Redigerer Etiopia (avsnitt)

== Næringsliv ==
{| class="wikitable" align="right" style="margin-left:10px;"
! Nøkkeltall 
! Verdi
! % av<br /> BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
|  103,1 mrd US$
|
| 2012, ''CIA - The World Factbook''
|-
| BNP (vekst) 
|  7&nbsp;%
|  
| 2012, ''CIA - The World Factbook''
|-
| Industriproduksjon
|  8,1&nbsp;%
|
|   2006, ''UN Statistics''
|-
| Konsumpriser
|  6,2&nbsp;%
|   
|2006, ''UN Statistics''
|-
| Renter 3 mnd
|  
|
|  
|-
| Arbeidsløshet
|  5&nbsp;%<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.heritage.org/index/Country/Ethiopia
 |tittel = Unemployment in Ethiopia (2009)
 |besøksdato = 2009-01-06
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Economic freedom 2009
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>
|  
| 2009, ''Index of <br />Economic Freedom'' 
|-
| Handelsbalanse 2005
| –2,97 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| Handelsbalanse 2006
| –2,33 mrd US$ 
|  
| 2006, ''UN Statsitics''
|-
| Betalingsbalanse 2005
|  –1,57 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| Betalingsbalanse 2006
|  –1,79 mrd US$
|  
| 2006, ''WTO Trade Profiles''
|-
| Utviklingshjelp
| 1,91 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP''
|-
| BNP per innb
| 1200 US$
|  
| 2012, ''CIA - The World Factbook''
|-
| Fattigdom
| 15&nbsp;%<ref>{{Kilde www
 |url = http://nazret.com/blog/index.php?title=5_mln_more_ethiopians_need_emergency_foo&more=1&c=1&tb=1&pb=1
 |tittel = Poverty in Ethiopia (2008)
 |besøksdato = 2009-01-13
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Nazret.com
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20090219174756/http://nazret.com/blog/index.php?title=5_mln_more_ethiopians_need_emergency_foo&more=1&c=1&tb=1&pb=1
 |arkivdato = 2009-02-19
 |sitat = 
 |url-status=død
 }}</ref>
|  
| 2008, ''UN''
|}

Etiopias økonomi er i sterk vekst, med «rundt 11&nbsp;% årlig vekst» i årene 2005-2010 (per jan 2010<ref name="landsider" />), noe som gjør landet til den 5. raskeste voksende økonomien i verden. Den sterke veksten forklares med regjeringens langsiktige infrastruktursatsing og med «satsningen på en hjemmesnekret jordbruksbasert industrialiseringspolitikk.» «Store deler av befolkningen på landsbygda som tidligere kun produserte for eget forbruk, er gjennom veinettet blitt knyttet til markedene og produserer nå overskudd for lokalt forbruk og eksport».<ref name="landsider" />

[[Fil:ILRI, Stevie Mann - Ploughing with cattle in southwestern Ethiopia.jpg|thumb|left|Åkerbruk, vest i [[Oromia]]regionen.]]
[[Fil:Eth1 coffeelady.jpg|thumb|left|Kaffeplukker {{Byline|USAID}}]]
Det meste av sysselsettingen er knyttet til landbruket, på landsbygda. 50&nbsp;% er sysselsatt i landbruket, 11&nbsp;% i industri og 39&nbsp;% i tjenesteytende næringer.<ref name="CIA" /> Landet er spesielt ved at staten eier all jord, som leies ut på 99-årsbasis til innbyggerne. Industri finnes særlig i Addis Abeba, men også i andre byer. Den økende middelklassen i hovedstaden er et voksende marked for importvarer.<ref name="landsider" />

=== Eksport ===
Etiopias [[eksport]] bestod tidligere i all hovedsak av [[kaffe]], som utgjorde opp til 65&nbsp;% av eksportinntektene. På grunn av en bevisst spredning av eksportproduksjonen utgjør kaffe per 2010 om lag 35&nbsp;% av eksportinntektene. Andre eksportprodukter er [[roser]] og andre [[gartneri]]produkter, [[bomull]], [[lær]]- og [[skinn]]produkter, [[gull]] og [[khat]].<ref name="landsider" />

De viktigste eksportlandene er [[Folkerepublikken Kina|Kina]] (13,3&nbsp;%), [[Tyskland]] (10&nbsp;%), [[Saudi-Arabia]] (7,6&nbsp;%), [[USA]] (7,4&nbsp;%), [[Nederland]] (6,5&nbsp;%), [[Sudan]] (4,5&nbsp;%) og [[Belgia]] (4,1&nbsp;%). (2009<ref name="CIA" />)

Norge importerer roser, [[honning]] og kaffe.

=== Naturressurser ===
Etiopia antas å ha store mineralforekomster, men det er bare [[gull]] som i utvinnes i noe omfang. I mindre grad utvinnes det [[platina]], [[salt]], [[kaliumklorid]], [[kull]] og [[jernmalm]]. Landet har sannsynligvis uutnyttede ressurser av petroleum og naturgass, særlig i sørvest, i grenseområdene mot Sudan, men omfanget av dette er ennå ikke kartlagt.<ref name="landsider" /><ref name="landguiden" />

Landet har, med sine høydeforskjeller, et betydelig potensial for [[vannkraft]]produksjon, særlig [[Den blå Nil]]. Store vannkraftverk er blant annet [[Tana Beles-demningen]] i Den blå Nil, [[Tekeze-demningen]] i en bielv til Nilen og [[Gilgel Gibe vannkraftverk]] i [[Omo (Etiopia)|Omo]]vassdraget.

Etiopias energiforsyning er 90&nbsp;% basert på vannkraft<ref name="LC" />. Årlig produksjon (per 2016) er 11 milliarder [[kWh]].<ref name="CIA" />{{bedre kilde}}

=== Primærnæringer ===
Jordbruket står for 45–50&nbsp;% av BNP,<ref name="landguiden" /><ref name="CIA" /> 85&nbsp;% av sysselsettingen<ref name="CIA" /> og 60&nbsp;% av eksportinntektene.<ref name="afrika" />

Viktige landbruksprodukter er [[korn]], [[belgfrukt]]er, [[kaffe]], [[sukkerrør]], [[khat]], [[poteter]], [[oljevekster]] og avskårne blomster.<ref name="CIA" />

Husdyrbruket er svært omfattende i deler av landet. I lavlandet i sør, sørøst og øst kan så mange som 7 millioner innbyggere være avhengig av [[pastoralisme]], og buskapene omfatter 35 millioner [[kveg]], 25 millioner [[sauer]] og 18 millioner [[geiter]], (2003<ref name="LC" />) noe som også er grunnlag for industri med huder. 

=== Samferdsel ===
[[Fil:Addis Abeba Airport b.7.jpg|thumb|upright|[[Bole internasjonale lufthavn]] ved Addis Abeba]]
[[Fil:Chemin de fer djibouto-éthiopien-en.png|thumb|upright|Jernbanetraseen.]]
Den 784 km lange jernbanestrekningen [[Ethio-Djibouti Railways]] mellom [[Addis Abeba]] og havnen i byen [[Djibouti (by)|Djibouti]] ble bygget mellom 1897 og 1917, men har de siste årene ikke hatt passasjertrafikk mellom Addis Abeba og [[Dire Dawa]].<ref>[http://www.seat61.com/Ethiopia.htm seat61.com], besøkt 9. sept 2011</ref> Banen er under opprusting. I 2012 startet byggingen av 34 kilometer med dobbelsporet [[bybane]] i Addis Abeba. Bybanen blir normalsporet og elektrifisert, og er forventet ferdig i slutten av 2015.<ref>[http://hornaffairs.com/en/2014/04/14/addis-ababa-light-rail-transit-entered-traction-works/ Horn Affairs - English: Addis Ababa Light Rail Transit entered traction works (publisert 14. april 2014)]{{Død lenke|dato=august 2019 |bot=InternetArchiveBot }} <small>Besøkt 24. september 2014</small></ref>

Havna i Djibouti er uansett viktig for etiopisk eksport, særlig etter at Etiopia mistet adgang til havnene i [[Assab]] og [[Massawa]] som følge av krigen med Eritrea.  

Veinettet har de siste par tiår vært under rask utbygging, til en stor del finansiert av utenlandske lån.<ref name="landsider" /> Det [[Transafrikansk hovedveinett|transafrikanske hovedveinettet]] forbinder Addis Abeba med [[Nairobi]] i [[Kenya]] og [[Khartoum]] i [[Sudan]]. De viktigste flyplassene er [[Bole internasjonale lufthavn]] ved Addis Abeba og [[Aba Tenna Dejazmach Yilma internasjonale lufthavn]] ved [[Dire Dawa]]; 25 mindre flyplasser betjener den innenlandske trafikken.<ref name="landsider" /> Det statseide flyselskapet [[Ethiopian Airlines]] har både innenlandske og internasjonale/interkontinentale flyruter.

=== Bedriftsstruktur og eierskap ===
Både [[Folkerepublikken Kina]] og [[India]] øker sine investeringer i Etiopia. Utenlandsinvesteringene har skutt betydelig i været de siste 5 årene. Dette gjelder ikke bare landbrukssektoren, men også innen gruver og industri som tekstilproduksjon, olje (i Ogaden og Gambella), gull, skinn og huder (herunder [[sko]]produksjon) og bilproduksjon.<ref name="landsider" /> Landet er under press fra WTO med tanke på privatisering, men myndighetene holder fortsatt igjen i liberaliseringen i en rekke sektorer, som banker, energiforsyning og telekommunikasjoner.

=== Bankvesenet ===
De etiopiske bankene og forsikringsselskapene ble nasjonalisert etter revolusjonen i 1974. Siden midten av 1990-tallet har det vært lov å etablere private banker og forsikringsselskap igjen, og disse dekker (per 2005) 20&nbsp;% av lånemarkedet.<ref name="LC" /> Hele den private banksektoren er på etiopiske hender, og regjeringen forfekter sterkt at det bør fortsette slik.<ref name="landsider" />

[[Etiopias nasjonalbank]] er [[sentralbank]].

=== Turisme ===
Turismen til Etiopia er i vekst, og landet har både attraktiv natur og flere gamle kulturminner fra tidligere høykulturer, noe som vises igjen i Etiopias [[:Kategori:Verdensarven i Etiopia|ni verdensarvområder]]. Turismen utgjør sammen med samferdsel den største andelen av tjenesteytende næringer, og anslås per 2011 å kunne bli 500&nbsp;000 turister årlig.<ref name="landsider" />. I 2014 ble ''Ethiopian Tourism Organisation'' (ETO) etablert av regjeringen i samarbeid med [[FNs utviklingsprogram]] (UNDP). ETOs formål er å utvikle turisme-relaterte prosjekter og styrke reiselivsnæringen for på den måten å bidra til økonomisk vekst.<ref>[http://www.et.undp.org/content/ethiopia/en/home/presscenter/articles/2014/07/01/boosting-tourism-to-catalyze-ethiopia-s-development/ UNDP: Boosting Tourism to Catalyze Ethiopia’s Development (publisert 1. juli 2014)] {{Wayback|url=http://www.et.undp.org/content/ethiopia/en/home/presscenter/articles/2014/07/01/boosting-tourism-to-catalyze-ethiopia-s-development/ |date=20150905140320 }} Besøkt 1. oktober 2014</ref>