Redigerer Elektrisk motor (avsnitt)

==== Oppbygging av stator og polene ====
I tillegg til rotoren består likestrømsmotorene av de hoveddelene som er nevnt innledningsvis, det vil si statoren med feltviklinger som setter opp det magnetiske feltet og akslingen som overfører rotorens bevegelse til arbeidsmaskinen. Feltviklingene er anbrakt på en kjerne av stål som vender ut mot rotoren i senter av statoren, disse kalles polene. Statoren kan bestå av laminerte blikkplater av såkalt ''bløtt stål'' på samme måte som rotoren, selv om ikke dette alltid er tilfelle.<ref>[[#REM|Svein Bua m.fl.: ''Roterende elektriske maskiner'' side 222-223.]]</ref> Stålplatene er i tillegg elektrisk isolert fra hverandre. Dette på grunn av at det tidsvarierende magnetisk felt som går gjennom disse vil føre til virvelstrømer. Det vil si at det induseres sirkulerende strømmer inne i stålet, som igjen fører til varmetap og redusert virkningsgrad.<ref>[[#DNTO|A. E. Fitzgerald: ''Electric machinery'' side 148.]]</ref>

[[Fil:Stator eines Universalmotor.JPG|thumb|Statoren med polene i en liten universalmotor.]]

Rundt polene er det viklet kobberledere med elektrisk isolasjon. Disse er elektromagneter med vekselsvis nordpol og sørpol langs statorens periferi. Som bildet til høyre viser er polene formet som buer, slik at åpningen mellom polene og rotor skal bli så lite som mulig.

Åpningen mellom rotoren og statoren kalles luftgapet, og den magnetiske fluksen som går gjennom dette kalles luftgapsfluksen. Det er denne delen av fluksen som utfører nyttig arbeid. En annen og mindre del av fluksen finner andre veier og kalles ''lekkfluks''.<ref>[[#REM|Svein Bua m.fl.: ''Roterende elektriske maskiner'' side 14.]]</ref> Ofte lages luftgapet så lite som mulig, men flere overveielser må gjøres, for eksempel for ventilasjon og faren for at rotoren kan komme i berøring med statoren.

For øvrig vil antallet poler avhenge av maskinens effekt, omdreiningstall og rotordiameter. Det ligger erfaringsbaserte data bak valg av antall poler. Om poltallet er lite betyr det en stor motor rent fysisk. Antallet poler kan heller ikke bli for stort, 12 poler er gjerne et maksimum.<ref>[[#REM|Svein Bua m.fl.: ''Roterende elektriske maskiner'' side 224-225.]]</ref>

Det magnetiske feltet fra polene i statoren kalles for ''hovedfluksen''. Fordi det går strøm i rotoren vil det også her oppstå magnetiske felter, kalt ''ankerfluksen''. Et spesielt fenomen er at de magnetiske flukslinjene fra hovedfeltet går tvers gjennom rotoren, altså fra nordpol til sydpol. Derimot har flukslinjene fra ankeret retning på tvers av hovedfluksen. Med økende belastning vil det resulterende magnetfeltet endres og bli asymmetrisk. Dette kalles ''ankerreaksjon''. En konsekvens er økende spenning mellom segmentene under børstene, dette fører til små lysbuer som kan være skadelige. Flere tiltak gjøres for å bøte på dette problemet.<ref>[[#REM|Svein Bua m.fl.: ''Roterende elektriske maskiner'' side 248-251.]]</ref> To vanlige tiltak er ''vendepoler''<ref>[[#REM|Svein Bua m.fl.: ''Roterende elektriske maskiner'' side 254.]]</ref>, også kalt ''kommuteringspoler'', som er egne poler som settes opp mellom hovedpolene. Disse skal sette opp et magnetisk felt som skal gi en motindusert spenning i viklingene tilknyttet segmentene under børstene, dermed motvirkes spenning mellom segmentene. En annen konsekvens av ankerreaksjon er svekket hovedfelt. Egne viklinger i ''polskoene'' kalt ''kompensasjonsviklinger'' settes inn i utfreste spor i polskoene for å motvirke dette.<ref name="EMS289">[[#EMS|F. Moeller og P. Vaske : ''Elektriske maskiner og omformere'' side 289.]]</ref>

;Forskjellige komponenter i likestrømsmaskiner
<gallery>
Fil:Komutator silnika elektrycznego prądu stałego.jpg|Kommutatoren til en likestrømsmotor. Legg merke til fjærene som trykker børstene ned.
Fil:Armature under revision.JPG|Viklingene er enda ikke på plass i denne rotoren til en likestrømsmaskin.
Fil:Fotothek df n-19 0000034 Elektromaschinenbauer.jpg|Påføring av isolasjon på rotoren til en likestrømsmaskin. Dresden, Øst-Tyskland, 1978.{{Byline|Eugen Nosko}}
Fil:Fotothek df n-19 0000036 Elektromaschinenbauer.jpg|Statoren til en større likestrømsmaskin under bygging. Dresden, Øst-Tyskland, 1978.{{Byline|Eugen Nosko}}
Fil:RAW Dessau, Fahrmotor (1).JPG|Rotorer for banemotorer.
File:DC motor starting rheostat.PNG|Startmotstand for en likestrømsmotor.
</gallery>