Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

===Olje- og gassproduksjon===
{{se også|Olje- og gassfelt på norsk kontinentalsokkel}}
[[Fil:Samlet produksjon av olje og gass i Norge.png|mini|Samlet produksjon av olje og gass  fra norsk sokkel. Utviklingen er at oljeproduksjonen går ned, mens gass øker. {{small|Kilde: Statistisk sentralbyrå www.ssb.no}}]]

Toppen av oljeproduksjon på norsk sokkel ble passert i 2004, med 264,4 millioner [[Standardkubikkmeter|Sm<sup>3</sup>]] (o.e.). Etter dette har produksjonen falt.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.norskpetroleum.no/fakta/historisk-produksjon/ | tittel= Historisk produksjon| besøksdato= 4. januar 2022 | utgiver= norskpetroleum.no | arkiv_url= | dato = 20. oktober 2021}}</ref> I 2020 var det 90 felt i drift, og siden oppstarten i 1971 har det totalt vært 115 felt i produksjon på norsk sokkel. Av dagens felter befinner 67 seg i Nordsjøen, 21 i Norskehavet og 2 i Barentshavet. Ved årsskiftet til 2021 var ni felter under utbygging. Ekofiskfeltet er det største oljefeltet av de som startet produksjonen i 1971.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.norskpetroleum.no/fakta/felt/ | tittel= Felt | besøksdato= 4. januar 2022 | utgiver= norskpetroleum.no | arkiv_url= | dato = }}</ref>

I 2010 var produksjonen av gass større enn oljeproduksjonen, og denne trenden har fortsatt.<ref name="Produksjonsprognoser"/> Når det gjelder gassfelt er de største [[Trollfeltet]], [[Ormen Lange-feltet]], [[Åsgardfeltet]], [[Snøhvitfeltet]] og Ekofiskfeltet. Fra de norske feltene i Nordsjøen går det i dag rørledninger for transport av gass til Skottland, England, Tyskland, Nederland og Frankrike, men noe av gassen føres også i land på [[Kårstø]]. En del av produktene går med tankskip.

Gassproduksjonen startet først i 1977 og har stadig økt frem til 2020, selv om den har gått litt ned i noen år. I 2020 var gassproduksjonen på 110 milliarder Sm<sup>3</sup> o.e.<ref name="Produksjonsprognoser"/> Troll er det feltet på norsk sokkel med størst gassproduksjon, og alene forsyner det Europa med rundt 8 % av det totale gassforbruket. Trollfeltet forventes å levere olje og gass frem til 2050.<ref>{{Kilde www | forfatter= Torgersen, Hilde | url= https://www.nrk.no/rogaland/trollfeltet-skal-levere-gass-til-2050-1.14329706 | tittel= Trollfeltet skal levere gass til 2050 | besøksdato= 5. januar 2022  | utgiver= nrk.no | arkiv_url= | dato = 7. desember 2018 }}</ref> Det inneholder omtrent 40 % av gassreservene på kontinentalsokkelen, og er samtidig blant de største oljefeltene.<ref>{{Kilde www | forfatter=  | url= https://www.equinor.com/no/what-we-do/norwegian-continental-shelf-platforms/troll.html | tittel= Trollfeltet og plattformene Troll A, B og C | besøksdato= 5. januar 2022 | utgiver= equinor | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20220105175835/https://www.equinor.com/no/what-we-do/norwegian-continental-shelf-platforms/troll.html | dato= 2022 | arkiv-dato= 2022-01-05 | url-status= yes }}</ref>

I 2010 gjorde [[Lundin Norway]] og Statoil et stort sammenhengende oljefunn på [[Utsirahøyden]] i Nordsjøen. Dette feltet er et av de største funnene siden midten av 1980-årene og var blant de største funnene i verden i 2010/2011. Det ble kalt [[Johan Sverdrup-feltet]] og var i 2011 anslått til å ha en størrelse på 900 til 1500 millioner fat, oppjustert i 2020 til 2,7 milliarder. Feltet begynte å produsere i oktober 2019, og investeringen ble nedbetalt i løpet av 15 måneder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/sverdrup-feltet-til-83-milliarder-nedbetalt-etter-16-maneders-drift/506682|tittel=Sverdrup-feltet til 83 milliarder nedbetalt etter 16 måneders drift|besøksdato=8. januar 2022|forfattere=Ina Andersen|dato=11. februar 2021|forlag=Teknisk Ukeblad|sitat=Det største oljefunnet i nyere norsk historie fortsetter å være en pengemaskin og allerede denne uken er det nedbetalt, etter 16 måneders drift. Johan Sverdrup-feltet startet produksjonen i oktober 2019.}}</ref> Potensialet for å øke den totale norske oljeproduksjonen er anslått til 37 % i 2020.

Olje- og gassvirksomheten representerte en eksportverdi på 326 milliarder i 2020, noe som var en nedgang på nesten 28,5 % fra 2019. Denne eksporten stod for 42,3 % av Norges totale eksportinntekter.<ref name="Fakta"/> Et viktig prinsipp for norsk petroleumsforvaltning, er størst mulige verdiskapning for samfunnet, og at inntektene skal komme staten og hele landet til gode. Fellesskapet har eiendomsretten til disse ressursene, derfor tar staten en stor andel av verdiene ved skattlegging, samt via Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). I 2021 var skattene staten tok inn 51,6 milliarder kr, miljø- og arealavgift var 7,3 milliarder kr, netto kontantstrøm fra SDØE 116,5 milliarder kr og utbytte fra Equuinor var 8,7 milliarder kr. Dermed ble total netto kontantstrøm 184,1 milliarder. For 2022 forventes en økning av inntektene og at petroleumsvirksomheten vil utgjøre 20 % av statens inntekter.<ref name="inntekter"/>

I 2019 var det 68&nbsp;300 personer direkte sysselsatt i oljebransjen, altså at de arbeider på installasjoner på sokkelen eller bygger slike. Videre var 158&nbsp;400 var tilknyttet oljebransjen, altså i leverandørindustri som leverer varer og tjenester. av de direkte ansatte i sektoren var det rundt 4 % som pendlet fra utlandet. Mange virksomheter  leverer varer og tjenester er ikke med i statistikken, for eksempel tjenester innenfor seismiske undersøkelser, matforsyning, transport og produksjon av forskjellig utstyr. Det er rundt 15&nbsp;000 færre sysselsatte i utgangen av 2020 enn i toppåret 2014. Et kraftig fall i oljeprisen og reduksjon av investeringer førte de at mange forlot virksomheten i 2015 og 2016.<ref>{{Kilde www | forfatter= Køber, Tonje | url= https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/over-150-000-jobber-i-oljebransjen | tittel= Over 150 000 jobber i oljebransjen | besøksdato= 5. januar 2022 | utgiver= Statistisk sentralbyrå | arkiv_url= | dato = 20. september 2021 | format= }}</ref>

<gallery mode="packed" caption="Glimt fra petroleumsindustrien:">
Drill bit for oil exploration from Halliburton.jpg | Borekrone for leteboring.
Statfjord A.JPG | [[Statfjordfeltet|Statfjord A]].
Oil platform Norway new.jpg | Stag til plattform under bygging i 1980-årene.
Work on the drill floor at the semi-submersible rig Polar Pioneer.jpg | Arbeid på boredekket på «Polar Pioner».
Young man at work in the North Sea.jpg | Kranoperatør på oljeplattform.
Test of equipment for oil spill preparedness in the North Sea.jpg | Test av oljeoppsamlingsutstyr.
Ormen Lange Nyhamna.jpg | Nyhamna gassterminal i Møre og Romsdal.
</gallery>