Redigerer Emma Goldman (avsnitt)

=== Den spanske borgerkrigen ===
I juli 1936 brøt [[den spanske borgerkrig]]en ut etter et forsøk på [[statskupp]] fra deler av den spanske hæren mot regjeringen i [[Den andre spanske republikken]]. Samtidig begynte de spanske anarkistene, som kjempet mot de nasjonalistiske styrkene, en anarkistisk revolusjon. Goldman ble invitert til [[Barcelona]] og på et øyeblikk, som hun skrev til niesen sin, «den knusende vekten som trykket ned på hjertet mitt siden Sashas død forlot meg som ved magi».<ref> Drinnon (1961), s. 301–302.</ref> Hun ble ønsket velkommen av organisasjonene [[Confederación Nacional del Trabajo]] (CNT), den [[anarkosyndikalisme|anarko-syndikalistiske]] [[fagforening]]en og [[Federación Anarquista Ibérica]] (FAI), den iberiske anarkistiske føderasjon, og levde for første gang i livet i et samfunn drevet av og for anarkister, i henhold til sanne anarkistiske prinsipper. «I hele mitt liv», skrev hun senere, «har jeg ikke møtt en slik varm gjestfrihet, kameratskap og solidaritet.»<ref>Sitert i Wexler (1989), s. 232.</ref> tter å ha turnert en rekke kollektiver i provinsen [[Huesca (provins)|Huesca]], sa hun til en gruppe arbeidere: «Din revolusjonen vil ødelegge for alltid [forestillingen] om at anarkisme står for kaos.»<ref>Sitert i Drinnon (1961), s. 303.</ref> Hun begynte å redigere den ukentlige, engelskspråklige ''CNT-FAI Information Bulletin'' og svarte på engelskspråklig post.<ref>Wexler (1989), s. 205.</ref>

[[Fil:CNT FAI flag.svg|thumb|Goldman redigerte den engelskspråklige ''Bulletin'' for de [[Anarkosyndikalisme|anarkosyndikalistiske]] organisasjonene [[Confederación Nacional del Trabajo]] (CNT) og [[Federación Anarquista Ibérica]] (FAI) under den [[spanske borgerkrig]]en.]]

Goldman begynte å bekymre seg for framtiden til Spanias anarkisme da CNT-FAI ble med i en koalisjonsregjering i 1937 – mot det anarkistiske kjerneprinsippet om å avstå fra statlige strukturer – og, mer foruroligende, ga gjentatte innrømmelser til kommunistiske styrker i navnet på å forene seg mot [[fascisme]]. I november 1936 skrev hun at samarbeid med kommunister i Spania var «en fornektelse av våre kamerater i [[Stalin]]s [[Gulag|konsentrasjonsleirer]]».<ref>Sitert i Wexler (1989), s. 209.</ref> [[Sovjetunionen]] nektet i mellomtiden å sende våpen til anarkistiske styrker, og desinformasjonskampanjer ble ført mot anarkistene over hele Europa og USA. Hennes tro på bevegelsen var urokkelig, Goldman reiste tilbake til London som en offisiell representant for CNT-FAI.<ref> Wexler (1989), s. 209–210.</ref>

Goldman holdt foredrag og ga intervjuer og støttet entusiastisk de spanske anarkosyndikalistene. Hun skrev regelmessig for ''Spain and the World'', en avis som utkom hver fjortende dag med fokus på borgerkrigen. I mai 1937 angrep kommunistledede styrker anarkistiske befestninger og brøt opp agrariske kollektiver. Aviser i England og andre steder aksepterte tidslinjen for hendelser som ble tilbudt av Den andre spanske republikk til pålydende. Den britiske journalisten [[George Orwell]], som var til stede for aksjonen, skrev: «De beretningene om Barcelona-opptøyene i mai ... overvant alt jeg noensinne har sett av løgn.»<ref>Sitert i Wexler (1989), s. 216.</ref>

Goldman kom tilbake til Spania i september, men CNT-FAI framsto for henne som mennesker «i et brennende hus». Enda verre, anarkister og andre radikale rundt om i verden nektet å støtte deres sak.<ref> Wexler (1989), s. 222.</ref> De nasjonalistiske styrkene erklærte seier i Spania rett før hun reiste tilbake til London. Frustrert over Englands kuende atmosfære – som hun kalte rasende «mer fascistisk enn fascistene»<ref>Sitert i Wexler (1989), s. 226.</ref> – reiste hun tilbake til Canada i 1939. Hennes tjeneste for den anarkistiske saken i Spania ble ikke glemt. På hennes syttiårsdag sendte den tidligere generalsekretæren for CNT, [[Mariano R. Vázquez]], en melding til henne fra Paris, og berømmet henne for hennes bidrag og utpekte henne som «vår åndelige mor». Hun kalte det «den vakreste hyllesten jeg noen gang har mottatt».<ref>Begge sitert i Wexler (1989), s. 232.</ref>