Redigerer Energikilde (avsnitt)

== Fornybare energikilder == 
{{Hoved | Fornybar energi}}

[[Fil:Alternative Energies.jpg|thumb|300px|[[Vind]], [[sol]], og [[biomasse]] er tre fornybare energikilder.]]

Fornybar energi er generelt definert som energi som kommer fra ressurser som blir naturlig fornyet på en menneskelig tidsskala som for eksempel sol, vind, vann, tidevann, bølger og jordvarme.<ref>{{cite web |url=http://thebulletin.org/myth-renewable-energy |title=The myth of renewable energy &#124; Bulletin of the Atomic Scientists |publisher=Thebulletin.org |date=2011-11-22 |accessdate=2013-10-03 |archive-date=2013-10-07 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131007161531/http://www.thebulletin.org/myth-renewable-energy |url-status=yes }}</ref> Fornybar energi erstatter konvensjonelt drivstoff innenfor fire forskjellige områder: kraftproduksjon, varmt vann og romoppvarming, drivstoff og frittstående kraftsystemer (altså kraftsystemer som er autonome, for eksempel på hytter og fjellhoteller).<ref>{{Kilde www | tittel = Renewables 2010 – Global Status Report |url =http://www.ren21.net/Portals/0/documents/activities/gsr/REN21_GSR_2010_full_revised%20Sept2010.pdf | besøksdato = 17. september 2014| utgiver = Renewable Energy Policy Network for the 21st Century| side=15 | dato = september 2010 |arkiv_url = }}</ref>

Rundt 17–18 %<ref name=ren212013>{{cite web |url=http://www.ren21.net/Portals/0/REN21_GFR_2013.pdf |title=Renewables global futures report 2013 |author=REN21 |year=2013 |work= }}</ref> av det globale sluttforbruket av energi i dag kommer fra fornybare ressurser, med 10 %<ref>{{Kilde www | tittel = ENERGY FOR COOKING IN DEVELOPING COUNTRIES |url=http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/cooking.pdf | besøksdato = 17. september 2014 | utgiver = IEA| dato = 2006 |arkiv_url = }}</ref> av all energi fra tradisjonell biomasse som hovedsakelig brukes til oppvarming og 3,4 % fra vannkraft. Nye fornybare energikilder (småkraftverk, moderne biomasse, vind, solenergi, jordvarme, og biodrivstoff) står for en andel på 3 % og er raskt voksende.<ref name =ria21>{{cite web |url=http://www.ren21.net/Portals/0/documents/Resources/GSR2011_FINAL.pdf | title=Renewables 2011: Global Status Report |author=REN21|year=2011 |pages=17-18}}</ref> På nasjonalt nivå finnes det per 2011 minst 30 land rundt om i verden som allerede har fornybar energikilder som bidrar med mer enn 20 % av energiforsyningen, og i noen land er dette så høyt som 50 %. De nasjonale fornybare energimarkedene forventes å fortsette å vokse sterkt i de kommende tiår og utover. For eksempel vokser vindkraft med 20 % årlig per 2011, med en verdensomspennende installert kapasitet på 238 GW.<ref name=ren212013/>

De fornybare energiressursene finnes over store geografiske områder, i motsetning til andre energikilder, som er konsentrert i et begrenset antall land. Rask distribusjon av fornybar energi og effektiv energibruk resulterer i energisikkerhet, og det er et klimatiltak som kan gi økonomiske fordeler.<ref>{{cite web |url=http://www.iea.org/Textbase/npsum/ETP2012SUM.pdf |title=Energy Technology Perspectives 2012 |author= International Energy Agency |year=2012 |work= }}</ref> I internasjonale opinionsundersøkelser er det sterk støtte for å fremme fornybare energikilder som solenergi og vindkraft.<ref name=UNEP>{{Kilde www | tittel = Global Trends in Sustainable Energy Investment 2007: Analysis of Trends and Issues in the Financing of Renewable Energy and Energy Efficiency in OECD and Developing Countries | url = http://www.unep.org/pdf/72_Glob_Sust_Energy_Inv_Report_%282007%29.pdf | besøksdato = 17. september 2014 | utgiver = U N I T E D N A T I O N S E N V I R O N M E N T P R O G R A M M E | dato = 2007 | arkiv_url = https://www.webcitation.org/6TIFLZQC2?url=http://www.unep.org/pdf/72_Glob_Sust_Energy_Inv_Report_(2007).pdf | ISBN = 978-92-807-2859-0 | url-status=død | arkivdato = 2014-10-13 }}</ref>

Mens mange fornybare energiprosjekter er storskala-anlegg, er fornybare teknologier også egnet til rurale og avsidesliggende områder i utviklingsland der tilgang på energi ofte er avgjørende for menneskelig utvikling.<ref>{{Kilde www | tittel =Sustainable Energy | url =http://www.undp.org/energy/activities/wea/drafts-frame.html | besøksdato =17. september 2014 | utgiver =United Nations Development Programme | dato = | arkiv_url =https://web.archive.org/web/20070609101755/http://www.undp.org/energy/activities/wea/drafts-frame.html | url-status=død | arkivdato =2007-06-09 }}</ref> [[FN]]s generalsekretær [[Ban Ki-moon]] har sagt at fornybar energi har evnen til å løfte de fattigeste landene opp til nye velstandsnivåer.<ref>{{cite web |url=http://www.renewableenergyworld.com/rea/news/article/2011/08/u-n-secretary-general-renewables-can-end-energy-poverty?cmpid=WNL-Friday-August26-2011 |title=U.N. Secretary-General: Renewables Can End Energy Poverty |author=Steve Leone |date=25. august 2011 |work=Renewable Energy World }}</ref>

=== Vindkraft === 
[[Fil:Global Wind Power Cumulative Capacity.svg|mini|Verdens samlede installerte ytelse for vindkraft (mai 2011).<ref name="GWEC_Market">[http://www.gwec.net/index.php?id=180 GWEC, Global Wind Report Annual Market Update]</ref><br /><small>Se også: [http://www.wwindea.org/ WWEA]</small>]]
[[Fil:Pretty flamingos - geograph.org.uk - 578705.jpg|mini|Burbo Bank Offshore Wind Farm ved innløpet til Mersey, Liverpool i Nordvest-England. {{byline|Steve Fareham}}]]

{{utdypende artikkel|Vindkraft}}
Vindkraft (primær, fornybar og naturlig) utnytter energien i vinden for å drive bladene på [[vindmølle]]r som igjen driver en generator. Vindmøller er vanligvis bygget sammen på et større område og danner da en vindpark. Vindkraft er mye brukt i Europa, Kina og USA.<ref>{{Kilde www | tittel =Global Wind 2006 Report |url =http://gwec.net/wp-content/uploads/2012/06/gwec-2006_final_01.pdf  | besøksdato =18.09.2014 | utgiver = Global Wind Energy Council| dato =2006 |arkiv_url = }}</ref> Flere land har oppnådd relativt høye nivåer av vindkraft i sin ''energisammensetning'' (på engelsk energi mix), for eksempel kommer 21 % av all stasjonær elektrisitetsproduksjon fra vindkraft i Danmark i 2010.<ref name=wwea>{{cite web |publisher=World Wind Energy Association |title=World Wind Energy Report 2010 |format=PDF |work=Report |date=februar 2011 |url=http://www.wwindea.org/home/images/stories/pdfs/worldwindenergyreport2010_s.pdf |accessdate=8. august 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110904232058/http://www.wwindea.org/home/images/stories/pdfs/worldwindenergyreport2010_s.pdf |archivedate=2011-09-04 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-08 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110904232058/http://www.wwindea.org/home/images/stories/pdfs/worldwindenergyreport2010_s.pdf |arkivdato=2011-09-04 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.wwindea.org/home/images/stories/pdfs/worldwindenergyreport2010_s.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2019-01-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190107070021/http://www.wwindea.org/home/images/stories/pdfs/worldwindenergyreport2010_s.pdf |url-status=yes }}</ref> Samme år ble det oppnådd 18 % i Portugal,<ref name =wwea/> 16 % i Spania,<ref name = wwea/> 14 % i Irland<ref>{{cite web | url = http://www.eirgrid.com/renewables/ | title = Renewables | publisher = eirgrid.com | accessdate = 18. september 2014 | url-status = dead | archiveurl = https://web.archive.org/web/20140921081234/http://www.eirgrid.com/renewables/ | archivedate = 2014-09-21 | tittel = Arkivert kopi | besøksdato = 2014-09-18 | arkivurl = https://web.archive.org/web/20140921081234/http://www.eirgrid.com/renewables/ | arkivdato = 2014-09-21 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.eirgrid.com/renewables/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-11-12 |arkiv-dato=2011-08-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110810081403/http://www.eirgrid.com/renewables/ |url-status=yes }}</ref> og 9 % i Tyskland<ref name=wwea/><ref name=ren212011>{{cite web |url=http://www.ren21.net/Portals/97/documents/GSR/GSR2011_Master18.pdf |title=Renewables 2011: Global Status Report |author=REN21 |year=2011 |page=11 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110905003859/http://www.ren21.net/Portals/97/documents/GSR/GSR2011_Master18.pdf |archivedate=2011-09-05 }} {{Kilde www |url=http://www.ren21.net/Portals/97/documents/GSR/GSR2011_Master18.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2011-09-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110905003859/http://www.ren21.net/Portals/97/documents/GSR/GSR2011_Master18.pdf |url-status=yes }}</ref> Tyskland hadde den 18. april 2013 rundt midt på dagen en produksjon på 35,9 GW fra sol- og vindkraft, dette var den høyeste produksjonen fra disse kildene noen gang. Dette førte til at 50 % av den elektriske kraftproduksjonen ble dekket opp fra disse kildene.<ref>{{cite web|title=Solkraft i Tyskland – Sol og vind dekket halvparten av Tysklands kraftbehov| url=http://www.tu.no/kraft/2013/05/10/sol-og-vind-dekket-halvparten-av-tysklands-kraftbehov |author= Øyvind Lie | publisher= Teknisk ukeblad |date= 10. mai 2013 |  accessdate= 8. september 2014}}</ref> Siden 2010 har det skjedd en økning og i Spania kom 23,1 % av all elektrisk kraftproduksjon fra vindkraft i 2013, og i Portugal kom over 70 % av all energi fra vind og andre fornybare kilde i første kvartal av 2013.<ref>{{cite web|title=Wind power was Spain's top source of electricity in 2013 | url=http://www.theguardian.com/environment/2014/jan/06/wind-power-spain-electricity-2013 |author= James Murray | publisher= The Guardian |date= 6. januar 2014 |  accessdate= 18. september 2014}}</ref> I 2011 var det 83 land rundt om i verden som får dekket en del av sin kraftproduksjon fra vindkraft på kommersiell basis.<ref name=ren212011/> Mange av de største operative vindparker på land befinner seg i USA. Per august 2013 er [[London Array]] i Storbritannia verdens største offshore vindpark med en ytelse på 630 MW. Denne er etterfulgt av Greater Gabbard Wind Farm (504 MW), også i Storbritannia. Gwynt y Mor vindpark (576 MW) er det største prosjektet som er under bygging.

=== Vannkraft === 
{{Main|Vannkraft}}

[[File:ThreeGorgesDam-China2009.jpg|thumb|[[De tre kløfters demning]] med en samlet nominell ytelse på 22,5 GW i Kina er det største vannkraftverket i verden, og samtidig verdens desidert største kraftverket uansett kategori.]]

Vannkraft som begrep omfatter elektrisitetsproduksjon ved utnyttelse av den potensielle energien som rennende vann på landjorden har på grunn av gravitasjonskraften. Det er den mest brukte formen for fornybar energi og sto for 16 % av verdens elektrisitetsproduksjon eller 3427 TWh.<ref name=wi2012>{{cite web |url=http://www.worldwatch.org/node/9527 |title=Use and Capacity of Global Hydropower Increases |author=Worldwatch Institute |date=januar 2012 |work= |accessdate=18. september 2014 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140924062448/http://www.worldwatch.org/node/9527 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.worldwatch.org/node/9527 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2014-09-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140924062448/http://www.worldwatch.org/node/9527 |url-status=unfit }}</ref> Produksjonen forventes å øke med om lag 3,1% hver år de neste 25 årene.

Vannkraft blir produsert i 150 land, med Asia som den verdensdelen med det største bidraget med 32 % av global vannkraft i 2010. Kina er den største vannkraftprodusenten med en produksjon på 721 TWh i 2010, som forsyner rundt 17 % av strømforbruket til husholdningene. Det er nå tre vannkraftverk i verden som er større enn 10 GW: [[De tre kløfters demning]] i Kina, [[Itaipu-demningen]] på grensen mellom Brasil og Paraguay, og [[Guri-demningen]] i Venezuela.<ref name=wi2012/>

Kostnadene for vannkraft er relativt lave, noe som gjør det til en konkurransedyktig kilde til fornybar elektrisitet. Den gjennomsnittlige kostnaden for elektrisitet fra et [[vannkraftverk|vannkraftanlegg]] større enn 10 MW er 3 til 5 US cent per kWh. Vannkraft er også en fleksibel kilde til elektrisitet siden pådraget (produksjonen) kan reguleres opp og ned svært raskt for å tilpasse seg endringer i effektbehovet. Denne energikilden har også sine ulemper ved at oppdemming avbryter elver og kan skade lokale økosystemer. Bygging av store demninger og reservoarer innebærer ofte at mennesker, planter og dyreliv blir fortrengt. Når et vannkraftverk er bygget, produseres imidlertid ingen direkte avfallsstoffer eller forurensninger.<ref name=wi2012/>

===Solkraft===

{{utdypende artikkel|Solkraft}}
[[Fil:Solar Plant kl.jpg|mini|En del av [[Solar Energy Generating Systems]] med en samlet ytelse på 354 MW i California i USA. {{byline|USA Gov - Bureau of Land Management (BLM)}}]] 
[[Fil:Andasol Guadix 4.jpg|mini|[[Andasol Solar Power Station]] i Spania er en solpark som benytter parabolske speil og er et [[solvarmekraftverk]] med en ytelse på 150 MW. Kraftverket har tanker med smeltet salt for lagring av energi slik at kraftproduksjonen kan fortsette også etter at solen har gått ned.<ref>{{cite book |title=Saving for a rainy day |author=Edwin Cartlidge |date=18. november 2011 |work=Science (Vol 334) |pages=922–924 }}</ref>]]
[[Fil:Ombrière SUDI - Sustainable Urban Design & Innovation.jpg|mini|Solcellepanel i Frankrike som ladder opp elektriske bilder som parkeres under.]]

Solenergi er [[emisjon|emittert]] [[lys]] og [[varmestråling]] fra solen, og blir utnyttet ved hjelp av en rekke nye teknologier i stadig utvikling som solvarme, [[solceller]], [[solvarmekraftverk]] og [[kunstig fotosyntese]], samt bygninger med integrert teknologi for nyttiggjøring av solenergi.<ref name=ie11/><ref>{{Kilde www | tittel = Energy – Supporting the chemical science community to help create a sustainable energy future.|url=http://www.rsc.org/ScienceAndTechnology/Policy/Documents/solar-fuels.asp| besøksdato = 18. september 2014| utgiver =Royal Society of Chemistry | dato =|arkiv_url = }}</ref> Teknologi for solenergi er grovt karakterisert som enten passiv- eller aktiv solenergi avhengig av konseptet som brukes for å fange opp, omforme og distribuere solenergi. Aktive teknikker for solenergi omfatter bruk av fotoelektriske celler og forskjellige typer av solfangere til å utnytte energien. Passive teknikker for utnyttelse av solenergi vil si å orientere en bygning mot solen, valg av materialer med høy [[varmekapasitet]] eller som har lyse [[Dispersjon|dispergeringsegenskaper]], samt utforming av rom i bygninger som naturlig sirkulerer luften.

I 2011 uttalte IEA at «utvikling av rimelige, uuttømmelige og rene solenergiteknologier vil ha store langsiktige fordeler. Det vil øke landenes energisikkerhet gjennom avhengighet av en innenlandsk, uuttømmelig og for det meste en ressurs som ikke behøver å importeres, som vil forbedre bærekraft, redusere forurensning, redusere kostnadene ved å dempe klimaendringer, og holde prisene på fossilt brensel lavere enn ellers. Disse fordelene er globale. De ekstra kostnadene ved bruk av denne teknologien på et tidlig stadium i utviklingen må sees på som investeringer i læring. Denne teknologien må bli klokt brukt og trenger å bli mye delt»<ref name=ie11>{{cite web |url=http://www.iea.org/Textbase/npsum/solar2011SUM.pdf |title=Solar Energy Perspectives: Executive Summary |year=2011 |format=PDF |publisher=International Energy Agency |archiveurl=https://www.webcitation.org/63fIHKr1S?url=http://www.iea.org/Textbase/npsum/solar2011SUM.pdf |archivedate=2011-12-03 |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.iea.org/Textbase/npsum/solar2011SUM.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2019-11-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191109104239/https://www.iea.org/Textbase/npsum/solar2011SUM.pdf |url-status=yes }}</ref>

Solceller er en bærekraftig energikilde.<ref>{{cite journal|author=Pearce, Joshua |title=Photovoltaics – A Path to Sustainable Futures|journal=Futures|volume=34|issue=7|pages=663–674|year=2002|url=http://mtu.academia.edu/JoshuaPearce/Papers/1540219/Photovoltaics_-_a_path_to_sustainable_futures|doi=10.1016/S0016-3287(02)00008-3}}</ref> Ved utgangen av 2011 var det installert en ytelse i verden på totalt 71,1 GW<ref name=epia-2013>{{cite web |url=http://www.epia.org/news/publications/ |title=Global Market Outlook for Photovoltaics 2013-2017 |author=European Photovoltaic Industry Association |year=2013 |url-status=dead |archiveurl=https://www.webcitation.org/6TskVNVN8?url=http://www.heliosenergy.es/archivos/eng/articulos/art-2.pdf |archivedate=2014-11-06 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-12-03 |arkivurl=https://www.webcitation.org/6TskVNVN8?url=http://www.heliosenergy.es/archivos/eng/articulos/art-2.pdf |arkivdato=2014-11-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.epia.org/news/publications/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2013-09-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130921053531/http://www.heliosenergy.es/archivos/eng/articulos/art-2.pdf |url-status=yes }}</ref>, tilstrekkelig til å generere 85 TWh per år,<ref name=epia2012>{{cite web|url=http://www.epia.org/index.php?eID=tx_nawsecuredl&u=0&file=fileadmin/EPIA_docs/publications/epia/EPIA-market-report-2011.pdf&t=1336509071&hash=c440f688a562514b0fda2a03c5d6453f |title=Market Report 2011 |author=European Photovoltaic Industry Association |year=2012 |work= }}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og ved utgangen av 2012 var det installert hele 100 GW og en milepæl var passert.<ref>{{cite web |url=http://www.renewindians.com/2013/02/global-solar-pv-installed-capacity-crosses-100GW-Mark.html |title=Global Solar PV installed Capacity crosses 100GW Mark |author=Renew India Campaign |work= |accessdate=18. september 2014 |date=11. februar 2013 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20141019203357/http://www.renewindians.com/2013/02/global-solar-pv-installed-capacity-crosses-100GW-Mark.html |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.renewindians.com/2013/02/global-solar-pv-installed-capacity-crosses-100GW-Mark.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2014-10-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141019203357/http://www.renewindians.com/2013/02/global-solar-pv-installed-capacity-crosses-100GW-Mark.html |url-status=unfit }}</ref> Solceller er etter vannkraft og vindkraft nå den tredje viktigste fornybare energikilden regnet etter globalt installert kapasitet. Mer enn 100 land benytter solpaneler. Installasjoner for solceller kan være egne bakkemonterte installasjoner eller de kan være innebygd i tak eller veggene på bygninger (ofte som bygningsintegrerte solceller).

Utviklingen innen teknologi og økning i produksjonskapasiteten har ført til at kostnadene for solceller har sunket jevnt og trutt siden de første solceller ble produsert.<ref>{{cite journal|url=http://phys.iit.edu/~segre/phys100/science_2009_324_891.pdf|doi=10.1126/science.1169616|title=Photovoltaics Power Up|year=2009|last1=Swanson|first1=R. M.|journal=Science|volume=324|issue=5929|pages=891–2|pmid=19443773 }}</ref> Levetidskostnadene for elektrisitetsproduksjon fra solceller er konkurransedyktige med de konvensjonelle kildene for kraftproduksjon i et stadig voksende antall geografiske regioner. Økonomiske incentiver, for eksempel [[tariff]]er som gir fortrinnsrett for elektrisitet fra solenergi, har støttet bygging av fotocelleanlegg i mange land.<ref>{{cite web |url=http://www.ren21.net/REN21Activities/GlobalStatusReport.aspx |title=Renewable Energy Policy Network for the 21st century (REN21) |author=REN21 |work= |accessdate=18. september 2014 |archive-date=2014-09-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20140913111511/http://www.ren21.net/ren21activities/globalstatusreport.aspx |url-status=yes }}</ref> Med dagens teknologi vil solceller hente inn den energien som trengs for å produsere dem i løpet av tre til fire år. Forventet teknologisk utvikling vil kunne redusere tiden dette tar til ett til to år.<ref>{{cite web |url=http://energy.ltgovernors.com/investing-in-solar-electricity-whats-the-payback.html |title=Investing in Solar Electricity. What’s the Payback? |author=LTGovernors.com |work= |accessdate=18. september 2014 |archive-date=2014-12-15 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141215091658/http://energy.ltgovernors.com/investing-in-solar-electricity-whats-the-payback.html |url-status=yes }}</ref>

=== Biodrivstoff === 
[[Fil:Soybeanbus.jpg|mini|En buss drevet av [[biodiesel]] {{byline|U.S. Department of Energy}}]]

{{utdypende artikkel|Biodrivstoff}}
Biodrivstoff inneholder energi fra geologisk karbonfiksering. Disse brenslene er produsert fra levende organismer og eksempler på hvor karbonfiksering forekommer er [[planter]] og [[mikroalge]]r. Disse brenslene er laget ved en konvertering av biomasse (biomasse viser til nylig levende organismer, oftest plantemateriale). Denne biomassen kan konverteres til anvendbar energi som inneholder energirike stoffer på tre forskjellige måter: termisk konvertering, kjemisk konvertering, og biokjemisk konvertering. Konverteringen kan gi brensel i fast-, [[væske]]- eller gassform. Denne kunstig fremstilte biomassen kan anvendes som biodrivstoff. Biodrivstoff har økt i omfang på grunn av stigende [[Oljeprisen|oljepris]] og behovet for energisikkerhet.

[[Bioetanol]] er en [[alkohol]] produsert ved [[gjæring]], for det meste fra [[karbohydrat]]er produsert fra [[sukker]] eller [[stivelse]] fra [[mais]] eller [[sukkerrør]]. Biomasse kan komme fra [[cellulose]] fra egne avlinger som ikke brukes til mat, for eksempel blir trær og gress foredlet som et råstoff for etanolproduksjon. Etanol kan benyttes som drivstoff for kjøretøyer i ren form, men det er vanligvis brukt som et tilsetningsstoff til bensin for å øke [[oktantall]]et og forbedre kjøretøyets utslipp. Bioetanol er mye brukt i biodrivstoff i USA og Brasil. Nåværende anlegg er ikke designet for å konvertere [[lignin]]delen av planteråvarer til drivstoffkomponenter ved [[fermentering]].

[[Biodiesel]] er laget av [[vegetabilsk olje|vegetabilske olj]]er og animalsk fett. Biodiesel kan brukes som drivstoff for kjøretøyer i ren form, men det benyttes vanligvis som tilsetningsstoff i diesel for å redusere nivåene av partikler, karbonmonoksid og hydrokarboner fra dieseldrevne biler. Biodiesel blir produsert fra oljer eller fett ved hjelp av transesterifisering og er det mest vanlige biobrenselet i Europa.

I 2010 var verdens biodrivstoffproduksjon på 105 milliarder liter, som var en økning på 17 % fra 2009.<ref name=Biofuels2010>{{cite web|url=http://www.worldwatch.org/biofuels-make-comeback-despite-tough-economy|title=Biofuels Make a Comeback Despite Tough Economy|publisher=[[Worldwatch Institute]]|date=31. august 2011|accessdate=25. september 2014|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120530232916/http://www.worldwatch.org/biofuels-make-comeback-despite-tough-economy|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.worldwatch.org/biofuels-make-comeback-despite-tough-economy |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2012-05-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120530232916/http://www.worldwatch.org/biofuels-make-comeback-despite-tough-economy |url-status=yes }}</ref> Den globale produksjon av etanoldrivstoff nådde 86 milliarder liter i 2010, med USA og Brasil som verdens fremste produsenter som til sammen stod for 90 % av verdensproduksjonen. Verdens største biodieselprodusent er EU, som sto for 53 % av all produksjon av biodiesel i 2010.<ref name=Biofuels2010/> IEA har et mål for at biodrivstoff skal stå for mer enn én fjerdedel av verdens etterspørsel etter drivstoff for veitransport innen 2050. Dette for å redusere avhengigheten av olje og kull.<ref>{{cite web | url=http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/biofuels_roadmap.pdf | year=2011 | title=Technology Roadmap, Biofuels for Transport | access-date=2014-09-27 | archive-date=2014-07-22 | archive-url=https://web.archive.org/web/20140722231200/http://www.iea.org/publications/freepublications/publication/biofuels_roadmap.pdf | url-status=yes }}</ref> En kritikk av biodrivstoff er at landbruksareal et knapphetsgode og at denne produksjonen går på bekostning av verdens matproduksjon.

=== Geotermisk energi=== 
[[Fil:NesjavellirPowerPlant edit2.jpg|mini| Damp stiger opp fra [[Nesjavellir kraftverk]] på Island. {{byline|Gretar Ívarsson}}]]

{{utdypende artikkel|Geotermisk energi}}
Geotermisk energi eller jordvarmeenergi er varmeenergi som blir dannet og akkumulert i jordens indre. Geotermisk energi fra [[jordskorpen]] stammer fra den opprinnelige dannelsen av planeten (20 %) og fra pågående radioaktive prosesser i mineraler (80 %).<ref name=ucsusa>{{Kilde www | tittel =How Geothermal Energy Works 
 |url =http://www.ucsusa.org/clean_energy/our-energy-choices/renewable-energy/how-geothermal-energy-works.html | besøksdato =20. september 2014 | utgiver =Union of Concerned Scientists | dato =16. desember 2014|arkiv_url = }}</ref> Den geotermisk gradienten, som er forskjellen i temperatur mellom [[jordens kjerne]] og overflaten, driver en kontinuerlig strøm av varmeenergi mot overflaten.

Temperaturer på grensen mellom kjernen og [[mantelen]] kan nå over 4000&nbsp;°C.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=Lay, T., Hernlund, J., & Buffett, B. A. | tittel= Core–mantle boundary heat flow.| publikasjon= Nature Geoscience | utgivelsesår= 2008 | utgave= 1 | side= 25-32| url= | isbn= }}</ref> Den høye temperaturen og trykket i jordens indre er årsaken til at en del av steinen smelter og får mantelen til å oppføre seg plastisk, noe som resulterer i at deler av mantelen strømmer oppover (oppdrift) siden den er lettere enn omkringliggende stein. Disse prosessene forårsaker at stein og vann varmes opp i jordskorpen, og noen ganger oppnås en vanntemperatur på 370&nbsp;°C.<ref>{{cite web |last=Nemzer |first=J |title=Geothermal heating and cooling |url=http://www.geothermal.marin.org/ |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120112185954/http://www.geothermal.marin.org/ |archivedate=2012-01-12 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-01-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/19980111021839/http://geothermal.marin.org/ |arkivdato=1998-01-11 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.geothermal.marin.org/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=1998-01-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/19980111021839/http://geothermal.marin.org/ |url-status=yes }}</ref>

Geotermisk energi fra [[Varm kilde|varme kilder]] har vært brukt til bading siden [[paleolitikum]] og til romoppvarming siden romertiden, men geotermisk energi blir nå også brukt til kraftproduksjon. På verdensbasis var den totale installerte ytelsen på 11,4 GW for geotermisk kraftproduksjon i 24 land i 2012.<ref>{{cite web|url=http://www.bp.com/en/global/corporate/about-bp/statistical-review-of-world-energy-2013/review-by-energy-type/renewable-energy/geothermal-capacity.html |title=Geothermal capacity &#124; About BP &#124; BP Global |publisher=Bp.com |accessdate=2013-10-05}}</ref> Ytterligere er 28 GW fra direkte jordvarme installert for fjernvarme, romoppvarming, spa, industrielle prosesser, avsalting og landbruksformål per 2010.<ref name="IPCC">Fridleifsson, Ingvar B.; Bertani, Ruggero; Huenges, Ernst; Lund, John W.; Ragnarsson, Arni; Rybach, Ladislaus (2008-02-11), O. Hohmeyer and T. Trittin, ed., The possible role and contribution of geothermal energy to the mitigation of climate change (pdf), IPCC Scoping Meeting on Renewable Energy Sources, Luebeck, Germany, pp. 59–80, retrieved 2009-04-06</ref>

Geotermisk kraft er kostnadseffektiv, pålitelig, bærekraftig og miljøvennlig,<ref>{{Kilde bok | forfatter=Glassley, William E. | utgivelsesår=2010 | artikkel= | tittel=Geothermal Energy: Renewable Energy and the Environment | forlag=CRC Press | side= | isbn=9781420075700 | url=http://www.crcpress.com/product/isbn/9781420075700 | url-status=død | arkivurl=https://web.archive.org/web/20141109161846/http://www.crcpress.com/product/isbn/9781420075700 | arkivdato=2014-11-09 }}</ref> men har historisk sett vært begrenset til utnyttelse i områdene i nærheten av [[Platetektonikk|tektoniske plategrenser]]. Nyere teknologiske fremskritt har dramatisk utvidet mulighetene og størrelsen for kostnadseffektiv ressursutnyttelse. Spesielt til formål som boligvarme har det skjedd mye de siste årene, noe som har gitt et potensial for utbredt utnyttelse. Geotermiske brønner har fått stor utbredelse og bruker en [[varmepumpe]] for å utnytte varmeenergien som finnes noen hundre meter ned i bakken. Disse forårsaker en del utslipp av drivhusgasser som er fanget dypt i jorden, men disse utslippene er mye lavere per energienhet enn de som kommer fra en tilsvarende energimengde av fossilt brensel.

Jordas geotermiske ressurser er teoretisk mer enn tilstrekkelig for å forsyne menneskehetens energibehov, men bare en svært liten andel kan bli lønnsomt utnyttet. Boring og leting etter dyptliggende ressurser er svært kostbart. Prognoser for fremtiden for geotermisk kraftproduksjon avhenger av forutsetninger for teknologi, energipriser, subsidier, og renter. Pilotprogrammer som «EWEBs customer opt in Green Power Program»<ref>{{cite web |url=http://www.eweb.org/greenpower |title=EWEB Greenpower |publisher=EWEB |accessdate=20. september 2014 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20141015040912/http://www.eweb.org/greenpower |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.eweb.org/greenpower |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-09-27 |arkiv-dato=2014-10-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141015040912/http://www.eweb.org/greenpower |url-status=unfit }}</ref> viser at kundene ville være villig til å betale litt mer for en fornybar energikilde som jordvarme. Som et resultat av statlig assistert forskning og bransjeerfaring, har kostnadene for å generere geotermisk kraft blitt redusert med 25 % i løpet av de siste to tiårene.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Helen Cothran | utgivelsesår= 2002 | artikkel= | tittel=Energy Alternatives: Opposing Viewpoints | forlag= Greenhaven Press  | side= | isbn= 0737709049  | url= }}</ref>

Kraftproduksjon fra geotermiske kilder i stor skala går ut på å pumpe vann med stort trykk ned i et borehull langt ned i jordskorpen. I et borehull parallelt og noe lengre unna kan damp tas opp og brukes til å drive en dampturbin som igjen driver en generator. Energipotensialet er stort om borehullene kan komme ned på 6,5&nbsp;km dyp, men enda dypere vil være ønskelig og kunne by på enda større energimengder.<ref>{{cite web|last=Levitan |first=Dave |url=http://spectrum.ieee.org/green-tech/geothermal-and-tidal/geothermal-energys-promise-and-problems |title=Geothermal Energy’s Promise and Problems |publisher=IEEE Spectrum |data=8. november 2011 | accessdate=23. september 2014}}</ref>

=== 100 % fornybar energi ===
Ønsket om ''100 % fornybar energi'' i forbindelse med elektrisitetsproduksjon, transport eller total primær energitilførsel har vært motivert av global oppvarming, økologiske og økonomiske utfordringer. Kommersialisering av fornybar energi har vokst mye raskere enn noen kunne forventet.<ref name=pg11>{{cite web |url=http://www.renewableenergyworld.com/rea/news/article/2013/04/100-percent-renewable-vision-building?amp;buffer_share=fdc06 |title=100 Percent Renewable Vision Building |author=Paul Gipe |date=4. april 2013 |work=Renewable Energy World |access-date=2014-09-27 |archive-date=2014-10-06 |archive-url=https://web.archive.org/web/20141006104925/http://www.renewableenergyworld.com/rea/news/article/2013/04/100-percent-renewable-vision-building?amp;buffer_share=fdc06 |url-status=yes }}</ref> FNs klimapanel har sagt at det er noen grunnleggende teknologiske grenser for å kunne integrere en portefølje av fornybare energiteknologier for å møte verdens totale energibehov.<ref name="IPCC 2011 17">{{cite web|url=http://srren.ipcc-wg3.de/report/IPCC_SRREN_SPM.pdf |title=Special Report on Renewable Energy Sources and Climate Change Mitigation |author=IPCC |year=2011 |work=Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA |page=17 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140111081913/http://srren.ipcc-wg3.de/report/IPCC_SRREN_SPM.pdf |archivedate=2014-01-11 }}</ref> På nasjonalt nivå er det minst 30 nasjoner rundt om i verden der fornybar energi allerede bidrar med mer enn 20 % av energiforsyningen. Professorene S. Pacala og [[Robert H. Socolow]] har utviklet en rekke «stabiliseringskiler» som kan tillate menneskeheten å opprettholde livskvalitet og samtidig unngå katastrofale klimaendringer. De samlede fornybare energikildene utgjør det største antallet av deres «kiler».<ref name=Pacala>{{cite web |url=http://www.princeton.edu/mae/people/faculty/socolow/Science-2004-SW-1100103-PAPER-AND-SOM.pdf|title= Stabilization Wedges: Solving the Climate Problem for the Next 50 Years with Current Technologies |author=S. Pacala and R. Socolow |year=2004|pages=968–972.|publisher=Science Vol. 305}}</ref>

[[Mark Z. Jacobson]] sier at et mål om at all ny energiproduksjon skal skje med vindkraft, solenergi og vannkraft i 2030, er gjennomførbart og at eksisterende kilder for energiforsyning kan erstattes innen 2050. Barrierer for å implementere fornybar energikilder er «først og fremst sosiale og politiske, ikke teknologiske eller økonomiske». Jacobson sier at energikostnadene med vindkraft, solenergi, vannkraft bør være lik dagens energikostnader.<ref name=enpol2011>{{cite web |url=http://www.stanford.edu/group/efmh/jacobson/Articles/I/DJEnPolicyPt2.pdf |title=Providing all global energy with wind, water, and solar power, Part II: Reliability, system and transmission costs, and policies |author=Mark A. Delucchi and Mark Z. Jacobson |year=2011| volume= 39 |work=Energy Policy |pages=1170–1190 |publisher=Elsevier Ltd }}</ref>

Tilsvarende har det uavhengige National Research Council i USA bemerket at «tilstrekkelige nasjonale fornybare ressurser eksisterer for å tillate fornybare energikilder å spille en betydelig rolle i fremtidig kraftproduksjon og dermed bidra til å utfordre problemene knyttet til klimaendringer, energisikkerhet, og opptrappingen av energikostnader [...] Fornybar energi er et attraktivt alternativ fordi fornybare ressurser er tilgjengelig i USA, om dette gjøres kollektivt kan disse kildene levere betydelig større mengder elektrisitet enn det totale nåværende eller estimerte fremtidige innenlandske etterspørselen.»<ref name=NRC>{{cite web |url=http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12619|title=Electricity from Renewable Resources: Status, Prospects, and Impediments  |author=National Research Council| year=2010|pages=4|publisher=National Academies of Science}}</ref>

Kritikere av målet om 100 % fornybar energi er [[Vaclav Smil]] og [[James Hansen]]. Smil og Hansen er bekymret for den variable tilgangen av solenergi og vindkraft, men mange andre forskere og ingeniører har analysert denne ulempen og mener at kraftsystemene kan takle dette.<ref name=lovi12>{{cite web |url=http://www.foreignaffairs.com/articles/137246/amory-b-lovins/a-farewell-to-fossil-fuels |title=A Farewell to Fossil Fuels |author=Amory Lovins |date=mars–april 2012 |work=Foreign Affairs }}</ref>