Redigerer Engelsk (avsnitt)

== Dialekter og regionale varianter ==
Et språk med en slik utbredelse som engelsk er ikke ensartet i hele språkområdet. Uttale, grammatikk og ordforråd er svært ulike i Det skotske høylandet, i de amerikanske sørstatene, på Jamaica og på bygdene i Queensland. Også skriftspråket kan variere noe.

Briters og amerikaneres kolonialisme og utferdstrang har spredd engelsk utover verden. Derigjennom har det skapt en mengde engelsk-baserte dialekter, inklusive [[Kreolspråk|kreolsk]] og [[pidginspråk|pidgin-engelsk]].

=== Britiske dialekter ===
{{utdypende|britisk engelsk}}
Siden former av engelsk har vært snakket i over 1500 år i England, finnes det et utall dialekter der, det samme gjelder i Skottland og Wales. Standardisert [[britisk engelsk]] er basert på uttalen i den sørøstre delen av England, rundt London. Denne uttale kalles ''RP'', eller ''Received Pronounciation'', ofte også kalt ''The Queen's English''.

De mest karakteristiske dialektene finnes i Nord-England og Skottland. Liverpool-dialekten kalles ''scouse'', mens Newcastle-dialekten kalles ''geordie''. Dialekten i Det skotske lavlandet kalles scots, eller lavskotsk, og har tradisjon som eget skriftspråk. Noen regner derfor denne dialekten som et eget språk, siden den skiller seg ut i uttale, ordforråd og grammatikk, og fordi den har en lang historie som skriftspråk.

Dialekten i London, ''cockney'', har tradisjonelt vært brukt av arbeiderklassen i byen. Blant de mange kjennetegnene på cockney er [[halvemål]]. Man sier ''h'' der det ikke skal være i standardisert engelsk, som i ''hankle'' for ankle (ankel), men tar den ikke med der det skal være ''h'', som i '''and'' for hand (hånd).

I dag har det utviklet seg en nyere dialekt, «Estuary English» (Elvemunningsengelsk, siden London ligger nær munningen av [[Themsen]]), som er en mellomting mellom den ekte cockney-en og standardisert uttale. Både i cockney og Estuary English finnes det karakteristiske gulpet man hører i «better», hvor dobbelkonsontanten er erstattet av en såkalt [[Glottal plosiv|glottal stopp]], en sammentrekning i strupen. Dette osmålet er på frammarsj i sørøst og kan høres både fra politikere, hos noen kongelige og i mange fjernsynsprogrammer.

Dialektene kan også ha ulik status. I intellektuelle kretser i London er interessen svært stor for sære lyder og ord fra det skotske høylandet, mens en spørreundersøkelse nylig{{når}} avslørte at de færreste briter ville ha kjøpt en bruktbil av en bilselger som snakker ''scouse'' (Liverpool-dialekt).

=== Engelsk i [[Irland]] ===
Det opprinnelige språket i Irland er [[irsk|irsk gælisk]]. Engelsk språk etablerte seg først i [[Irland]] med det [[Normannere|normanniske]] nærværet i Dublin på slutten av 1100-tallet, men dette språklige bruhodet hadde i århundrer bare begrenset betydning. En massiv kolonisering i Nord-Irland fant sted på 1600-tallet, men først etter [[Hungersnøden i Irland 1845-1849|sultkatastrofen]] som følge av potetpesten på 1840-tallet ble engelsk språket for det store flertallet. Dublin-dialekten er preget av en større britisk påvirkning, mens Cork-dialekten sies å ha en spesielt syngende intonasjon. I vest, hvor gælisk ennå er levende, høres ofte en påvirkning fra dette språket.

Irsk engelsk har en distinkt uttale som ofte beskrives som en mellomting mellom amerikansk og britisk engelsk. -r uttales på slutten av ordene som hos de fleste amerikanere. Forskjellen mellom w og wh, som i wine (vin) og whine (hvine) er bevart. Noen steder uttales th-lyden som t. Ordstillingen reflekterer av og til en gælisk påvirkning, slik ''he has the car fixed'' i stedet for ''he has fixed the car'' (han har reparert bilen).

=== Amerikanske dialekter ===
{{utdypende|amerikansk engelsk}}
Amerikansk standard skiller seg litt fra britisk standard. Stavemåten i amerikansk er av og til noe mer lydrett, slik som endelsen -er i center og theater (britisk centre, theatre) og forenklingen av endelsen -our til -or (britisk honour, amerikansk honor). Det finnes også eldre former som har overlevd i amerikansk, slik som «I've gotten» (britisk: I've got). Standardisert amerikansk uttale, som særpreges av blant annet at -r i slutten av ord uttales, blir i dag utbredt fra California, hvor film- og underholdningsindustrien har stadig større påvirkning.

I USA er den språklige variasjonen mye mindre enn i Storbritannia. Dette skyldes kortere historie og større mobilitet i befolkningen. Størst variasjon finnes i de eldste bosettingsområdene, slik som New England. Her uttales ikke -r i slutten av ord, omtrent som i [[britisk engelsk]]. New York-dialekten, med innslag fra så ulike språk som italiensk og jiddisch, kjennes fra film og TV, og snakkes i dag helst i forstadsbeltet rundt storbyen.

Engelsken som brukes i sørstatene i USA har en særpreget uttale som kalles southern drawl. Denne dialekten har også store variasjoner, fra Virginia over fjellene i Tennessee til «the deep south» rundt nedre [[Mississippi]] og til [[Texas]]. En spesialitet er «Ebonics»-dialekten som brukes i noen afroamerikanske kretser.

=== Kanadiske dialekter ===
{{utdypende|kanadisk engelsk}}
Kanadisk engelsk danner en overgang mellom britisk engelsk og amerikansk engelsk. Kanadierne holder seg til britisk stavemåte, slik som theatre, favour, tyre osv. Ordforrådet er også ofte britisk preget, slik som lieutenant, mischievous, prestigeous, supply teacher, icing sugar, riding og flere. Dette skyldes både de politiske båndene mellom Storbritannia og Canada og den omfattende utvandringen fra De britiske øyer. Uttalen er imidlertid for et utrenet øre i mange tilfeller ikke til å skille fra uttalen i USA.

Mest særpreget er dialekten i provinsen Newfoundland og Labrador, som har sterke irske innslag, og en lang historie i isolasjon har ført til en rekke spesielle uttrykk. Også i de Atlantiske provinsene [[Nova Scotia]], [[New Brunswick]] og [[Prince Edward Island]] skiller uttalen seg markert fra det øvrige Canada. Langs elva Ottawa (fr. Outaouais) som danner grensen mellom fransk og engelsk språk, er de engelske dialektene påvirket av skotsk-engelsk, irsk-engelsk og kanadisk fransk. Uttalen i den folkerike provinsen Ontario og i provinsene lenger vest er mer lik amerikansk engelsk.

På grunn av Canadas to offisielle språk (engelsk og fransk) er språk-situasjonen i Canada unik.

=== Australia og New Zealand ===
{{utdypende|newzealandsk engelsk}}
Siden både Australia og New Zealand har en kort historie som engelskspråklige, skiller ikke engelsken seg så sterkt fra britisk engelsk som for eksempel amerikansk engelsk gjør. Det er også relativt små regionale forskjeller. Vokalene og diftongene har likevel en annen farge, og når australierne hilser med «G'day, mate», uttales diftongene mer som østnorsk «hæi» enn nordnorsk «hei», som er normaluttalen i Storbritannia og USA. En kort, betont e, som i «yesterday», uttales omtrent som en norsk i, «yisterdæi».

Det er også forskjeller mellom Australia og New Zealand, idet New Zealand ofte har «flatere» vokaler som for utenforstående kan være vanskelige å skille fra hverandre.

=== Karibisk engelsk ===
{{utdypende|karibisk engelsk}}
Engelsk brukes på mange av de karibiske øyene, slik som [[Jamaica]], [[Trinidad og Tobago]] og mange av de små øyene i det østre Karibia, samt i [[Belize]] og i små samfunn langs kystene av [[Honduras]], [[Nicaragua]], [[Costa Rica]] og [[Colombia]]. Den karibiske engelsken skiller seg kraftig ut, og har sterke innslag av afrikansk uttale og en svært forenklet grammatikk.

=== Pidginspråk og aksenter ===
På grunn av at engelsk brukes i så stor utstrekning som et andrespråk, kan engelsktalende ha mange ulike «aksenter», noe som «avslører» talerens morsmål.

==== Sør-Asia ====
I verdens nest mest folkerike land, India, brukes engelsk i rettsvesen, i mye av undervisningen og i kommunikasjon mellom de ulike språkgruppene i landet. Hindi-talende nordindere må nesten alltid bruke engelsk ved besøk i f.eks. [[Tamil Nadu]], siden tamilene bare i unntaksfall behersker nasjonalspråket. Denne engelsken er imidlertid preget av hindi, tamil og de andre språkene på subkontinentet. Ordforrådet kan også ha sine særegenheter, slik som ''tiffin'', som betyr et lett måltid. Dette ordet er svært dagligdags i India, men ses sjelden i Storbritannia, og aldri i USA. Engelsken i India har et visst arkaisk (gammeldags) preg over seg, og t-skjortekledde turister fra Europa kan bli spurt «How are you, good Sir?». I stedet for ''Opening Hours'' på skilt står det ofte ''Timing''.

==== Filippinene ====
{{utdypende|filippinsk engelsk}}
Selv om nesten ingen snakker engelsk hjemme på [[Filippinene]], er bruken av engelsk en del av hverdagen for de fleste, siden det brukes i for eksempel media og undervisning. I skolene læres amerikansk engelsk, men påvirkningen fra de ulike filippinske språkene er til stede. Gjennom film og fjernsyn, som ikke tekstes på filippinske språk, er imidlertid befolkningen vant til standardisert, amerikansk engelsk.

==== Singlish, Manglish og Chinglish ====
[[Singlish]] er en variant av engelsk man ofte hører i [[Singapore]], spesielt i kommunikasjonen mellom de ulike folkegruppene. Singlish er engelsk med en mengde ord fra ulike kinesiske dialekter, først og fremst ''Min Nan''-språket fra [[Fujian]]-provinsen. I tillegg er det mindre innlån fra [[malayisk|malay]], [[tamiler|tamil]] og andre språk. Både uttale, grammatikk og ordstilling er forenklet i forhold til standardisert engelsk. Myndighetene i Singapore fraråder imidlertid bruken av singlish, siden de mener at standardisert engelsk gjør det lille landet mer konkurransedyktig.

Varianten i nabolandet [[Malaysia]], ''manglish'', er tilnærmet lik, men har noen flere ord fra malay.

Hongkong-engelsk er standardisert engelsk i bruk i Hongkong. Siden de fleste hongkongkineserne bruker kantonesisk til hverdags, har Hongkong-engelsken mer karakter av engelsk med kanonesisk aksent. Det samme gjelder chinglish i Folkerepublikken Kina og på Taiwan.

==== Dame tu cell phone ====
I det sørvestre USA, hvor folk fra Mexico og Mellom-Amerika utgjør en stor del av befolkningen, har det utviklet seg et blandingsspråk som kalles [[spanglish]]. Dette språket oppviser en notorisk blanding av spansk og engelsk i samme setning. (Dame betyr ''gi meg'' på spansk, cell phone betyr ''mobiltelefon'' på amerikansk engelsk).

==== Moderne smeltedigler ====
I mange land rundt om i verden er engelske ord og uttrykk innarbeidet i hverdagsspråket og resulterer i slangbetegnelser som røper dets tospråklige opphav. Dette er på linje med det engelske språkets egen innlemmelse av fremmede ord, spesielt fransk (som beskrevet tidligere). Eksempler på slike ad-hoc-konstruksjoner, som skiller seg fra [[pidginspråk|pidgin]]- og [[kreolspråk|kreol]]-varianter av engelsk, er [[Engrish]], [[Franglais]] og [[Spanglish]]. [[Europanto]] kombinerer mange språk, basert på en engelsk kjerne.

==== Afrika ====
[[Fil:South_Africa_2011_English_speakers_proportion_map.svg|thumb|Fordelingen av andel av Sør-Afrikas befolkning med engelsk som morsmål, prosentvis. Basert på tall fra 2011.]]
*[[Liberia-engelsk]]
*[[Sørafrikansk engelsk]]

=== Konstruerte varianter av engelsk ===
[[Basic English]] er forenklet for internasjonal bruk. Det brukes av noen flyfabrikanter og andre internasjonale selskaperfor å skrive bruksveiledninger og for kommunikasjon. Noen engelskspråklige skoler i Det fjerne østen underviser i Basic English som en introduksjon til engelsk.

[[Special English]] er en forenklet versjon av engelsk brukt av [[Voice of America]]. Det har et ordforråd på 1500 ord.

[[Seaspeak]] og de beslektete [[Airspeak]] og [[Policespeak]], alle basert på begrensete ordforråd, ble utformet av Edward Johnson på åttitallet for å fremme internasjonalt samarbeid og kommunikasjon på visse områder.

=== Standardiserende institusjoner ===
I motsetning til konkurrerende verdensspråk som tysk, fransk og spansk har engelsk ingen standardiserende institusjon, intet motstykke til [[Språkrådet|Norsk språkråd]] eller [[Académie française]]. Dette har vidtrekkende konsekvenser for engelsk språk, både positive og negative. Ortografien i engelsk gjenspeiler 1500-tallets uttale og gjør innlæringen av språket vanskeligere for utlendinger og leseferdighet mindre tilgjengelig for små engelskspråklige barn. Eksempelvis bruker engelsk sju bokstaver for å gjengi de tre lydene i ordet «thr[[ough]]». På den andre siden finnes det intet språkpoliti som sier at et ord ikke kan brukes fordi det er utenlandsk, noe som utgjør noe av det engelske språkets dynamikk.

Likevel er ikke engelsk preget av språklig anarki. Noen toneangivende ordbøker sørger for at det finnes noe som heter korrekt engelsk. Den mest toneangivende ordboka i Storbritannia er Oxford Dictionary, mens det amerikanske motstykket er Webster's Dictionary. Britiske former blir imidlertid gjengitt i Webster, og amerikanske i Oxford.

Grammatikalske forenklinger man ofte hører, som «he don't» (i stedet for he doesn't), blir rettet av engelsklærere i alle land.