Redigerer Erling Dekke Næss (avsnitt)

== Utviklingen av OBO skip ==
Næss var stadig på jakt etter økt effektivitet og de lange ballastreisene for tankskip var et utfordrende problem. I midten av 1950-årene startet han å tenke på et kombinasjonsskip som kunne ta både olje og [[bulklast]]er. Skip som tok olje og malm hadde vært i drift siden 1920-årene, men et fartøy som kunne ta både olje og generelle bulklaster virket som en umulighet. Næss presset på sin tekniske sjef, T. M. Karlsen for å finne en mulig løsning på problemet, og han fulgte også nøye med ulike tilsvarende prosjekt som ''Mando Theodoracopulos''. Det skipet var ingen suksess, et av problemene var små lukeåpninger som ikke tillot effektiv lossing.

I 1964 startet Næssgruppen et samarbeid med britiske P&O gjennom det felles eide selskapet ''Associated Bulk Carriers'', det ga tilgang til P&Os store tekniske avdeling. De siste problemene ble løst i et møte med verftet ''A. G. Weser'' i [[Bremen]] den 6. april 1964 og en kontrakt for bygging av det første kombinerte skipet ble undertegnet. Fartøyet ble døpt 16. juni 1965 som ''Naess Norseman''. Den tyske industrimannen [[Alfried Krupp von Bohlen und Halbach|Krupp]] som eide verftet foreslo at skipstypen skulle kalles ''Naess-type'', Næss selv fant det imidlertid mer fornuftig å kalle skipet etter lastene det fraktet. Slik ble navnet på den nye skipstypen [[OBO-båt|OBO skip]] (Oil-Bulk-Ore). Skipet fungerte som forventet, med om lag 75&nbsp;% av tiden med last og kun 25&nbsp;% i ballast. Den sterkt økte tiden med last oppveide derved med god margin den 15% høyere prisen på skipet, sammenlignet med tradisjonelle skip. Et tillegg til fartøyets fleksibilitet var at olje og bulkmarkedet ofte utviklet seg forskjellig. OBO skipet kunne derved seile med bulklaster når det markedet var bra, og skifte til olje når behovet for tanktonnasje var størst.