.

Gabeltiden omtales som den mørkeste perioden i Færøyenes historie. Den varte fra 1655, da [[Christoffer Gabel]] ble lensherre på Færøyene, til 1709 da hans sønn [[Frederik Gabel]] døde. I 1662 fikk Gabel også handelsmonopolet og Færøyene ble nærmest styrt som en privat [[koloni]].

Presten [[Lucas Debes]] var en av Gabels største motstandere og han reiste med en færøysk delegasjon til København i 1673, hvor han fortalte kongen om Gabels vilkår. Da en kongelig kommisjon kom frem til Færøyene samme år, ble Tinganes rammet av en brann hvor de fleste handelsbygninger og dokumenter gikk med. Noen hevdet på den tiden at Gabels menn stod bak brannen.

I 1709 overtok den dansk-norske stat handelsmonopolet, et monopol som varte til 1856.

[[Nólsoyar Páll]] var motstander av handelsmonopolet og kjempet for frihandel og selvstendighet for Færøyene. Hans ''Fuglakvæði'' er en vise hvor [[tjeld]]en symboliserer ham selv, og dermed også den frie færøying. I 1804 bygde han sammen med Royndin Fríða Færøyenes første selveide skip siden Magnus Heinasons tid. Hans skip kom godt med da Færøyene i 1807 var truet av [[hungersnød]] under krigen mellom Danmark og [[England]]. Nólsoyar Páll satte inn sitt skip for å skaffe korn til øyfolket. Han omkom i et forlis vinteren 1808/1809 og er nå Færøyenes nasjonalhelt.